5 926 styrere fikk mail fra dette forskningsprosjektet
Udir bruker fem år og 20 millioner kroner på tidenes største forskningsprosjekt på norske barnehager. I dag fikk samtlige styrere og barnehageledere invitasjon til å delta.
Publisert
Sist oppdatert
I november 2018 startet forskningen på implementeringen av den nye rammeplanen. Norwegian Research Centre (NORCE) avdeling Helse og samfunn er ansvarlig for prosjektet, som blir utført i samarbeid med forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
– Det er mange forskere og institusjoner involvert. Surveyen og prosjektet er en unik mulighet for aktører i barnehagen til å komme med tilbakemelding, erfaringer, prioriteringer og utfordringer.
Seniorforsker Åsta Dyrnes Nordø ved Norce er ansvarlig for undersøkelsen, og står sammen med høgskolelektor Dag Øyvind Lotsberg ved Høgskolen på Vestlandet som avsender på mailen som denne uken gikk ut til i alt 5 926 styrere og daglige ledere i norske barnehager.
– Den gikk ut for et kvarter siden, sier Nordø, og fortsetter:
– Vi har sendt det ut til samtlige, i offentlige, private og familiebarnehager, som vi har kontaktinformasjon til. Nå håper vi så mange som mulig har tid til å svare. Vi vil veldig gjerne ha med styrernes perspektiv.
Underveisrapport i fjor
Den første underveisrapporten fra prosjektet Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen ble publisert i januar i fjor. Der ble resultater fra fem undersøkelser som, med ulike metodiske tilnærminger og datagrunnlag, har undersøkt sentrale aktørers tilpasninger til rammeplanen i barnehagesektoren presentert.
Noen av hovedfunnene viste at:
- Rammeplanen er godt forankret.
- Eiers involvering i implementeringsarbeidet varierer.
- Alle ansattegrupper er involvert i rammeplanarbeidet.
- Kommunens barnehagepolitiske plattform påvirker arbeidet i barnehagen.
- Styrking av samiske rettigheter, men varierende praksis.
Nå går en ny runde spørsmål ut til barnehagestyrere landet over. Sluttrapporten skal publiseres neste sommer.
– Den vil inkludere begge undersøkelsene. Nå sitter akkurat jeg med store datasett, men vi har også hatt forskere inne i barnehagene, vi har gjort dybdeintervjuer og andre undersøkelser.
Prosjektet består av seks ulike arbeidspakker. I tillegg til styrerundersøkelsen består den av barnehagestudien som ser på hvordan rammeplanen iverksettes i barnehagen, brukerundersøkelsene som tar for seg likhet i kvalitet mellom barnehager, en policystudie, eierstudien (som ser på barnehageeieres rolle i implementeringsprosessen) samt kommuneundersøkelsen, som undersøker kommunens rolle som barnehagemyndighet.
Spent på endringer
– Forskingsprosjektet går fra 2018 til 2023, og dette er andre runde med en slik spørreundersøkelse. Dette har gitt et rikt datamateriale der vi tar «temperaturen» på barnehagen. Her er det også veldig spennende å se om vi vil finne endringer siden sist.
Sist fikk forskerne svar fra 2 008 styrere og daglige ledere.
– Hva spør dere om i denne runden?
– Vi stiller en del av de samme spørsmålene, det er interessant å se om det har skjedd noen endringer.
Nordø sier at mens første spørreundersøkelse til styrerne handlet om rammeplanen og arbeidet med å implementere den, anser de nå at det arbeidet er gjort - fem år etter at den ble innført.
– Men så gjør man gjerne tilpasninger og prioriteringer, så vi er mer opptatt av om det har skjedd noen endringer de siste to årene. Hvordan de jobber med de ulike fagområdene, og om det er noen begrensninger som gjør implementeringen utfordrende.
I den forrige rapporten trakk styrerne fram organisasjonsmessige forhold og tid som utfordringer for arbeid med rammeplanen.
– Den første undersøkelsen ble gjort høsten 2020, under pandemien. Selv om barnehagene hadde åpnet igjen, var det fremdeles ganske hektisk. Det blir spennende å se om disse begrensningene fremdeles er gjeldende, eller om andre forhold som for eksempel økonomi blir trukket fram. Det er en annen tid nå, sier forskeren, og legger til at en interessant konklusjon fra sist er at manglende kompetanse ikke var til hinder for implementeringen.
Prioriterer fagområdene ulikt
Også forrige gang rammeplanen var ny, i 2006, ble det gjort grundige undersøkelser på implementeringen. Sammenlignet med den gang ser forskerne at det er store forskjeller.
Evalueringen avdekket et stort kompetansebehov i sektoren, ikke minst i kommunene, og fant at rammeplanen framsto som en ambisiøs plan som stilte store krav til barnehagens personale. Videre påpekte evalueringen blant annet at barnehagene spesielt vektla nye mål for språkopplæring og at «alle teller mer»; for det første gjennom en økt bevissthet i barnehagene om å vektlegge barns interesser for barnehagens innhold og organisering ved lytte til barna slik at de opplever at de har verdi. For det andre avdekket evalueringen en relativt omfattende bruk av dokumentasjonsverktøy som rettet seg mot målbare ferdigheter. Et tredje hovedfunn var at fagområdet «Antall, rom og form» hadde ført til økt fokus på tall og telling i barnehagens hverdagsaktiviteter. Et fjerde hovedfunn var at de økonomiske rammene for implementeringen av rammeplanen begrenset muligheten for å ivareta oppgavene som var nødvendige i implementeringen (Østrem et al., 2009), heter det om rammeplanen fra 2006.
Med ny rammeplan i 2017 ble fagområdene prioritert annerledes:
– Denne gangen så vi for eksempel at noen fagområder, som «kommunikasjon, språk og tekst» og «kropp, bevegelse, mat og helse» ble prioritert høyere enn andre.
I rapporten står det:
Undersøkelsen viser at fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» har blitt sterkere prioritert, sammen med «Kommunikasjon, språk og tekst». Disse to skiller seg klart ut, med henholdsvis 66 og 67 prosent av styrerne som har svart at disse fagområdene prioriteres. Det har vært rettet stor oppmerksomhet mot barnehagens ansvar for å sikre barns språkutvikling, også de politiske dokumentene som lå til grunn for utarbeidingen av ny rammeplan betonte sterkt betydningen av arbeidet med språk i barnehagene. Dette kan være med å styrke prioriteringen av fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst», slik det kommer fram her. Fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» er tydelig fornyet i gjeldende rammeplan, gjennom en klarere satsing på mat og ernæring. Dette området blir også av styrerne i undersøkelsen framhevet som et høyt prioritert fagområde.
Nordø tror forskerne vil se det samme mønsteret i styrerundersøkelsen denne gangen.
– Med korona kan det godt hende kropp og helse er blitt enda viktigere. Vi ser at fokuset speiler samfunnet for øvrig og politikernes fokus. Samtidig er ikke to år lang tid når man snakker om å jobbe med de ulike fagområdene.
– Stor interesse
Når hovedrapporten er klar til neste sommer, håper seniorforskeren den vil komme til nytte for mange.
– Vi merker at det er stor interesse for prosjektet, og håper dette blir en rapport som ikke bare vi forskere finner interessant, men også praksisfeltet og myndighetene. Vi vil se på tvers av de ulike arbeidspakkene, og utnytte de oppdagelsene vi gjør. Målet er å både peke på de utfordringene som finnes i sektoren, og også trekke fram det som fungerer bra. Da vil vi også se hvilke områder der rammeplanen ikke har ført til endringer, sier Åsta Dyrnes Nordø.
