Advokat Hans-Are Nyheim i PBL uttaler at kommunens saksbehandling er under enhver kritikk, og at han håper Fredrikstad kommune nå vil følge høyesterettsdommen og regelverket for beregning av tilskuddssatser og blir ferdig med saken.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
Kommunen tok feil. Nå må åtte års tilskudd beregnes på nytt
Striden har pågått i en årrekke, og gjennom tre rettsinstanser. Nå har Statsforvalteren konkludert: Fredrikstad kommune må fatte nye vedtak for 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2022.
Det var i en historisk dom fra januar i fjor at Høyesterett slo fast at Fredrikstad kommune ikke likebehandlet kommunale og private barnehager. Samtidig konkluderte landets øverste domstol med at Fredrikstad kommunes vedtak om tilskudd for 2014 og 2015 var ugyldige.
Som konsekvens, måtte kommunen beregne tilskuddene på nytt både for 2014, 2015 og for senere år. Noe kommunen også gjorde. Men heller ikke den nye tilskuddsberegningen falt i god jord hos de private barnehagene.
Årsak: De mente kommunens nye tallgrunnlag inneholdt vesentlige feil og mangler.
– Når Fredrikstad kommune fortsatt har med barn hvis personal og personalkostnader er fjernet, samt fjerner ordinære driftsutgifter fra sitt tallgrunnlag, så gjør det at tilskuddsbeløp per heltidsplass til de private barnehagene blir lavere enn Fredrikstad kommunes gjennomsnittlige finansiering av driftskostnader for ordinær drift i egne kommunale barnehager, skrev PBL-advokat Hans-Are Nyheim i en av klagene som ble oversendt kommunen – og som siden havnet på Statsforvalterens bord.
Innholdet i klagene
Flere av forholdene som ble påpekt, omhandler kommunens beregninger knyttet til spesialavdelinger ved kommunale barnehager, og hva som ble talt med og ikke. Hvilket også hadde vært tema i retten.
Klager var dessuten uenig i kommunens tolkning av hvilke utgifter som kan trekkes ut til administrasjon i de kommunale barnehagene.
- I sin korrigerte tilskuddsberegning, skal Fredrikstad kommune ha trukket ut alle de kommunale barnehagenes utgifter til representasjon, bevertning, velferdsmidler, blomster, lisenser/gebyrer og avgifter, og utgifter til bøker og trykte medier.
For et par av årene ble det også hevdet at kommunens håndtering av pensjonskostnader knyttet til renholdsarbeidere og vaktmestere ikke var i samsvar med regelverket.
- Klager mente utgiftene skulle synliggjøres som driftskostnader og ikke personalkostnader.
Opphevet ugyldige vedtak
Rett før helgen kom Statsforvalteren vedtak i saken. Det slår fast at kommunens vedtak, som ble gjort etter høyesterettsdommen, ikke er i samsvar med forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager og tidligere forskrift om likeverdig behandling ved tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kort sagt: «Kommunens vedtak er ugyldig, og oppheves.»
Statsforvalteren vurderer at deler av kommunens vedtak er basert på feil lovforståelse, og at deler av det ikke er begrunnet i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsfestede krav.
«Det er Statsforvalterens konklusjon at Fredrikstad kommunes beregning av det kommunale driftstilskuddet ikke er beregnet ut ifra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Deler av vedtaket er heller ikke tilstrekkelig begrunnet.»
Kun ved et par forhold, ble klagers innvending ikke tatt til følge. Dette gjaldt blant annet kommunens adgang til å trekke ut pensjonskostnader til vikarer ansatt i ressursenheten i 2017.
I all hovedsak fikk imidlertid klager medhold. Og i brevene partene nå har mottatt heter det at Statsforvalterens vedtak er endelig, og at det ikke kan klages på.
Dermed må Fredrikstad kommune nok en gang fatte nye vedtak om tildeling av driftstilskudd for ikke-kommunale barnehager for årene 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020. Samt for 2022.
Nøyaktig hvilken økonomisk betydning avgjørelsen får for kommunen og barnehagene, gjenstår å se.
– Lemfeldig og sendrektig
Advokat Hans-Are Nyheim i PBL uttaler til barnehage.no at kommunens saksbehandling er «under enhver kritikk», og at han håper Fredrikstad kommune nå vil følge høyesterettsdommen og regelverket for beregning av tilskuddssatser og blir ferdig med saken.
– Kommunen bør leie inn kompetanse for å gjøre nye beregninger etter at kommunens vedtak etter ny klagerunde er ugyldige. Dette for å få satt en sluttstrek for denne saken. Kommunedirektøren oppfordres til å være sitt ansvar bevisst og rydde opp så raskt det lar seg gjøre, sier Nyheim.
Advokaten sier at Fredrikstad kommune har vært en «versting-kommune» også når det gjelder tidsbruk, og trekker fram som eksempel at det tok kommunen sju måneder å postlegge klagesaken for 2014 til Statsforvalteren.
– Det må være direkte flaut for administrasjonen i Fredrikstad kommune, med kommune- og kommunaldirektør i spissen, å være vitne til denne lemfeldige og sendrektige saksbehandlingen som de private barnehagene blir utsatt for, mener Nyheim.
– Både kommune- og kommunaldirektør, samt leder for både oppvekst- og kontrollutvalg ble i fjor informert om tingenes tilstand både fra PBL og fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Nå er det vel på tide å si at nok er nok, og fatte nye og riktige vedtak før sommerferien, avrunder han.
Tas til etterretning
På spørsmål om kommentar til avgjørelsen, opplyser Fredrikstad kommune at de akkurat har fått beskjed om vedtaket hos Statsforvalteren.
– Vi tar dette til etterretning, skriver direktør for utdanning og oppvekst, Marianne Bekker i en e-post til Barnehage.no.
– Hva vil det innebære for Fredrikstad kommune?
– Det innebærer at vi må gjøre nye beregninger for årene 2014 og fram til 2021. Hva det økonomiske utfallet av nye beregninger vil bli, er det for tidlig å si noe om, svarer Bekker.
For ordens skyld: Barnehage.no gis ut av PBL, og er medlem i Fagpressen. Les mer her.
Tidligere saker:
