Den mistenkte mannen

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring.

Er det å unngå at menn skifter bleie på barna løsningen på dette problemet? Forrige uke kom det fram at en barnehage i Svolvær har hatt denne praksisen helt siden Bjugn-saken. Lederen av barnehagen kan fortelle at grunnen til tiltaket er todelt; å sikre barna mot seksuelle overgrep og at mannlige ansatte ikke skal mistenkeliggjøres. Tankegangen kan være forståelig, men har den noe for seg? Hva skjer dersom vi følger opp denne måten å tenke på andre områder?

Vi har et land med verdens beste pappaer. I hvert fall dersom man skal ha lit til sammenliknbare studier av hvor mye tid fedre legger ned i omsorgs- og husarbeid. Kvalitative undersøkelser viser det samme. Det å være en fysisk og emosjonelt tilstedeværende far er en helt sentral del av fedrenes forståelse av seg selv.

Det samme kan anføres om menn i barnehager. Ikke noe sammenliknbart land har så mange menn som arbeider i barnehager. Norge har om lag 10 prosent menn ansatt. For at barn skal møte både menn og kvinner i oppveksten, har det vært en stor folkelig oppslutning om å rekruttere flere mannlige barnehagelærere.

Hvordan mistenkeliggjøres menn?

Hvordan arter mistenkeliggjøringen av menn seg? Da den danske komikeren Torben Chris postet et hverdagslig bilde av seg selv og sin to år gamle datter i badekaret, kokte Facebook over. Selv om de fleste ga tommelen opp, var det mange som mente at det var betenkelig for far og datter å ha en slik badestund.

Selv om du er trygg i din rolle som far, kan det være svært ubehagelig at andre hentyder at det er noe suspekt eller betenkelig i dine handlinger. Og enkelte fedre vil bli tilbakeholdne og forsiktige med stelle- og badesituasjoner. Mannlige barnehagelærere og ansatte må forholde seg til faren for å mistenkes for seksuelle overgrep.

For fem år tilbake intervjuet Anders Menka-Eide en håndfull mannlige barnehagelærere i forbindelse med en masteroppgave i pedagogikk. I sin jobbhverdag tok alle sine forholdsregler for å unngå en del type situasjoner. De passet på at de ikke var alene på tur med barn, at andre var til stede når de skiftet bleier med mer.

Denne selvovervåkingen var ingen problemstilling som åpent ble diskutert og snakket om i personalgruppen. Det var et ansvar og en bekymring som den enkelte bar på hver for seg. Uten at det går fram av undersøkelsen, er det trolig at deres kvinnelige kollegaer også var bekymret for at de mannlige ansatte kunne risikere feilaktige anklager om overgrep.

Bra med kjøreregler, men …

Det har en positiv side at en barnehage har løftet problemstillingen i personalgruppen og lagd noen kjøreregler for å unngå at ansatte kan mistenkes for seksuelle overgrep. Slik overlates i alle fall ikke hele ansvaret og belastningen på den enkelte ansatte. Problemet er kjørereglene de har landet på.

Lager man kjøreregler som retter seg utelukkende mot mannlige ansatte med begrunnelsen om å unngå seksuelle overgrep, bidrar man til ytterligere å mistenkeliggjøre menn. Hva slags signal sender dette til foreldre, foresatte og besteforeldre? Anbefaler barnehagen også at foreldrene overlater bleieskift til mor, fordi far kan utgjøre en risiko? Som enkeltstående tiltak er grepet lite egnet til å forebygge overgrep i barnehagen, blant annet fordi bleieskift ikke er den eneste situasjonen hvor overgrep og krenkelser kan skje.

Istedenfor å formalisere misoppfatningen om at alle menn er potensielle overgripere, bør barnehager og andre barnefaglige miljøer arbeide for å jobbe for å demme opp for et slikt syn. Det er heller ikke slik at kvinner ikke kan begå vold og overgrep. På nett er filmsnutter av kvinnelige barnepassere som begår grov fysisk vold mot små barn ikke lengre enn et tastetrykk unna. Slik sett er disse dagers massive støtte fra foreldre til mannlige barnehageansatte svært positiv. Ytringer og signaler som har kommet fram om at «du kan skifte mitt barns bleie når som helst» gir et inntrykk av tillit.

At menn ikke skal få skifte bleie på barn i barnehagen, er et uttrykk på manglende tillit. Tillit er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. Kompromitteres ikke da barnehagens og samfunnets grunnverdier?

• LES OGSÅ: – Viktig å snakke om overgrep i barnehagen
• LES OGSÅ: Voksne bør bruke to ører og én munn i samtale med barn som sliter

Hvorfor skal menn skifte bleie?

Bleieskift og toalettsituasjonen er en integrert del av de meningsfylte opplevelsene og samhandlingen som utgjør den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med de yngste barna i en barnehage. I Tinkern Kanvas-barnehage opplever vi at enkelte barn har en tettere relasjon til en ansatt og som gjerne vil at nettopp han eller hun skal skifte bleien.

Dette er viktig å imøtekomme fordi det dreier seg om barnets følelser og respekt for barnets behov – uavhengig av om den ansatte er en mann eller en kvinne. En kjønnet arbeidsdeling der menn ikke utfører bleieskiftoppgaver, er uheldig fordi det vil ekskludere menn fra en integrert del av jobben med små barn. Ønsker vi det?

Det er viktig med åpenhet og trygghet, kunnskaper, profesjonalitet og varme, og tydelige voksne som hjelper barn i å sette egne grenser for seg selv og sin lek. Barn skal lære hva som er lov og ikke lov mellom voksne og barn, de skal lære at det bare er de selv som bestemmer over egen kropp. En slik åpenhet om barns kropp og seksualitet er det viktigste tiltaket for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep.

Det er forståelig at barnehageledere og kommuner ønsker å gjøre foreldre trygge. Men i lys av de alvorlige enkeltsakene må vi ikke forledes til å iverksette drastiske og svakt funderte enkelttiltak som underminerer barnehagens grunnverdier.