– Språksvake barn faller utenfor i lek

Det viser de første resultatene fra Stavangerprosjektet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Ved hjelp av observasjoner fra barnehageansatte og kartlegging i skolen, følger forskerne 1300 barn fra de er 2 ½ år til de er ti år.

– Allerede når barna er to år er det stor spredning i ferdighetsnivå når det gjelder språk, motorikk, matematikk og sosial kompetanse, og vi ønsker gjennom dette prosjektet å finne ut om dette er noe som vedvarer. Er det sånn at man allerede ved 2 ½ års alder må gå inn og gjøre et eller annet ekstra i forhold til de som kan komme til å streve? Det er noe vi ikke har kunnskap om enda, men det kan vi få gjennom prosjektet fordi vi har data for når barna er to, fire, åtte og ti år, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og prosjektleder for Stavangerprosjektet, Elin Kristi Lie Reikerås.

Hun trekker frem et eksempel på spredning i barnas ferdigheter fra matematikken.

– Det er barn på 2 ½ år som kan dekke på bordet til fem, telle til fem og fortelle at her har vi fem stykker som kommer til middag i dag. Samtidig har du jevnaldrende barn som kanskje ikke har begynt å bruke tallord i det hele tatt, som er helt i den andre enden av skalaen. De like gamle barna leker ved siden av hverandre, men de er nesten på hver sin planet i forhold til ferdighetene sine, sier forskeren.

Reikerås forteller at et av målene med prosjektet er å identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

– Da vil tidlig innsats ikke lenger bety seks år eller siste året i barnehagen, men kanskje allerede når de er på småbarnsavdelingen, altså når de er rundt to år, sier Reikerås.

– Sterke sammenhenger

De eldste barna i prosjektet er nå ti år, men foreløpig er det dataene innhentet fra barnehagene forskerne har jobbet mest med. Forskerne har sett på barnehagebarnas ferdigheter innenfor fire utviklingsområder; språk, motorikk, matematikk og sosial kompetanse.

Studien avdekker blant annet tette sammenhenger mellom språk, lek og sosial kompetanse.

Resultatene viser at toåringer som har svake språklige ferdigheter fungerer dårligere i lek enn sine jevnaldrende og derfor faller utenfor sosialt. Mens så mye som 70 prosent av toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn, får bare 11 prosent av toåringer med svake språkferdigheter til å leke med andre. Språksvake barn har også problemer med å bli værende i leken. Dette fører til at andre barn slutter å regne med disse barna, og at barn med svake språkferdigheter uteblir fra leken.

– Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken. Det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene, slik at man forebygger at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen. For det er jo ikke sånn at sosiale vansker er noe som plutselig oppstår i skolealder, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland.

Forskerne i Stavangerprosjektet finner også sterke sammenhenger mellom toåringers motoriske og matematiske ferdigheter.

– Barna som var sterke motorisk var også gode i matematikk, de som var middels gode motorisk var middels gode i matematikk, mens de som var svakest motorisk også tilhørte gruppen som var svakest når det gjaldt matematiske ferdigheter, forteller Reikerås.

Hun tror sammenhengen mellom svak motorikk og svake matematikkferdigheter blant annet kan skyldes at barna bruker kroppen når de lærer.

– Alt henger sammen

Reikerås understreker viktigheten av å se barnet i et helhetlig perspektiv.

– Hvis et barn er svakt i matematikk bør du ikke bare jobbe med matematikken. Det er også lurt å knytte det opp mot språk, motoriske ferdigheter og sosial kompetanse. Man må tenke at man skal jobbe helhetlig slik man også har hatt tradisjon for å gjøre i barnehagen. Våre funn tyder på at det er fornuftig, forklarer hun.

– Er det lurt å holde et ekstra øye med barnets matematiske ferdigheter hvis man ser at det sliter motorisk?

– Man bør absolutt følge litt ekstra med. Motorikk er veldig synlig. Det blir lagt merke til i barnehagen dersom barnet skubber borti ting og ikke får til å kle på seg eller spise selv, men andre ting som for eksempel barnets ferdighetsnivå i matematikk, er sannsynligvis ikke synlig på samme måte når barnet er to år. Da kan dårlig motorikk være en liten pekepinn på at det kan være lurt å se på hvor langt barnet er kommet i utviklingen også på andre områder, sier Reikerås.

• LES OGSÅ: Barnehagen ikke så bra som ventet
• LES OGSÅ: Snille jenter og dumme gutter?

Kjønnsforskjeller

Forskerne i Stavangerprosjektet finner også store forskjeller mellom gutter og jenter i barnehagealder.

De finner blant annet at jenter er mer sosiale og blir tidligere selvstendig. Jenter på 2 ½ år mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre og tidligere enn gutter. De er for eksempel flinkere til å spise og kle på seg selv og slutter tidligere med bleie enn jevnaldrende gutter.

Forskningsresultatene viser også at jenter er mer interesserte og deltar mer i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet, enn gutter.

Reikerås mener imidlertid at det kanskje mest overraskende funnet til nå, er at guttene ikke er bedre motorisk enn jentene.

– Man har trodd at guttene er bedre motorisk enn jentene, men vi finner at jentene er bedre i finmotorikk og at de er like gode som guttene når det gjelder grovmotorikk, sier forskeren.

– Det er faktisk slik at guttene ikke er bedre enn jentene på noen av områdene vi har undersøkt. Det var litt overraskende for vi trodde at når man så på kjønn og motorikk så ville i alle fall guttene ta jentene på motorikken, legger Reikerås til.

Fra barnehage til skole

Barna som er med i Stavangerprosjektet går nå på skolen. Deres ferdigheter i lesing, skriving og regning blir kartlagt av lærerne deres i andre og femte klasse. Forskerne vil etter hvert som de får kunnskap om hvordan elevene ligger an i lesing, skriving og regning, se på sammenhengen mellom barns utvikling i barnehagealder og deres grunnleggende tilegnelse av ferdigheter på skolen.

- Det er spennende å finne ut hva barn i barnehagen kan, hvordan spredningen er på dem og hvordan ting henger sammen, men det blir også interessant å se det i forhold til skolen. Når vi nå får femteklassedata for siste årskull i november vil vi virkelig kunne se linjene fra barna er to år til de ti år. Det blir spennende for det er ikke opplagt at det nivået du er på når du er to år er akkurat likt som når du er ti år, for det skjer veldig mange raske skift i utviklingen når de er små i barnehagen, sier Reikerås.

Ifølge prosjektlederen har det tidligere blitt forsket lite på barn i aldersgruppen to-fire år.

– Det er lite forskning på de yngste ungene når vi ser det i et utviklingsperspektiv og over tid. Vi prøver å fylle noen hull, sier Reikerås.

– Drømmen til alle som er med i prosjektet er å finne de gode tiltakene for at alle unger skal få lære. Vi må finne ut hvordan unger utvikler seg slik at vi legger det grunnlaget, avslutter hun.

Om Stavangerprosjektet

• Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres av Universitetet i Stavanger i samarbeid Stavanger kommune. Prosjektet startet opp i 2007 og skal avsluttes i 2018.
• Forskerne ser på barns utvikling fra de er 2 ½ år til de går i femte klasse. Prosjektet har to hovedfaser, en i barnehagealder og en i skolealder. I barnehagen blir barnas ferdigheter observert av barnehagepersonalet når de er 2 ½ og 4 ½ år, mens lærerne kartlegger barnas ferdigheter i lesing, skriving og regning når de går i andre og femte klasse. 1300 barn deltar i prosjektet.

Les mer om Stavngerprosjektet og forskningen deres her.