I fjor solgte Oslo kommune ti av sine barnehager til fire private aktører: Norlandia, Kanvas, FUS og Læringsverkstedet. Barnehage.no dro på besøk for å finne ut hvordan det gikk etter at hverdagen satte inn.
Daglig leder i Rønningen Kanvas barnehage i bydel Vestre Aker i Oslo, Kari-Anne Bergkåsa Skarpaas, gikk til jobben som daglig leder uten å vite hvem som skulle drifte eller kjøpe barnehagen. Hun minnes en urolig tid høsten 2014.
Men da Kanvas entret ringen, var lykken gjort.
– De det ble kjent at Rønningen skulle bli en Kanvas-barnehage, gikk det fort. Det ble kalt inn til personalmøte for alle ansatte på nyåret 2015, deretter foreldremøte. For min del var det naturlig å følge med Kanvas videre, sier Skarpaas.
Nederst i saken kan du lese om hvordan det gikk for de andre barnehagene.
Trenger ikke dele på godene
– Hva er den største endringen i overgangen fra kommunal til privat?
– Nå var jeg kun kommunalt ansatt fra august 2014 til april 2015. Men måten man rapporterer på, er annerledes. Og det er noe annet å være en del av en større virksomhet som favner mer enn barnehage, til å være i en organisasjon som driver kun med barnehage. Alt Kanvas gjør, er rettet mot barnehagedrift. Nå trenger vi ikke å dele på goder eller oppmerksomhet, sier en fornøyd daglig leder.
Ting går rett og slett litt fortere nå og det er kortere vei til avgjørelser.
Annonse
Artikkelen fortsetter under bildet.
Alle barnehagelærerne sluttet
– Hva ble den største utfordringen?
– Det var stor usikkerhet med hensyn til overtagelsen siden vi ikke visste hva som kom til å skje. I begynnelsen skulle barnehagen konkurranseutsettes, så selges, sier Skarpaas.
– Var det noen som sluttet?
– Ja, mange, sier Skarpaas kort.
For samtlige barnehagelærere forsvant nemlig våren 2014, fire i alt. Fra høsten samme år, hadde Rønningen barnehage fire nye barnehagelærere. Også styreren ga seg, og gikk ut i pensjon den sommeren, samtidig som et par av assistentene også sluttet.
Ikke gjort på en dag
– Så nå har vi ny styrer, nye barnehagelærere og nye assistenter. Også dette skapte mye usikkerhet blant foreldrene. Vi var en helt ny personalgruppe som skulle jobbe oss sammen til et team. Det var ikke gjort på en dag, forklarer Skarpaas.
De har brukt mye tid på å bli kjent det siste året. Assistentene som var i barnehagen fra før, hadde jo sine rutiner som det forståelig nok kunne være vanskelig å endre på. Noen foreldre endte med å søke barna over i andre barnehager, mens andre endte med å bli likevel.
– Hvorfor sluttet de ansatte?
– De sluttet nok på grunn av usikkerheten. Man blir påvirket når de ansatte ikke vet hvem som blir deres arbeidsgiver og hvilke lønnsbetingelser de får. Men vi er på rett vei nå! Både ansatte og foreldre er blitt godt ivaretatt av Kanvas, både underveis og i etterkant.
Bekymret for høyt sykefravær
– Hvordan ble dere tatt i mot av kjeden?
– Kanvas er opptatte av å gi god veiledning for meg som daglig leder og til barnehagelærerne som gruppe, samt ivareta assistenter og nyansatte.
– Hva var tilbakemeldingene fra foreldrene?
– Det var mye bekymring over det høye sykefraværet, blant annet. De ønsket mer informasjon enn vi kunne gi og vi gjorde vårt beste for å berolige dem. Jeg fikk beskjed fra kommunen om når jeg kunne forvente ny informasjon, men disse fristene ble utsatt et par ganger. Jeg tror det handler mer om at man ønsker informasjon som ingen egentlig kunne gi, sier Skarpaas.
God og grundig jobb
Hun tror behovet for informasjon alltid vil være der, og at ventetiden i slike saker alltid blir lang uansett. Nå er hun glad for at kommunen ikke forhastet seg.
– Heldigvis ble ikke alt gjort i en håndvending. Kommunen gjorde en god og grundig jobb med utvelgelsen og jeg er glad for at det ble gjort skikkelig.
