Kunnskapsministeren vil ha strengere språkkrav i barnehagen

Fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem den nye stortingsmeldingen om barnehager, kalt «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehage». Denne skal danne grunnlaget for den nye rammeplanen for barnehagen som er ventet i 2017.

Kunnskapsministeren vil at barnehagene skal jobbe mer systematisk med språk og læring for å sikre at alle barn får en god skolestart.

- Foreldre skal være trygge på at barna får et godt barnehagetilbud og en god overgang fra barnehage til skole. Det skal også bli tydeligere hva barn skal ha med seg når de slutter i barnehagen, sier Røe Isaksen.

Les hele stortingsmeldingen her.

Vil ha språknorm

– I dag er det veldig mange barn som starter på skolen uten å kunne nok norsk. I Oslo kan én av fire elever så lite norsk at de ikke klarer å følge undervisningen. Det betyr at én av fire henger etter fra første dag på skolen, og dette er i veldig stor grad minoritetselever. Vi vet at dette har mye å si for hvordan det går senere. Starter du med et handikap fordi du ikke snakker godt nok norsk til å kunne følge med på det som skjer på skolen, vil du dra det med deg resten av skoleløpet, sa Røe Isaksen da han la frem stortingsmeldingen i Skillebekk barnehage i Oslo.

Regjeringen foreslår derfor å lage en norm for hva slags språklig grunnlag barn skal ha med seg når de går ut av barnehagen.

- Dette betyr ikke at vi skal ha individuelle opplæringsmål i barnehagen som vi har i skolen, men beskrive barns språkutvikling, for eksempel hva en kan forvente av en femåring, forklarer Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren mener dette vil gjøre det lettere for barnehage og skole og samarbeide om barnets språkutvikling.

Språkkrav for ansatte                                                  

Kunnskapsministeren ønsker også et lovfestet krav om at de ansatte i barnehagen må snakke godt nok norsk.

- Undersøkelser viser at én av tre styrere som har ansatte med annet morsmål, har opplevd at de ansatte ikke klarer å kommunisere godt med barn, kolleger eller foreldre, sier Røe Isaksen.

I tillegg ønsker regjeringen å tydeliggjøre barnehagenes ansvar for å sikre et godt språkmiljø for alle barn og for oppfølgingen av minoritetsspråklige. Det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid, skal også bli klarere. Disse temaene er blant satsingene i ny rammeplan som kommer i 2017.

Samarbeid med skolen

Får regjeringen det som de vil, kommer skolen også til å få en lovfestet plikt til å samarbeide med barnehagen.

­- Utgangspunktet for det er at vi vet at i overgangen barnehage skole er det veldig store forskjeller fra barnehage til barnehage og kommune til kommune. Noen barn får en kjempefin overgang, mens andre barn er usikre, og noen ganger er også foreldrene usikre fordi de ikke har fått nok informasjon, sier Røe Isaksen.

- Vi vil at alle barn skal møtes av en skole som bygger videre på det barnet har med seg fra barnehagen. Det gjør det lettere å sikre en god skolestart, sier kunnskapsministeren.

Grunnlag for ny rammeplan

Røe Isaksen vil at barnehagen skal arbeide mer systematisk med språk og læring for å gi barn en god skolestart. Fra før har kunnskapsministeren satt i gang strategiene «Språkløyper» og «Tett på realfag».

Mange har imidlertid vært kritiske til det økte læringstrykket i barnehagen de siste årene.

- Hvordan kan man få mer læring i barnehagen uten at barnehagen blir som skolen?

- Barn lærer masse gjennom å leke og når det ikke er voksne til stede, så det er masse læring i barnehagen i dag. Men vårt poeng er at rammeplanen kan bli enda bedre og tydeligere, for eksempel på at barnehagen er et omsorgs- og læringsmiljø. Rammeplanen kan også beskrive rollene til de forskjellige ansatte i barnehagen tydeligere og tydeligere beskrive forskjellen på en toåring og en seksåring som snart skal begynne på skolen, sier kunnskapsministeren til barnehage.no.

- Det vi skiller mellom, og som er et viktig skille mellom barnehage og skole, er at skole har læringsmål for det enkelte barn og det foreslår ikke vi for barnehagen, sier kunnskapsministeren, som mener det er rom for mer læring i barnehagen uten at det blir skole.

• LES OGSÅ: – Er læringsstrategier kvalitet?
• LES OGSÅ: - Bemanningsnorm nå!

Må fortsatt vente på bemanningsnorm

Regjeringen sier i stortingsmeldingen at de vil gi ansatte i barnehagen bedre mulighet til faglig oppdatering og utvikling. Noe løfte om å innføre en bemanningsnorm før 2020, kommer de imidlertid ikke med.

