«Et lovkrav som rammer ideelle stiftelser uhensiktsmessig».
Slik beskriver Kanvas myndighetenes nye pålegg om at hver privat barnehage skal
være et selvstendig rettssubjekt.
Et krav begrunnet
med behov for å sikre at penger bevilget til barnehage, går til barnehage. Men som har møtt motstand i sektoren, hvor det pekes på uheldige effekter fra
flere hold.
Les også: –
Det er ingen ting av det vi gjør nå som øker kvaliteten i barnehagene
Og: Nå driver kirken i konflikt med loven: – Føler at vi er i en fastlåst situasjon
Også Kanvas har utfordringer med å tilpasse seg.
– Endringene i barnehageloven virker å være skreddersydd for
kommersielle aksjeselskap, og er så krevende å gjennomføre for stiftelser at
Kanvas fortsatt ikke er i mål. Kunnskapsdepartementet har nå gått langt i å
innrømme at lovkravet ikke har vært godt nok utredet for stiftelser, skriver daglig leder Robert Ullmann i Kanvas i en pressemelding.
Utilsiktede konsekvenser
På spørsmål om å utdype viser han til kunnskapsminister
Tonje Brenna (Ap) sitt svar til Stortinget i desember, som Barnehage.no
tidligere har omtalt.
Der skriver statsråden at hun har forståelse for at
overgangen til egne rettssubjekter kan være krevende. Samt at:
«Regelverket om merverdiavgiftskompensasjon til private
barnehager er utformet med tanke på at eierne har bygget og driften i samme
selskap. I lys av utviklingen i barnehagesektoren er dette en problemstilling
jeg vil se nærmere på».
– Jeg synes hun går langt i å si at dette ikke er noe de har
vært klar over tidligere, sier Ullmann.
Han viser også til dialog med medlemmer i Stortingets
utdannings- og forskningskomité, som gir uttrykk for at lovendringene som ble
vedtatt i juni, og i innført fra 1. januar i år, gir utilsiktede konsekvenser.
– Konsekvensene var det ikke lett å være klar over på
forhånd. Utfordringene var heller ikke klare for oss da vi leste lovforslaget
første gang. De viste seg først da vi gikk dypt inn i saken og drøftet det med
jurister, medgir Ullmann.
Har ikke lov til å ha eiere
Et kjennetegn på stiftelser, er at de er uten eiere. Det er
formålet som «eier» stiftelsen.
– Det vil si at når vi skal omdanne våre 66 barnehager til
selvstendige rettssubjekt, så kan vi ikke velge stiftelse som organisasjonsform
for de nye enhetene. Det ville ha avviklet selve sammenslutningen Kanvas. Hver
enkelt barnehage må derfor bli omdannet til aksjeselskap. Dette vet vi at politikerne
ikke har vært klar over da lovendringen ble innført, sier Kanvas-lederen.
Han ser ingen andre måter å oppfylle lovens krav på, enn å
opprette AS for hver enkelt barnehage.
– Utfordringen er at vi får transport av tjenester mellom to
ulike selskapsformer; mellom stiftelsen som mor og barnehagene som datterselskaper,
AS. Disse aksjeselskapene blir gjenstand for mva-belastning, og det utfordrer den
skattefrie posisjonen som ideelle stiftelser har i dag. Dette er altså en
ordning som kan føre til vesentlig høyere kostnader for stiftelser, enn det som
var tiltenkt fra departementets side, forklarer Ullmann.
– Har ikke fått klare svar
– Hvis formålet med lovkravet er at foreldrebetaling og
tilskudd skal komme barna til gode, så er det ikke det vi ser at det vil føre
til. Tvert imot, sier han.
En ting er at det følger økte administrative kostnader med å
etablere og drive 66 enheter hver for seg, heller enn i samme virksomhet. Verre
oppleves spørsmålene som reises knyttet til skatt, merverdiavgift og dokumentavgift,
som for Kanvas samlet kan beløpe seg til titalls millioner kroner.
Den kanskje største risikoen ved kravet om selvstendige
rettssubjekt er at stiftelser kan ende opp med ikke lenger å bli betraktet som «ideelle»,
ifølge Kanvas.