– Hva har blitt bedre?
– Vedlikeholdet, blant annet. Rønningen barnehage er fra 1979 og behovet for oppussing var stort både innvendig og utvendig. Kanvas sin eiendomsavdeling har drevet med oppgradering her helt siden overtagelsen. Vaktmesteren kommer når vi ringer, selv om de deler ham med de andre Kanvas-barnehagene, og vi er veldig glade for ham! utbryter Skarpaas.
Tett på det som skjer
Det er også bedre at barnehagen har én styrer, ikke en styrer delt på to barnehager, slik det er vanlig i Oslo kommune. Det gjør at daglig leder er tettere på alt som skjer.
– Jeg kan tillate meg å ha en åpen dør siden jeg ikke er så travelt opptatt med papirarbeid hele tiden. Og kan være tilstede hver dag.
En annen forbedring er satsingen på 50 prosent barnehagelærere og at prosessene med å rekruttere nye barnehagelærere har vært gode.
– Vi har i dag ingen barnehagelærere på dispensasjon.
– Hvordan er det kommunale samarbeidet?
– Bra. Vi får god informasjon og de er der om vi trenger dem.
Ble overkjørt av kommunen
Selv om barnehagen fungerer bra i dag, bemerker fjorårets leder i Samarbeidsutvalget ved Rønningen barnehage, Kjetil Havnevik, at prosessen førte med seg mye usikkerhet og uro og både ansatte og foreldre opplevde det hele som en ren overkjørsel.
Det ble også et problem at så mange sluttet samtidig.
– Noen avdelinger fikk ny barnehagelærer på plass raskt og her var overgangen enkel, mens det i andre avdelinger tok lengre tid. Det gikk ikke smertefritt i alle avdelinger og først dette barnehageåret var personalkabalen ferdig lagt. Jeg tror temmelig sikkert flere hadde blitt værende dersom løsningen med driftsmodell hadde blitt skrotet på et tidlig stadium og de ansatte hadde fått garanti om videreføring av lønn og pensjon i et 1:1-forhold, sier Havnevik og sikter til kommunens valg om å konkurranseutsette barnehagen før avgjørelsen til slutt landet på salg.
Fryktet rekrutteringsproblemer
– Hva fryktet dere mest?
– En driftsmodell med ny drifter hvert sjette år. Da tror jeg mange familier hadde sett seg om etter en annen barnehage. Mange fryktet nok også at overgangsfasen skulle trekke ut i tid med mye vikarbruk og problemer med å rekruttere.
– All kompetansen forsvant på samme tid, og selv om de nye barnehagelærerne er flinke, så sier det seg selv at en slik flukt ikke er heldig, sier Havnevik og nevner sen avklaring om salg eller utsetting av drift som en av grunnene til at så mange ansatte gikk samtidig.
Motstand
– Blant foreldrene var det en unison motstand på tvers av politiske skillelinjer. Ingen ønsket driftsmodell, men et salg, fortrinnsvis til en ideell stiftelse, var akseptabelt.
Nå som ting har roet seg og barnehagen er i ferd med å finne sin egen vei, ser framtiden dog lys ut.
– Vi har fått bedre utstyr, for eksempel IKT, og fortgang i vedlikehold og utbedringer av bygningsmassen.
En god barnehage
– Hva har blitt verre?
– Omsorgsbygg var raskere ute med måking og strøing vinterstid og gressklipping sommerstid.
– Hvordan ble dere tatt i mot av kjeden?
– Veldig bra, god informasjon og raske tiltak med vedlikeholdet, avslutter Havnevik.
Det beste som kunne skjedd
– Ville du gått tilbake til kommunalt eie om du kunne?
– Et hypotetisk spørsmål, man ønsker jo ikke nye runder med dette. Rønningen Kanvasbarnehage er en god barnehage i dag, avslutter Havnevik.
Heller ikke daglig leder ønsker seg tilbake til det som var.
– Nei. Jeg har det kjempegodt i Kanvas! Jeg søkte jo jobb i kommunal barnehage, men at Kanvas tok over Rønningen barnehage, er det beste som kunne skjedd! roser en glad daglig leder.
Faktisk håpte hun at det skulle bli nettopp Kanvas. Og nå er hun bare veldig glad for å være daglig leder akkurat her.
