– Barnehagen er en veldig viktig møteplass for hele familien

– Forskning på foreldre og barnehage har ofte rettet seg mot foreldresamarbeid og hva som preger møter mellom foreldre og barnehage. Mindre oppmerksomhet er blitt rettet mot barnehagens ringvirkninger på foreldrenes sosiale tilhørigheter, sier Eidsvåg som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Hvorfor er du interessert i denne tematikken?

– Barnehagen er en veldig viktig møteplass i lokalsamfunnet for hele familien. Det er en arena for barn, men også en arena der foreldrene treffer de som jobber i barnehagen, barnas venner og andre foreldre. Det er veldig gode muligheter for å knytte kontakt med andre familier og utvide nettverket sitt. I barnehagen møter man også personer som man kanskje ellers ikke ville ha truffet, sier forskeren.

Del av et større forskningsprosjekt

Studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning, er en del av forskningsprosjektet Politics of belonging. Dette er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland. Målet er å få mer kunnskap om hvordan man kan fremme barns inkludering og styrke deres tilhørighet i barnehage og skole.

I den norske delen av prosjektet har forskerne samarbeidet med tre ulike barnehager i deltakende aksjonsforskning.

– Denne tilnærmingen innebar at forskningen ble til i et samarbeid mellom forskere, ansatte, barn og foreldre, forteller Eidsvåg.

I løpet av Politics of belonging-prosjektet møttes barnehageansatte og forskere for å lære av hverandre. Prosjektet la opp til at man skulle belyse ulike gruppers tilhørighet til barnehagen. Hvilke grupper og tilhørigheter man gikk dypere inn i, ble bestemt i møte mellom den enkelte barnehage og forskerne.

– Barnehagens betydning som en møteplass for foreldre kom naturlig opp som et tema de ansatte var opptatt av. I en av barnehagene ble også foreldres tilhørighet tematisert på et personalmøte. Her fikk vi forskere være med, og vi diskuterte barnehagens betydning som et møtepunkt i lokalsamfunnet og hvordan barnehagen i større grad kunne være et sted hvor foreldre knyttet kontakt med hverandre og med andre i lokalsamfunnet, forteller Eidsvåg.

– Etter ønske fra barnehagen ble samme tematikk senere løftet frem på et foreldremøte. Da samtalte forskere, ansatte og foreldre om verdien av foreldrenes nettverk, for barn og for foreldrene selv. Foreldrene kunne også gi uttrykk for hva de mente var realistisk når det gjaldt å bli kjent med andre barn og deres foreldre, legger han til.

Intervjuet foreldre og ansatte

Datagrunnlaget for Eidsvågs studie består av intervjuer med utvalgte foreldre fra de tre barnehagene (der temaet var deres opplevelser av tilhørighet gjennom barnehagen), og av gruppeintervjuer med barnehageansatte like etter oppstarten (september 2018) og ved avslutningen av prosjektet (juni 2020).

Samtlige foreldre som ble intervjuet hadde et annet opprinnelsesland enn Norge. Alle hadde bodd flere år i landet og snakket norsk.

– Prosjektets overordnede tematikk var tilhørighet blant migranter som jo ofte utgjør ulike minoriteter i landet de flytter til. Når det gjelder foreldre, finnes det flere studier som peker på at barnehagen kan bli bedre på å inkludere disse gruppene. Derfor var det interessant å intervjue minoritetsforeldre.

– Når det er sagt, tror vi selvsagt at barnehagen er en viktig tilhørighetsarena for alle foreldre, sier forskeren.

– «Svake bånd» er også verdifulle

I forskningsartikkelen publisert i Nordisk barnehageforskning skriver Eidsvåg blant annet om hvordan barnehagenes foreldrearrangementer tilrettelegger for møter mellom foreldre, om hvordan foreldre knytter kontakter med andre foreldre gjennom barna sine og om betydningen av å bo i nærheten av barnehagen:

Foreldrearrangementer

– I tillegg til foreldremøter har de fleste barnehager noen tilstelninger i løpet av året hvor foreldrene blir invitert inn i barnehagen, for eksempel til FN-dag, sommeravslutning eller påskefrokost, påpeker Eidsvåg.

Foreldrene som ble intervjuet i forbindelse med studien forklarte at de satte pris på slike arrangementer:

– De fortalte at disse sammenkomstene bidro til at de fikk noen kjente fjes som de kunne slå av en prat med også i andre sammenhenger, for eksempel på kjøpesenteret, fotballtrening eller andre steder i nærmiljøet. Møtene i barnehagen førte ikke nødvendigvis til tette vennskap, men bekjentskaper. Slike «svake bånd» er også verdifulle og viktige for å skape tilhørighet. Det at man kjenner igjen ansikter og kan navnet på barna i nabolaget, har en verdi, sier Eidsvåg.

