Høgskolelektor Hilde Dybvik ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser at mange gjør bokvalget ut i fra andre kriterier enn rammeplanens «spenning og glede».
– Mange ønsker at barna skal lære noe av bøkene som formidles i barnehagen, sier Dybvik til hioa.no.
Norsklæreren mener at dersom litteratur bare er til for å lære barna noe, blir det en veldig snever oppfatning av litteratur.
Ikke læring som mål
– Det kan se ut til at det lett kan bli slik i barnehagesammenheng. Læringsarenaen blir vektlagt. Det er ikke galt å lære noe, det gjør man jo når man blir lest for, men problemet oppstår når målet er at barna skal lære noe.
Som et ledd i bevisstgjøring av studentene sine, ba Dybvik dem undersøke den litterære praksisen i barnehagen da de var ute i praksis.
– Barnehagenes praksis var veldig forskjellig. Noen hadde plassert bøkene høyt oppe på veggen og mente barna bare ville ødelegge dem dersom de sto lengre ned. En barnehage hadde dagens bok stående i barnehøyde, mens en annen hadde alle bøkene tilgjengelige slik at barna selv kunne velge hvilken de skulle lese. Dersom bøkene ikke er tilgjengelige for barna, og det er de voksne som definerer hvilke bøker som skal leses, er det fare for at det blir en nyttetenkning rundt bokvalget. Det blir heller ikke likeverdighet om barna hele tiden skal lære noe.
Barnehagelærerne skal være formidlere av kultur og litteratur. Dybvik ønsker seg et mer aktivt litteraturarbeid. Årlig utgis det mange bøker for barn, og mange bildebøker har også appell til voksne. Bokutvalget i barnehagen er ofte snevrere.
Annonse
– Barnehagen må ta på alvor rollen som litteraturformidler, og jeg ønsker å utfordre nytteperspektivet. Studentene må tørre å ta tak i det nye som de ikke kjenner fra egen barndom. Studentene sier gjerne at det er fint at barna kjenner seg igjen i situasjoner fra dagliglivet, men er det studentene som kjenner seg mest igjen i sin egen høytlesning da de selv var barn? Det er viktig at de ikke undervurderer seg selv og barna. Som litteraturformidlere skal de gi meningsfylte opplevelser.
Dybvik oppfordrer til å ta litteraturformidlingene på alvor og gjøre den meningsfylt både for voksne og barn.
– Barnelitteraturen har en egenverdi, sier Dybvik.