- Denne stortingsmeldingen handler om innholdet i barnehagen, særlig knyttet opp mot rammeplanen. Men vi har sagt i regjeringserklæringen at vi skal ha en bemanningsnorm i barnehagen senest innen 2020. Det betyr ikke at det ikke kan gjøres før. Jeg er også utålmodig etter å få det på plass, men vi vet at det i 2017 er varslet et veldig stramt budsjett, påpeker Røe Isaksen.

- Et steg i feil retning

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er ikke fornøyd med stortingsmeldingen som ble lagt frem i dag. Han mener regjeringen går i feil retning.

- De sier helt klart at de vil ha krav til progresjon og utbyttebeskrivelse for hva barn skal lære i barnehagen. Det kan på godt norsk kalles ferdighetsmål, og er en utvikling som vi mener vil føre til mindre og ikke mer læring, sier Handal til barnehage.no.

Dersom regjeringen får det som de vil kommer barnehagene til å bli mer opptatt av hva barna kan prestere enn hva de faktisk kan lære, tror Handal.

- Dette er en dreining vekk fra den nordiske barnehagetradisjonen som får skryt overalt og jeg lurer på hvorfor dette bruddet kommer. Hvis vi leser «Barnehagespeilet» som utgis av Utdanningsdirektoratet, viser det seg at 90 prosent av styrerne og over 80 prosent av barnehageeierne ser på dagens rammeplan som et godt styringsverktøy. Røe Isaksen sier at stortingsmeldingen som ble lagt frem i dag skal danne grunnlag for en ny rammeplan. Vi kommer ikke til å støtte at regjeringen bryter med den nordiske barnehagetradisjonen, sier lederen for Utdanningsforbundet, og påpeker at det er alvorlig når fokuset blir flyttet fra hva barnehagen skal gjøre til hva barna skal prestere.

- Jeg hadde håpet at regjeringen skulle gi full gass i den retningen som den nordiske barnehagetradisjonen har gått, og det kunne de ha gjort ved å følge Øie-utvalgets råd om å satse på klare krav til antall barnehagelærere, en klar plan for hvordan kompetansehevingen i barnehagen skulle foregå og en klar plan for hvordan tiden i barnehagen kunne blitt bruk til det beste for barna, legger han til.

- En anerkjennelse av barnehagens betydning

Hos Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har pipen en helt annen lyd. Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, liker det kunnskapsministeren har lagt frem.

- De har gjort veldig klare og tydelige prioriteringer og det er bra. Det satses på språk og overgangen mellom barnehage og skole, så dette er en anerkjennelse av hva barnehagen er og barnehagens betydning for barna, sier Olsen til barnehage.no.

PBL-direktøren mener det er viktig med tydelige prioriteringer.

- Tiltakene som er foreslått er veldig bra og hvis virkemidlene de tar i bruk er like bra så kommer dette til å bety mye for barnehagen. Dette er noen av det mest positive som har skjedd i barnehagesektoren på lang tid, legger han til.

- Glade for at mobbing er nevnt

Også lederen for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Skinstad-Jansen, mener det er mye positivt i stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag.

- Vi er veldig glade for at hjertesakene våre er tatt med, blant annet mobbing i barnehage hvor det er fokus på hvor viktig det er med økt kompetanse hos de ansatte i barnehagen, sier Skinstad-Jansen til barnehage.no.

barnehage.no har tidligere omtalt forskning som viser at opptil to barn i hver barnehage utestenges fra lek. Dette er en av grunnene til at regjeringen nå foreslår å utvikle en nettressurs for et godt omsorgs- og læringsmiljø, som et av tiltakene i stortingsmeldingen.

FUB-lederen er glad for at begrepet «omsorgs- og læringsmiljø» er tatt i bruk.

- Dette sier veldig mye om hva foreldre forventer og ønsker seg av barnehagen. Man ønsker at barna skal få omsorg, bli trygge og føle at de kommer til et sted der folk bryr seg om dem, samtidig som det skal foregå læring i barnehagen, sier Skinstad-Jansen.

FUB-lederen er også glad for at stortingsmeldingen understreker at foreldresamarbeidet er viktig og at det skal satses på språk.

- Språk er veldig viktig for å kunne kommunisere med andre barn og for lek og vennskap, så et fokus på språk er bra. Men vi er samtidig veldig opptatt av hvilken retning denne språksatsingen tar. Vi er opptatt av at det må være til barnets beste, med vekt på barnets alder og utvikling. At man holder seg til barnehagens og barndommens egen verdi, slik den nordiske barnehagen er i dag, påpeker Skinstad-Jansen.