Skal kompetanse erstatte ekstra hender?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Da nåværende regjering satt i opposisjon ble bemanningsnormen og pedagognormen kritisert for å ikke være god nok. Mange barnehageansatte var med på denne kritikken blant annet fordi den ikke gjaldt i hele åpningstiden.

Nå har Tonje Brenna kommet med sitt forslag til styrking av bemanningsnormen: Videreutdanning og kompetanseheving.

Som daglig leder imøteser jeg tanken om at kompetanseheving på sikt kan gi bedre forutsetninger for å drive barnehager av høy kvalitet. Per i dag ser jeg på forslaget som en provokasjon.

Brenna kan sette av tusen milliarder til kompetanseheving i barnehagene. Slik barnehagene er rigget er det svært få som vil få anledning til å benytte seg av dette tilbudet.

Vi har ikke nok bemanning til å sende ansatte vekk for kompetanseheving. Vi har ikke budsjett til å ta inn vikarer i deres fravær. Hadde vi hatt penger så er det ikke slik at hvem som helst kan jobbe i en barnehage. Ikke står de i kø for å være vikarer heller. Vi har ikke økonomi til å gi incentiver utover «heving av egen kompetanse», noe som egentlig burde være nok, men det får bli et annet innlegg.

Mer plantid

Brenna ønsker også at pedagognormen skal opp til 50 prosent. Igjen imøteser jeg forslaget, men rister på hodet. 50 prosent pedagoger betyr enda lavere grunnbemanning på grunn av plantiden til pedagogene. En plantid som Utdanningsforbundet kjemper hvert år for å utvide, noe som absolutt trengs dersom barnehagene skal få anledning til å virkelig være «lærende organisasjoner». Vi trenger mer plantid for pedagogene og vi trenger mer felles tid for personalet dersom kompetansen vi tilegner oss underveis skal få lov til å etablere seg i barnehagen.

LES OGSÅ:

– Vi er opptatt av å ha god kvalitet i barnehagene, og da er de ansatte helt avgjørende

De utfordringene Brenna sine forslag skaper for sektoren kan helt sikkert håndteres på en god måte. Vi er kjent for å være kreative i barnehagesektoren.

Som leder er jeg mer usikker på om vi overlever alle forslagene. For det er ikke bare kompetanseheving og flere pedagoger Brenna foreslår og vil innføre/har innført. Vi er en privat barnehage med et lønnsbudsjett som utgjør cirka 85 prosent av driftsinntektene. Nå skal driftsinntektene bli mindre fordi vi får for mye tilskudd til pensjon?

Store røde tall

Alt rundt oss blir dyrere; mat, strøm og lån som i utgangspunktet har vært bitte små poster i budsjettet blir nå til store røde tall i regnskapet og store poster i neste års budsjett. For vår del skal vi overleve to år til slik at vi får kompensert utgiftene i år, men det er nok ikke alle som gjør det.

Vi forsøker også å gjøre en innsats for miljøet ved å bli en +bedrift, altså at vi er selvforsynt med strøm og kanskje kan bidra litt til felleskapet. Vi forsøker også å gjøre arbeids forholdene for våre ansatte bedre ved å bygge på barnehagen slik at vi er bedre rigget for møtevirksomhet, plantid og barn som har behov utover det «normale». Skal bli greit når spesialpedagogen slipper å sitte i dusjen når tilrettelagt opplæring pågår.

Hva får vi igjen for det? Ingen ting. Vi får ikke lov til å ta opp lån i Husbanken, vi må ut på markedet og blir belønnet med en rente som per nå er over dobbelt av Husbanken. Vi får ikke støtte fra Enova til solcellepanel (vi får noen kroner for energibrønnene).

Det er så mye annet Brenna burde bekymre seg for på kort sikt enn kompetanse. Den er definitivt viktig, men uvesentlig når man kanskje ikke har en arbeidsplass å heve kompetansen på.