– Dette rokker ved hele vår identitet og kan få store
økonomiske konsekvenser. Da hjelper det lite at regjeringen i 2023 vil se på
hvordan de kan bedre rammevilkårene for små og ideelle barnehager. Per dags
dato er det ingen som har kunnet gi oss tydelige svar på hvilke konsekvenser en
omdanning vil medføre – verken revisor, jurister, Utdanningsdirektoratet eller
Kunnskapsdepartementet.
2022: 25 millioner i minus
Av pressemeldingen framgår ellers at Kanvas i 2022 gikk med
25 millioner kroner i underskudd, blant annet grunnet kutt i pensjonstilskuddet
og økte kostnader til strøm og vikarbruk.
– Underskuddet kunne vært betydelig redusert hvis vi hadde
kuttet i midler til drift. Vi kunne redusert bruk av vikarer, trappet ned
andelen barnehagelærer og redusert antall styrere. Vi kunne lagt ned
opplæringskontoret vårt og sluttet å ta inn lærlinger. Vi kynne redusert
veiledningen av nyutdannede barnehagelærere og sluttet å ansette
barnehagelektorer, påpeker Ullmann.
– Foreløpig har vi ikke gjort det, i påvente av en politikk
som fremmer kvaliteten i barnehagetilbudet, i henhold til regjeringens
barnehagestrategi mot 2030, fortsetter han.
– 25 millioner kroner er en betydelig sum. Hvor mye mer
tåler dere uten å fire på kvaliteten?
– Det er ikke sånn at vi kan gjenta den øvelsen i mange år
med så stort underskudd. Nå har vi et budsjett som ligger an til å være svakt i
minus for 2023, begynner Ullmann.
– Vår verdidiskusjon nå
– Men vi har ikke budsjettført den betydelige risikoen for
merkostnader ved selvstendige rettssubjekter. Vår verdidiskusjon nå, går på
oppfyllelse av lovkrav sett opp mot tilbudet til barna. Vi ønsker ikke å ta
beslutningen alene, med utgangspunkt i at Stortinget ikke har tenkt at
lovendringen skulle ha så store konsekvenser, fortsetter han.
I lovforslaget som Kunnskapsdepartementet fremmet i vår, ble
samlede årlige merkostnader knyttet til krav om eget rettssubjekt anslått til
103 millioner kroner – for alle private barnehager.
Beregningene Kanvas har gjort, gir grunn til å frykte at endringene
årlig vil koste et tosifret millionbeløp for stiftelsens 66 barnehager alene.
Penger som ellers ville kommet barna til gode.
– Vi har ikke noe annet å bruke midlene på. Det betyr at det
som ikke blir betalt i skatt og avgifter, det bruker vi formålstjenlig til
barna. Derfor har vi lagt oss på en høy andel barnehagelærere, fagarbeidere, og
ansatte med mastergrad. Og derfor øker vi stadig andelen lærlinger. Alt for å fremme
innholdet og verdien for barna, sier Ullmann.
Håper på justeringer
– Hvor lenge kan dere fortsette å drive i konflikt med
loven?
– Det vet vi ikke. Vi har fram til nå registrert at det å ta
valg innenfor et nytt lovregime er mye mer krevende og omfattende enn vi var
klar over da lov og forskrift først forelå. Vi har varslet departementet om at arbeidet
tar tid, og fått til svar at det tas til etterretning. Vi har fått forståelse
for at det er ting som må avklares når man skal velge en struktur som er riktig.
Men jeg har ikke noe godt svar på hvor lang tid det vil ta. Vi jobber mye med
dette, og har dialog med Stiftelsestilsynet, Utdanningsdirektoratet og andre
instanser. Vi har hatt dialog med stortingspolitikere og holdt dem orientert,
svarer Ullmann.
– Og så har vi fortsatt et håp om at formålet med loven
veier tyngst, og at det skal være mulig å utvide unntaksbestemmelsen til også å
gjelde stiftelser som ikke driver annen virksomhet enn barnehage. Vår
rasjonelle tenkning tilsier at det burde være mulig, og at det absolutt ikke er
for sent. Når en lov får utilsiktede konsekvenser, kan man gjøre justeringer.
Det er absolutt rimelig at loven skal være tilpasset virkeligheten man er i,
legger han til.
Utdanningsdirektoratet tar for seg endringene i barnehageloven på sine nettsider.
