– Tilvenningen bør gjøres ut fra barnets individuelle behov

Snart skal mange små ha sine første dager i barnehagen. Overgangen fra hjem til barnehage kan være stor, så hva skal til for å gi barnet en god barnehagestart?

At tilvenningen gjøres ut fra barnets individuelle behov. Det mener styrer Elin G. Skjulestad i Soria Moria Barnehage avd. Longum – en del av Læringsverkstedet.

– Hos oss skal tilvenningen gjøres ut fra individuelle behov og hvordan hvert enkelt barn takler tilvenningen. Vi ber foreldrene se an hvordan det går med barnet, og anbefaler dem å skaffe seg litt ekstra tid og rom de ukene når barnet begynner i barnehagen, sier Skjulestad.

Barnehagen har som minstekrav at foreldrene skal være i barnehagen de fire første dagene, men ser gjerne at foreldrene blir en god del lenger dersom barnet har behov for det.

– Noen barn trenger mindre enn fire dager og noen trenger mer, men det er viktig at vi ser hvert enkelt barn ut fra dette minstekravet og ikke lager noen rigide regler som skal gjelde alle, for vi er alle forskjellige og har forskjellige behov, sier styreren.

Oppstartsamtale

I barnehagen på Longum starter prosessen med å gi både barn og foreldre en god barnehagestart i april-mai.

– Vi sender først ut et brev til foreldrene der vi inviterer dem til en oppstartsamtale i barnehagen. Da kan foreldrene også ha med seg barnet sitt, forteller Skjulestad.

Disse samtalene foregår i mai-juni og handler om at barnehagen skal bli kjent med hvordan foreldrene har opplevd det første året med barnet.

– Vi snakker også om hva barnet trenger. Hva slags søvnrytme barnet har hatt. Om det er noen leker barnet er spesielt interessert i, og om hvilke forventninger begge parter har til hverandre. Foreldrene er som regel veldig fornøyde med å få en slik samtale før sommerferien, for da vet de litt mer om hva de går til når august kommer, sier Skjulestad.

Alle de nye barna får en tilknyttingsperson den første tiden, og det tilstrebes at foreldre og barn får møte barnets tilknytningsperson i løpet av oppstartsamtalen, slik at familien vet hvem som møter dem når de kommer til barnehagen den første dagen.

– Vi synes det er viktig at barnet begynner i det små og blir kjent med noen voksne av gangen, sier Skjulestad.

Første barn i barnehagen

Denne høsten får barnehagen som rommer 48 barn, 14 nye barn. Et av dem er Lykke Kristine Dahle Lillevåje på snart ett år. Førstegangsforeldrene Gunnar Lillevåje og Trude Cecilie Dahle hadde god kjennskap til barnehagen før de søkte og føler seg trygge på at datteren kommer til å få det bra der.

– Jeg kjenner noen som har gått her og vet hvor fornøyde både barna og foreldrene har vært. Det er en stor trygghet, forteller mamma Trude, mens lille Lykke krabber rundt på gulvet i barnehagen hun snart skal begynne i.

– Vi valgte denne barnehagen mye på grunn av at det er en mindre barnehage. Jeg har selv jobbet i en liten barnehage og følte det var en trygghet for ungene, og de voksne visste hvem alle barna var, sier pappa Gunnar som tidlig var sikker på at han ville at datteren skulle gå i nettopp denne barnehagen.

– Viktig med god kommunikasjon

De to småbarnsforeldrene er veldig fornøyde med oppstartsamtalen de hadde med barnehagen i mai.

– Møtet handlet mer om hvordan de skulle rette seg etter barnet vårt, enn om at de ansatte i barnehagen fortalte om hvordan ting fungerte og hva de forventet av foreldrene. De var opptatt av hva hun likte å spise, om det var noe spesielt hun lekte med og likte å gjøre. Vi fikk virkelig en følelse av at de var veldig interessert i barnets ve og vel, sier pappa Gunnar.

– Hvilke forventninger har dere til barnehagen?

– Jeg forventer at de kommer med tilbakemeldinger, både positive og negative. Vi som foreldre har selvsagt et ansvar i forhold til klær, solkrem og lignende, men det er greit å få litt tilbakemeldinger, sier småbarnsfaren.

At både de og datteren fikk mulighet til å bli litt kjent med barnehagens lokaler og ikke minst bli kjent med datterens tilknyttingsperson under oppstartsamtalen, har også gitt foreldrene en ekstra trygghet før barnehagestart.

– Det er godt at datteren vår har en hun kan føle seg trygg på, sier mamma Trude om at datteren får en tilknytningsperson den første tiden i barnehagen.

• LES OGSÅ: – Tilknytning tar mer enn tre dager
• LES OGSÅ: Det første året i barnehagen

Holder fast ved rutiner

Når barna begynner i barnehagen på Longum er de ansatte opptatt av å holde fast ved flest mulig av rutinene barna er vant med hjemmefra, forteller styrer Elin G. Skjulestad.

– Dette er jo en overgangssituasjon for barnet uansett, men vi skal prøve å gjøre den så lett som mulig ved å beholde mest mulig av rutinene barnet allerede har. Mange foreldre ønsker for eksempel å være med på å legge barnet i barnehagen, slik at når barnet legger seg i barnehagens vogn for første gang er mamma eller pappa der, sier styreren.

