– Store grupper av barn i Norge blir systematisk forskjellsbehandlet og segregert

I et debattinnlegg i Statpedmagasinet sier professor ved Universitetet i Oslo og Statped Eva Simonsen, at det er langt igjen til likeverdige betingelser for barns utvikling om du er utviklingshemmet.

Les hele innlegget her.

– Opererer utdanningsmyndighetene med et internt hierarki for barn og elever med særskilte behov, med elever med lærevansker eller utviklingshemning aller nederst? spør Simonsen.

På slutten av 1930-tallet kom et lovforslag om at opplæring av utviklingshemmete skulle skilles ut fra den felles lovgivningen for det spesialpedagogiske feltet. Forslaget ble ikke vedtatt, men motstanden mot å bli assosiert med utviklingshemmete varte ved.

På 1950-tallet førte berøringsangsten til at lærerne for utviklingshemmete ble stengt ute fra de nordiske spesialpedagogiske møtene, et faglig forum de hadde deltatt i siden 1872.

– Verden har gått fremover siden den gang. Men det er slående at etter Kunnskapsløftet i 2005, behandles det spesialpedagogiske feltet stadig oftere i egne dokumenter som et vedheng eller en utpost til den “egentlige” barnehagen og skolen, sier Simonsen.

Hun tar fram stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet», som eksempel.

• LES OGSÅ: Et innestengt behov fra et utagerende barn.
• LES OGSÅ: Å skape spesialpedagogiske behov.

–«Utdanning er nøkkelen til utviklingen av et inkluderende kunnskapssamfunn», lyder mantraet der. Likevel er ikke områder som spesialpedagogikk, spesialundervisning, særskilte behov eller nedsatt funksjonsevne nevnt.

– Desto mer oppmuntrende og tankevekkende er det derfor å lese i utredningen På lik linje? Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemning. Oppmuntrende fordi utvalget, ledet av Osmund Kaldheim, legger frem åtte tiltak som hver for seg er viktige, også skolepolitisk. Tankevekkende fordi virkeligheten i barnehagen og skolen fortsatt viser systematisk strukturell diskriminering av barn og unge med utviklingshemning.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Tidligere utredninger om utviklingshemning har gjennomgående hatt et viktig, men nokså ensidig sosialpolitisk perspektiv. Med kravet om pedagogisk utdanning tar Kaldheimutvalget utviklingshemning inn i 2000-tallets kunnskapssamfunn og krever en plass der, også for dem med utviklingshemning, sier Simonsen.

– Det er synd, men dessverre symptomatisk, at det er statsråden for områdene barn, likestilling og diskriminering, ikke statsråden for utdanning, som har bestilt og mottatt et så viktig skolepolitisk dokument som utredningen «På lik linje».

– Spørsmålet melder seg: Er elever med utviklingshemning i realiteten elever på lik linje med andre – etter Kunnskapsdepartementets oppfatning?