Hva har du gjort i barnehagen? Derfor svarer barna «ingenting»

• Denne artikkelen ble først publisert i desember 2015, men hentes fram på nytt til glede for nye lesere.

Barn kan nemlig ikke huske på kommando. Opplevelser fra dagen må komme spontant. Så når velmenende voksne spør «Hva har du gjort i barnehagen i dag?» Og får svaret «Ingenting», sier det mer om foreldrenes spørreteknikk enn om hva barnet faktisk kan huske.

Danske forskere bruker nå en ny metode for å finne ut hvordan små barn husker. Inntil nylig har man manglet en god metode for å undersøke det forskere kaller spontane endringer hos små barn.

Barns hukommelse undersøkes vanligvis ved at forskere spør direkte hva barna har opplevd. Som når foreldre spør hva barna har gjort i barnehagen. Men små barn har vanskelig for å svare på den type spørsmål. Det forteller professor Peter Krøjgaard fra Center for selvbiografisk hukommelsesforskning på Aarhus universitet til vitenskap.dk.

Kan huske under fire år

– Det er vanskelig for barn å hente fram erindringer på kommando fordi det krever at de bruker hjernens frontallapper, som enda ikke er fullt utviklet. Små barn har lettere adgang til erindringer når de dukker opp helt spontant ut av det blå. Spontane erindringer kommer via assosiasjoner og krever ikke samme involvering av frontallappene, sier Krøjgaard.

Forskningen er publisert i tidsskriftet Consciousness and Cognition.

Studien har vist at barn under fire år fint kan reise mentalt tilbake til en begivenhet og metoden åpner nå opp for å undersøke hukommelsen til yngre barn. Inntil nå har det vært antatt av barn under fire år ikke husker begivenheter.

• LES OGSÅ: Barn med god hukommelse er bedre løgnere.
• LES OGSÅ: Barn husker vold og alvorlige hendelser godt.

En ny verden

Nå viser deg seg å være feil. Det var metoden som var problemet. Den nye metoden gjør det nå mulig å se inn i en ny verden, som det før var vanskelig å nærme seg.

Da forskerne skulle lage leker til barneundersøkelsen, falt valget på en magisk krympemaskin. Kjøjgaard forklarer:

I undersøkelsen er det viktig at vi viser barna noe overraskende de garantert ikke har sett før. Det gir barna noen sterke ledetråder som hjelper dem å huske tilbake nettopp til de opplevelsene de hadde i laboratoriet første gang de var der, i stedet for alle andre mulige hendelser.

Forskerne kan da systematisk undersøke hvilke ledetråder som hjelper barna best på vei til spontane erindringer. Er det forsøkslederen, lokalet eller den merkelige lekemaskinen? Det vil vise seg når Krøjgaard og hans to kolleger professor Dorthe Berntsen og lektor Osman Kingo har avsluttet en ny rekke av studier om barns hukommelse og de endelige resultatene foreligger.