– Så kan det godt hende at mamma eller pappa går hjem eller er i nærheten så vi har mulighet til å ringe dem når barnet våkner. Da kommer foreldrene ganske umiddelbart slik at barnet hele tiden får opplevelsen av at mamma og pappa går og kommer tilbake. Det gjør at barnet blir tryggere og tryggere i den settingen, legger hun til.

Viktig å si ha det

Styreren er veldig nøye med å understreke overfor foreldrene at de alltid må si ha det til barnet før de går.

– Enkelte foreldre synes det er lettere å snike seg ut fordi de ser at barnet har det bra og fordi de ikke orker å kjenne på barnets gråt. Men hvis de sniker seg ut og barnet plutselig oppdager at mamma eller pappa har gått, vil det bli veldig utrygt for dem. Da vil tiden i barnehagen fremover gå ut på å hele tiden kikke seg over skulderen for å se om foreldrene er der. Når man sier ha det skaper det trygghet for da vet barnet at når mamma og pappa kommer med meg i barnehagen vil de være der til de sier at de skal gå, da sier de ha det, og så kommer de tilbake igjen, sier Skjulestad.

– Selv om barnet blir lei seg og gråter er det likevel tryggere å ha de rammene å forholde seg til enn at man ikke skal vite når dette skjer.

Ofte er det like vondt for foreldrene å gå fra barnet som det er for barnet, og mange foreldre kan trenge hjelp til å fordøye disse følelsene.

– Det å trygge foreldrene er like viktig som å trygge barna, for det er gjerne de trygge foreldrene som får de tryggeste barna først, sier Skjulestad.

Samtidig er det viktig å la barn få lov til å gråte og være lei seg når foreldrene går.

– Vi begynner ikke umiddelbart å avlede dem og skifte fokus over på andre ting. Vi trøster dem og setter ord på at mamma eller pappa gikk, at det er leit og at vi skjønner at de er lei seg. Når vi har trøstet en stund kan vi skifte fokus, men i starten er det viktigst at barna får trøst, sier hun.

Små grupper

Siden barnehagen skal ta imot mange nye barn denne høsten blir barna delt i to grupper slik at det blir to innkjøringsperioder, en på formiddagen og en på ettermiddagen.

– Dette er for å skape tid, rom og ro rundt tilvenningsprosessen. Da kan det ikke være så mange foreldre og barn på samme sted, sier Skjulestad.

– Vi deler oss ofte opp i små grupper hvor maks tre til fire barn er sammen om gangen og får muligheten til å hilse på hverandre og bli kjent med hverandre. Dette gjør det også mye mer oversiktlig og mindre overveldende for de barna som ikke er nye, sier styreren.

Dersom tilvenningen tar lang tid og barnet strever veldig, hender det at barnehagen tar en ekstra samtale med foreldrene eller har ekstra hyppige møter med mor og far. Personalet bruker også trygghetssirkelen, et verktøy som, ifølge styreren, kommer særlig godt med når et barn sliter med tilvenningen.

– Den gjør det litt lettere å forstå om barna er underregulert eller overregulert og hvor mye de voksne skal være til stede. Noen barn trenger at vi er til stede mye hyppigere enn andre og det kan gjøre at et barn strever lenge i en tilknyttingsperiode fordi det kanskje ikke har fått den voksenkontakten så hyppig som det egentlig har hatt behov for. Vi har ansatte som har jobbet med de minste i mange år og som har mye erfaring med de minste. Det gjør at de er godt innarbeidet på hva barna trenger, sier Skjulestad.

Skjermer de minste

Barnehagen på Longum er også opptatt av å skjerme de minste barna i løpet av barnehagehverdagen.

– De minste barna har sitt eget uteområde rett utenfor døren, slik at de skal få lov til å tusle rundt huset og slippe å bli løpt ned av de store barna. De får selvfølgelig være sammen med de store i løpet av dagen, men de minste er i utgangspunktet skjermet og har ro på sin gruppe. Dette er viktig gjennom hele det første året, forteller styreren.

– Vi tar det veldig steg for steg med de minste. De reiser ikke på tur ut av barnehagens område, for de har nok med å bli kjent med barnehagens område utenfor døren og bli trygge på det før vi begynner å bevege oss på utsiden av gjerdet. Det er kjempeviktig å ha gode rutiner og tydelige rammer for de minste, legger Skjulestad til.

– Blir nok noen tårer

Førstegangsforeldrene Gunnar Lillevåje og Trude Cecilie Dahle er sikre på at datteren kommer til å ha stor glede av å være sammen med de andre barna og voksne i barnehagen, men er også spente på hvordan det blir å skulle gå fra datteren.

– Det aller mest utfordrende er at vi skal være borte fra henne hele dagen. Jeg kommer nok til å ha aller størst problemer. Det blir fort noen tårer i bilen, sier mamma Trude og legger til:

– Men alt avhenger av hvordan Lykke har det den første tiden. At vi går rundt og savner henne er jo ikke det viktigste. Det viktigste er at hun har det bra.

Både mor og far har mulighet til å være i barnehagen de første to ukene og håper det vil kunne bidra til en god barnehagestart for datteren.

– Vi har muligheten til å ha en litt myk overgang og det tror jeg vil hjelpe mye, sier mammaen og ser på datteren med et ømt blikk.