Sammen med partnere fra Estland, Finland og Sverige skal førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus planlegge utprøvingen av et kartleggingsverktøy for språkferdighetene til fireåringer.
Vil lage nytt kartleggingsverktøy for fireåringer
Internasjonalt samarbeid i arbeidet med kartlegging av barns språkferdigheter.
– Sammen med partnere fra Estland, Finland og Sverige skal vi planlegge utprøvingen av et kartleggingsverktøy for språkferdighetene til fireåringer, sier førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus til hioa.no.
Garmann og kollega og høgskolelektor Elisabeth Holm og etter hvert også førsteamanuensis Anna Sara Romøren har som mål at verktøyet skal kunne si noe om enspråklige barns norskferdigheter. De håper også å finne måter hvor det kan brukes til å kartlegge flerspråklige barns ferdigheter i norsk.
Den norske delen av prosjektet springer ut av samarbeidsprosjekt som er initiert av Forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved Universitetet i Oslo.
Oppdage språkvansker
– Det er viktig å oppdage barn med språkvansker tidlig slik at de kan få tilbud om tidlig språkinnsats i en alder der gapet til de som ikke har språkvansker ikke er så stort, sier Holm.
Barnehagelærere sier at det kartleggingsverktøyet som kanskje brukes mest i barnehagene, nemlig TRAS, er svært tidkrevende å bruke. Garmann og Holm ønsker å utvikle et kartleggingsverktøy som er enklere å håndtere i barnehagen og som også kan brukes i arbeid med flerspråklige barn.
Kartleggingsverktøyet består av en ordliste der foreldrene eller barnehagelæreren skal krysse av for hvilke ord de kan huske at barna har sagt.
Utvalgte ord
En fireåring kan si veldig mange ord, så forskerne har plukket ut noen ord som de tror en del fireåringer kan, men som antagelig ikke alle fireåringer kan.
Den utgaven som skal prøves ut nå er utviklet i Sverige. Der har Mårten Eriksson plukket ut ord om kroppen (som "kne" og "feber"), ord som er knyttet til matlaging (som "koke" og "skrelle"), tankeord (som "mene" og "oppdage") og en del følelsesord (som "sint" og "lengte").
Det er også noen spørsmål om hvor lange setninger barnet bruker, noen spørsmål om grammatikk og noen om barnets forhold til språk - for eksempel om det er interessert i bokstaver.
Langvarig samarbeid
I tillegg fyller foreldrene ut et bakgrunnsskjema om blant annet sitt eget utdannelsesnivå og om barnet er diagnostisert med språkvansker.
Norge har lenge samarbeidet med Danmark og Sverige om lignende skjemaer for ett til treåringer. En del forskning tyder på at foreldre har god oversikt over sine barns språkferdigheter og at foreldrerapporteringsskjemaer gir gode indikasjoner på barns språkferdigheter.
Logopeder, helsesøstre eller barnehagelærere kan be foreldre fylle ut skjemaet for dem. Målet er å lage en veiledning som gjør at fagfolk kan analysere resultatene i skjemaet.
Det tar tid å utvikle skjemaene. Skjemaene for ett- til treåringer ble publisert i 2012, og da hadde forskerne jobbet i rundt fem år med å utvikle, validere og normere dem.
– Det er et mål at flere land skal utvikle lignende verktøy slik at verktøyet kan brukes i forskning der vi ønsker å sammenligne barns språktilegnelse i flere land. Det er også nyttig å samarbeide om noen felles verktøy slik at vi kan utveksle erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier Garmann.