– Foreldrearrangementer er fine arenaer for å skape kontakt mellom foreldrene, og her er det nok et større potensial enn mange barnehager er klar over. Økt bevissthet om hva disse arrangementene betyr for foreldrenes tilhørighet kan gi innspill til planlegging og gjennomføring av arrangementene, sier Eidsvåg.

Videreutviklet nettverket sitt

Nesten alle foreldrene som deltok i studien så på barnehagen som den viktigste arenaen for barnets omgang med jevnaldrende. De fortalte at de aktivt forsøkte å legge til rette for at barna utviklet vennskap gjennom å invitere lekekamerater fra barnehagen med hjem og ved å delta på fritidsaktiviteter.

– Under et foreldremøte i den ene barnehagen, der vi forskere også deltok, ble foreldrerollen tematisert. Da snakket vi blant annet om viktigheten av at foreldre lærer seg navnet på andres barn og at man inviterer ulike barn med seg hjem. For det er ikke sikkert at alle barn blir invitert hjem til andre, noen blir kanskje ikke spurt. Foreldrene ble oppfordret til å være litt bevisst på dette, og på hvordan de selv kunne bidra til å skape tilhørighet, både blant barn og foreldre, forteller Eidsvåg.

I et av gruppeintervjuene som senere ble gjennomført med personalet i barnehagen fortalte de ansatte at de opplevde at foreldrene hadde videreutviklet nettverket sitt gjennom barnehagen. Dette nettverket gikk på tvers av ulike bakgrunner, og de hadde inntrykk av at foreldrene var flinke til å invitere ulike barn med hjem.

– De ansatte fortalte at foreldrene hadde blitt mer bevisst på dette gjennom foreldremøtet i regi av prosjektet, opplyser forskeren.

Ønsket at foreldrene skulle bli venner

– Hvilken betydning har det for barna at også foreldrene deres føler tilhørighet til barnehagen og nærmiljøet?

– Barn legger merke til hvem foreldrene deres kjenner av de andre foreldrene i barnehagen. Vi snakket litt om dette i intervjuene med foreldrene. De fortalte at de syntes det var viktig å vise overfor barna sine at de kunne snakke med og være sammen med de andre foreldrene. De opplevde at det også var viktig for barna at de var med på ting og ble kjent med de andre foreldrene.

– I forbindelse med Politics of belonging-prosjektet har det blitt gjennomført lignende studier i andre nordiske land og i Nederland. I de nordiske landene kom det ganske tydelig frem i datamaterialet at når to barn var venner, så ønsket de også at foreldrene deres skulle bli venner. Det har betydning for barnas relasjoner hvem foreldrene knytter kontakt med, sier Eidsvåg.

Betydningen av bosted i nærheten av barnehagen

I intervjuene fortalte flere av foreldrene om hvordan bosted nær barnehagen eller nær andre barn fra barnehagen hadde betydning for barnets og, gjennom barnet, også deres sosiale liv i nabolaget.

– Når en familie bodde i nærheten av barnehagen eller andre familier med barn i samme barnehage, var det større sjanse for at foreldrene ville føle tilhørighet til nærmiljøet sitt. Familier som bodde langt unna traff sjelden de andre barna og foreldrene annet enn i barnehagen. De gikk også glipp av muligheten til å bli kjent med folk i nabolaget gjennom barnehagen, sier forskeren.

Barna som bodde et stykke unna var ofte avhengig av at foreldrene la mer til rette for deres lek på fritiden. Terskelen for at familien kunne møte andre barn og foreldre fra barnehagen ble høyere.

Bevisstgjøring

– Hva kan vi ta med oss fra denne studien?

– Først og fremst at de ansatte bør være bevisst på barnehagens viktige funksjon i nærmiljøet – som et sted der tilhørighet kan skapes, ikke bare for barn, men også for foreldre og hele familien. Og at det er lurt å også bevisstgjøre foreldrene på det potensialet barnehagen har som en arena for å skape tilhørighet og bygge nettverk, sier Eidsvåg.

– I tillegg peker studien på at barnehager som ligger nært der hvor folk bor bidrar til å skape tilhørighet til lokalsamfunnet. Dette er viktig kunnskap for politikere som planlegger hvor barnehager skal plasseres og hvilke områder barnehagene skal dekke. Barnehagen er en utrolig flott møteplass for innbyggerne i et lokalsamfunn, sier forskeren.

Les også:

Forsker på tilhørighet: – Kan ikke tas for gitt