– Vi ønsker å åpne opp for nye tanker og ideer

Denne uka er i overkant av 270 konferansedeltakere samlet i Bergen for å oppdatere seg på den nyeste kunnskapen på barnehagefeltet.

Dette er sjette gangen konferansen, som er viet til formidling av barnehageforskning, arrangeres.

– Hvorfor er det viktig å ha en egen konferanse for barnehageforskning i Norge?

– Det er først og fremst viktig for å løfte frem norsk barnehageforskning og gi den en særegen plass, også internasjonalt. Vi er ganske mange som forsker på barnehage i dag, og det er vanlig for oss å reise ut av landet for å vise oss frem på konferanser, men det er vel så viktig å gjøre forskningen vår kjent her hjemme, sier Hege Fimreite.

Hun er postdoktor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og sitter i arrangementskomiteen.

– Dette er ikke en konferanse bare for forskere, men også for barnehageansatte, eiere, studenter, byråkrater, politikkutviklere og kunstnere. Den er for alle som trenger å vite noe om den nyeste forskningen på barnehagefeltet, legger Fimreite til.

Hun og resten av komiteen gleder seg derfor stort over å se at det er påmeldt deltakere fra alle de nevnte gruppene.

Nye muligheter

Norsk barnehageforskningskonferanse er et samarbeid mellom de to forskningssentrene BARNkunne (HVL) og FILIORUM (UiS). I fjor ble konferansen arrangert i Stavanger og i år er det altså i Bergen det skjer, nærmere bestemt på Kronstad i HVL sine lokaler.

Årets tema er samskaping og forskningsbasert pedagogisk innovasjon i barnehagesektoren.

«Pedagogisk innovasjon forstår vi som en liten endring eller en større ny praksis eller omorganisering. Eller kanskje en ny lek eller en ny installasjon på lekeplassen som utvider og gir nye muligheter» skriver arrangøren på sine nettsider.

Drømmelag

I tillegg til foredrag og workshops, står «drømmelag» for første gang på programmet.

– Hva er det?

– Vi ønsket å lage en litt annerledes konferanse der utforsking og samskaping står i sentrum. Derfor inviterer vi også til drømmelag, der vi kan ha en litt drømmende og håpefull start.

– Ofte starter vi med alle begrensningene når vi skal diskutere potensielle endringer til det bedre, for eksempel at vi ikke har nok penger eller tid. Under drømmelag-sesjonene legger vi alt dette vekk og kommer inn på håp og drømmer først: Hva ønsker vi? Og så kan vi snakke om rammene som vi må forholde oss til etterpå, sier Fimreite.

Målet for drømmelagene er å finne nye løsninger på komplekse utfordringer i både barnehager og i utdanningen, opplyser hun. Ett av temaene som skal diskuteres er: Hva vil vi med ledelse i fremtidens barnehagefelt?

– Vi vet ikke hvor mange som kommer på disse sesjonene eller hva deres bidrag vil være. Det blir veldig spennende. Vi håper deltakerne blir inspirerte til å åpne opp for noen nye tankebaner. Og kanskje kan vi få til noe helt nytt, sier Fimreite.

Det trenger sektoren, mener hun.

– Det snakkes mye om at det er for lite penger og folk i barnehagesektoren, og at det er vanskelig å rekruttere nok studenter til utdanningene. Alle disse utfordringene ligger der, men hvordan kan vi likevel få til noe sammen – til det beste for barnehagebarna?

– Det er hele tanken bak konferansen. At vi i samarbeid skal tenke nytt for å lage gode vilkår for at ungene skal kunne leke, utforske, skape og lære i barnehagen, samt finne nye veier for å møte dilemmaer og utfordringer i hverdagen.

Gode eksempler

Fimreite forteller at ett av målene med konferansen nettopp er å skape vilje og håp for fremtiden.

– For å få til dette mener vi altså at samskaping og forskingsbasert innovasjon vil være til god hjelp.

Mange av presentasjonene vil handle om forskningsprosjekter der barnehager og forskere har forsøkt å gjøre ting på nye måter, opplyser hun. For eksempel når det gjelder bemanning, barns medvirkning, ledelse og bærekraft.

Fimreite forteller at konferansen er ment å være en arena for deling på tvers av fag, nivå og institusjoner – slik at deltakerne kan få med seg gode eksempler hjem og inspirasjon til å prøve ut nye pedagogiske praksiser.

– De gode eksemplene må løftes frem. Og så er det selvsagt en balansegang her, for man skal ikke bagatellisere utfordringene sektoren står overfor. Men finnes det likevel en måte å komme litt rundt noen av dem på, ved å gjøre noe annerledes? sier hun.

MER FRA KONFERANSEN:

Forsker på overgangen fra små- til storbarnsavdeling: – Går fra ekspert til novise