– Språkstrategi går ikke på bekostning av lek

I barnehage.no 16.11. uttrykker høgskolelektorene Gunn Irene Heggvold og Mette Nygård ved Dronning Mauds Minne Høgskole, bekymring over «Språkløyper», regjeringens nylig lanserte strategi for språk, lesing og skriving. Artikkelen tydeliggjør en litt uklar forståelse for hva «Språkløyper» handler om, og hvordan arbeidet i barnehagene skal foregå.

Først og fremst ønsker vi å invitere Heggvold og Nygård, og alle andre som måtte være interesserte eller nysgjerrige på «Språkløyper», til å gå inn og se på kompetanseutviklingspakken som barnehagene skal jobbe med. Dette første året er en pilotering av pakken ”Språk og leseaktiviteter”. Neste år vil også pakken ”Hverdagsspråk” bli lagt ut. Disse er utviklet av Lesesenteret, blant annet i samarbeid med andre nasjonale kompetansesenter og representanter for praksisfeltet, og ligger åpent tilgjengelig på nett.

Forhåpentligvis vil de som er kritiske eller skeptiske til «Språkløyper» bli både beroliget og overbevist om at «Språkløyper» verken skal avbryte eller gå på bekostning av viktig

lek, trygghet og relasjonsbygging i barnehagen. Tvert imot skal «Språkløyper» gjøre personalet i barnehagene tryggere i egen praksis, med utgangspunkt i de viktige samhandlingssituasjonene og relasjonene, både mellom barn og mellom barn og voksne.

• LES OGSÅ: – Skeptisk til eiers styringsrett for verktøy og metoder i barnehagen.
• LES OGSÅ: – Motivasjon er selve drivkraften for utøvelse av pedagogisk arbeid.

Barnehagene ønsker mer kompetanse

Heggvold og Nygård er bekymret for at strategier og verktøy kan gi inntrykk av at praksis i norske barnehager ikke er ”god nok”. Det gjøres veldig mye godt arbeid i norske barnehager! I en kvalitativ undersøkelse som er referert til i Utdanningsdirektoratets Barnehagespegelen 2014, sier imidlertid de barnehageansatte at de har behov for å lære mer om språk, særlig opp mot barn som sliter med språket, og at særlig assistenter og barne- og ungdomsarbeidere har trangere rammer for å delta i læringstiltak og faglig refleksjon enn pedagogiske ledere (Aspøy og Bråten 2014).

Målet med «Språkløyper» er å imøtekomme behovet hos de ansatte om å bli faglig trygge på å bygge et godt språkmiljø i barnehagene. Pedagoger så vel som assistenter skal videreutvikle kompetansen på arbeidet med språk hos alle barn: Yngre og eldre barn, gutter og jenter, minoritetsspråklige barn, barn med norsk som morsmål og barn med språkvansker. Det legges vekt på at personalet skal utvikle seg i fellesskap gjennom implementering, erfaringsinnhenting og refleksjon. Utviklingsarbeidet skal foregå i barnehagens planleggingstid.

Faglig trygghet

I artikkelen understreker høgskolelektorene viktigheten av at barn skal føle seg trygge i barnehagen. Dette er vi, som alle som jobber med barnehagefeltet, selvsagt helt enige i! Samtidig er det også viktig at de ansatte i barnehagen er trygge – ikke minst på sin egen kompetanse innenfor det viktige språkarbeidet. «Språkløyper» skal være med på å utvikle kompetansen hos barnehagepersonalet, slik at de kan jobbe bedre og mer målrettet med språk i hele barnegruppen og med hvert enkelt barn. Et godt språkmiljø er viktig for alle i barnehagen og «Språkløyper» skal gi de ansatte trygghet i å bygge barnehagen som en god språkarena.

Hva mener du? Er språkstrategier nødvendig i barnehagen? Si din mening i kommentarfeltet under.