Nylig var hun og Agnes-Margrethe
Bjorvand på Norsk barnehageforskningskonferanse i
Stavanger for å fortelle om en pågående studie som ser på hva slags bøker som
leses i norske barnehager og hvilke begrunnelser som ligger til grunn for
barnehagelæreres valg av bøker.
Studien er
en del av forskningsprosjektet SPrELL, hvor et av de overordnede målene er å
bidra til at barnehagebarn får tilgang til et godt og mangfoldig utvalg av
bøker, samt å kartlegge og utvide gjeldende kunnskap om lesepraksiser i dagens
barnehager.
– Å lese
sammen med barn i barnehagen er en rammeplanfestet aktivitet. Rammeplanen sier
klart og tydelig at barn skal møte mange ulike typer tekster fra både fortid og
samtid. Den sier også at personalet i barnehagen skal bidra til at barn
opplever spenning og glede gjennom for eksempel høytlesing og fortellinger, sa Agnes-Margrethe
Bjorvand under foredraget. Hun er førstelektor ved Universitetet i Agder.
– Likevel
opplever vi som utdanner barnehagelærere at ansatte stadig sier at de ikke har
tid til å lese. Vi opplever også barnehager som har et dårlig utvalg av bøker,
og vi får henvendelser fra barnehageansatte som sliter med å orientere seg i ny
barnelitteratur. Dette er opplevelser og erfaringer vi har hatt behov for å
kartlegge nærmere, la hun til.
Nasjonal
spørreundersøkelse
Frem til nå
har man hatt begrenset kunnskap om bokutvalg og begrunnelser for bokvalg i
norske barnehager, påpekte Bjorvand videre.
– Det som
går igjen i mindre norske og danske studier som finnes på området, er at bokutvalget i
barnehagene er preget av eldre bøker. Og at det er mangel på litterære
begrunnelser for hvilke bøker man faktisk leser sammen med barna. Dette er
nyttige undersøkelser, men frem til nå har vi ikke hatt noen landsdekkende
undersøkelser å vise til i Norge, fortalte hun.
Dette ønsket
forskningsprosjektet SPrELL å gjøre noe med. I 2022 ble det derfor gjennomførte en nasjonal spørreundersøkelse om lesepraksiser i norske barnehager.
I
undersøkelsen svarte 1192 barnehagelærere på ulike spørsmål, for eksempel om bokvalg, antall bøker de hadde lest den siste uken og om de har faste lesegrupper i
barnehagen.
– For første
gang har vi altså en kvantitativ undersøkelse som forteller oss noe om hva som blir
lest i norske barnehager, fortalte Monica Gundersen Mitchell som er
førsteamanuensis ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).
Gamle
klassikere
To av
spørsmålene i spørreundersøkelsen handlet direkte om bokvalg. Respondentene ble
bedt om å nevne titler på fem bøker de hadde lest med barna den siste måneden og
hvilke bøker barna likte aller best.
Analysen av
spørreundersøkelsen viser at det er stor bredde i hva som leses, men at det
også er et smalere utvalg av favoritter som leses av mange, opplyste de to
forskerne som samarbeider med førsteamanuensene Katarzyna Tunkiel og Marianne
Undheim ved UiS om studien.
– Med
utgangspunkt i disse funnene, har vi ønsket å gå dypere inn i svarene. Vi har
derfor også gjennomført kvalitative fokusgruppeintervjuer med ti
barnehagelærere fordelt på tre barnehager i Sør-Norge. Målet var å belyse
følgende: Hvilke tekster som leses og fortelles i norske barnehager, hvor
barnehagenes bøker kommer fra, hva barnehagelærere vektlegger når de skal
skaffe bøker til barnehagen, og hva de vektlegger når de skal velge bøker å
lese i barnehagen.
Datamaterialet
er ikke ferdig analysert, men Bjorvand og Gundersen Mitchell kom med noen små
drypp under konferansen.
Blant annet
at bukkene Bruse var en klar favoritt blant de barnehagelærerne som kunne liste
opp fem titler de hadde lest sammen med barna den siste måneden. Hele 25
prosent nevnte dette universet.
– Her finner
vi både de nyere bøkene av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund og vi finner de
klassiske Bukkene Bruse-tekstene. Litt mer enn halvparten presiserer ikke
hvilken Bukkene Bruse-fortelling det er snakk om. Dermed er det usikkert
hvilken bok de egentlig viser til eller om de viser til eventyret, fortalte Gundersen
Mitchell.
– Gamle
klassikere lever fortsatt godt og kanskje litt for godt i barnehagen. Titler
som Karsten og Petra, Lillesøster-bøkene og Skinnvotten, er fortsatt
populære. Men en del nevner også Gruffalo-bøkene, som jo er av nyere dato. Også
nyere titler som Polititjuven og bøkene om Jakob og Neikob nevnes, men
disse er på langt nær like vanlige som Bukkene Bruse, samt de andre gamle
titlene, la hun til.
Bøker som
bygger tillit og trygghet
Hvordan
begrunnes så valgene av bøkene som leses i barnehagen?
Ut ifra
fokusgruppeintervjuene med de ti barnehagelærerne identifiserte forskerne fire foreløpige
hovedkategorier av begrunnelser:
– Det var
pedagogiske begrunnelser. Barnehagelærerne oppga for eksempel at de velger
bøker de mener kan bygge relasjoner, tillit og trygghet i barnegruppa. Gjerne
bøker som kan skape refleksjoner hos barna og lede til gode samtaler, fortalte Agnes-Margrethe
Bjorvand.
Estetiske
begrunnelser handler om at man vektlegger barns opplevelse fremfor læring. For
eksempel oppga barnehagelærerne at bøker med humor og glede er viktig.
– Det var
også praktiske begrunnelser, som i stor grad handler om konkrete ting. For
eksempel begrunnet noen bokvalg med at bøkene må ha et format som barna klarer
å få ut av bokhylla, fortalte Bjorvand.
Barnehagelærerne
oppga også at de velger bøker ut ifra barnas interesser.
Oppdatert
språk
– Dere
finner at bortsett fra et begrenset antall nyere titler, er det fortsatt eldre
tekster som dominerer i barnehagens bokhyller. Hva risikerer man å gå glipp av
hvis man ikke oppdaterer seg på nyere litteratur?
– Vi er
veldig opptatt av gode opplevelser og fellesopplevelser gjennom litteratur, og
god samtidslitteratur øker sjansen for at barna kan relatere seg til innholdet
i bøkene. Dessuten er det jo sånn at språket endrer seg, og vi vil at barn skal
ha tilgang til et oppdatert språk og at bøkene skal være gode å lese høyt for
barnehagepersonalet. Da er det for eksempel en stor fordel med nye bildebøker,
for der er det ofte et bedre samarbeid mellom ord og bilder enn i gamle bøker.
I praksis betyr det at det gjerne er mindre tekst å lese og mer å studere og
snakke om i bildene, sier Bjorvand til barnehage.no.
Nå skal
forskerne arbeide videre med analysene av datamaterialet.
– Dere
presenterte en liten smakebit av undersøkelsen under konferansen. Når får vi vite
mer?
– Vi håper å
kunne publisere en artikkel allerede våren 2024, men å få artikler publisert er
ofte en lang prosess, så vi kan dessverre ikke love noe, sier Bjorvand.
– Vi håper
at svarene studien vår vil gi skal føre til innsikt og kunnskap som kan fungere
som et refleksjonsgrunnlag for norske barnehager når de i fremtiden arbeider
med å utvikle og videreutvikle sine lesepraksiser, legger Monica Gundersen
Mitchell til.
