DEBATT
– Hensikten med foreldreundersøkelsen bør være å peke på de tendenser ved barnehagens praksis som bør undersøkes videre av de ansatte, skriver Mats-Kristian Stokke Presterud.
Kvalitet for barn og foreldre
At de private barnehagene jevnt over skårer høyere på foreldreundersøkelsen kan ikke forklares med trøtte og slitne foreldre i de kommunale barnehagene, skriver artikkelforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I sitt innlegg «Kvalitet for barn eller foreldre?» mandag 4. oktober skriver Kjersti Hauso Bernes at hun ønsker at barnehagesektoren skal bli mer kritisk til både innholdet i og bruken av brukerundersøkelser. Bernes peker videre på at bra skår er blitt mer eller mindre synonymt med god kvalitet og at vi bør ta stilling til utfordringer dette kan føre med seg.
Bernes problematiserer blant annet foreldres forutsetninger til å svare på undersøkelsen og peker på at forhold som at foreldre kan være trøtte og slitne som en mulig årsak til at barnehager skårer dårlig. Det kommer også fram beskrivelser om at det vil være uheldig at ansatte føler seg presset til å føre markedsføring av egen barnehage.
Trøtte og slitne foreldre?
Jeg undrer meg over om Bernes mener at årsaken til at private barnehager i gjennomsnitt skårer høyere enn de kommunale barnehager på foreldreundersøkelsen er fordi de ansatte i private barnehager driver aktiv markedsføring av egen barnehage, og at foreldrene i kommunale barnehager er trøtte og slitne.
Jeg er enig i det Bernes skriver om at foreldrene har mindre forutsetninger til å bedømme den pedagogiske kvaliteten. Barnehagen kjenner barn, men foreldre er eksperter på eget barn og derfor blir balanseforholdet mellom det å informere om barnehagens pedagogiske innhold og om enkelt barn ytterst viktig i hente- og leveringssituasjon. Dette alene gir foreldre få forutsetninger til å svare tilstrekkelig da foreldrenes svar vil basere seg på deres opplevde kvalitet. Imidlertid mener jeg at intensjonen med foreldreundersøkelsen ikke er å innhente et fasitsvar på barnehagens helhetlige pedagogiske praksis. Hensikten med foreldreundersøkelsen bør være å peke på de tendenser ved barnehagens praksis som bør undersøkes videre av de ansatte.
Viser en retning
For at foreldreundersøkelsen skal gi god validitet bør resultatet sees opp mot barnehagens egne observasjoner og hva de ansatte selv vurderer om egen barnehagepraksis. Deretter må resultatene diskuteres i barnehagens samarbeidsutvalg og på foreldremøte når for eksempel årsplanen legges frem. Derfor mener jeg at foreldreundersøkelsens verdi er at den viser oss hvilken retning barnehagen skal se til. Når barnehagen har avklart retningen så vil det være barnehagens eget systematiske refleksjonsarbeid som vil kunne avdekke og vurdere hvordan forholdene påvirker kvaliteten til barnet.
Når en barnehage år etter år skårer dårlig eller lavere enn landsgjennomsnittet i foreldreundersøkelsen så mener jeg at dette sender et signal om at barnehagen mangler struktur og prosesskvalitet, og jeg mener dette kan tyde på personalets manglende evne til å justere kurs og å lære av egen praksis. Da mener jeg det blir for snevert å forklare dette som om at det handler om slitne og trøtte foreldre, men at barnehagen heller bør seg selv i speilet og ta tak i de kvalitative utfordringer som blir pekt på, til det beste for barnet.
