– Vi er opptatt av å ha god kvalitet i barnehagene, og da er de ansatte helt avgjørende

– Et av de største problemene i det norske utdanningssystemet er at vi har minst kompetanse rundt barna i den tiden som betyr mest for deres utvikling. Regjeringen vil øke kompetansenivået i barnehagen fra dagens nivå der hver tredje ansatt mangler barnehagelærerutdanning eller relevant fagarbeiderutdanning, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Mandag formiddag var hun på besøk i Lillestrøm barnehage for å hilse på barn og ansatte, og informere om den reviderte versjonen av strategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategien inneholder tiltak for å heve kompetansen i barnehagen og gjelder for perioden 2023 til 2025.

For å følge opp flere av satsingene i strategien foreslår regjeringen følgende i statsbudsjettet for 2023:

• 630 nye videreutdanningsplasser for barnehageansatte (økning på 120 millioner kroner).
• Økt etterutdanningstilbud for ansatte i barnehagen (økning på 60 millioner kroner).
• Styrking av barnehagelærerutdanningen (økning på 50 millioner kroner).
• Kompetansetiltak for ansatte i samiske barnehagetilbud (økning på 6,6 millioner kroner).

– Vi er opptatt av å ha god kvalitet i barnehagene, og da er de ansatte helt avgjørende. I fjor var det satt av om lag 400 millioner kroner til tiltak for å øke kompetansen i barnehagene. Nå øker vi denne potten med 180 millioner kroner. Det betyr at vi har bikket en halv milliard kroner til kompetansetiltak rettet mot barnehage. I tillegg har vi bevilget 50 millioner kroner til kvalitet i barnehagelærerutdanningen, sier kunnskapsministeren til barnehage.no.

– Når vi snakker om kompetanse i barnehagene, er jeg opptatt av at vi må klare to ting på en gang. Det ene er at de som skal begynne å jobbe i barnehage kommer inn via en barnehagelærerutdanning eller med et fagbrev som er godt oppdatert og i samsvar med det barnehagene våre trenger. Samtidig må vi anerkjenne og bygge videre på den verdifulle erfaringen og kompetansen hos de som jobber i barnehagene, og fylle på med kompetanse der det er behov for det, sier Brenna.

– Flere skal få muligheten til å ta fagbrev på jobb

I dag er 44 prosent av de ansatte i barnehagene barnehagelærere, mens 22 prosent er fagarbeidere.

I Hurdalsplattformen har regjeringen et uttalt mål om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere.

– Vi ønsker at flere ansatte skal få muligheten til å ta fagbrev på jobb, videreutdanne seg til barnehagelærer eller ta lederutdanning. I tillegg skal barnehagene gjennom samarbeid med universiteter og høgskoler ha tilgang til gode etterutdanningstilbud for alle ansatte, sier Brenna.

Viderefører og videreutvikler tiltak

Den reviderte kompetansestrategien viderefører og videreutvikler tiltak som gjaldt for perioden 2018–2022.

Strategien har tiltak rettet mot alle grupper ansatte i barnehagen. Den har også en oppdatert omtale av regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen og nye tiltak som kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Det overordnede målet er å bidra til at det blir flere barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen, og at det blir flere styrere og barnehagelærere med utdanning på masternivå.

– Stor interesse for videreutdanning

Styrer Carina Huse-Weinreich satte pris på at kunnskapsministeren tok turen til Lillestrøm barnehage for å fortelle om tiltakene i den reviderte kompetansestrategien.

Barnehagen har 99 barn og 23 ansatte, og ligger idyllisk til ved siden av Sørumsparken.

– Hva tenker du om at det er satt av mer midler til etter- og videreutdanning neste år?

– Det synes jeg er veldig positivt. De siste årene er det lagt til rette for mer utdanning og også en regional ordning for kompetanseutvikling, slik at vi i barnehagen får muligheten til å videreutvikle oss, sier styreren.

Hun opplyser at alle de ansatte i Lillestrøm barnehage enten har barnehagelærerutdanning eller fagbrev, og at det er stor interesse for kompetanseutvikling.

– Vi har to ansatte som tar barnehagelærerutdanning nå. Én tar utdanningen på deltid og én gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Vi har også ansatte som videreutdanner seg.

Styreren forteller at mange av de ansatte har jobbet lenge i barnehagen.

– Det er veldig viktig for oss å ivareta og beholde de som har jobbet her lenge. Og alle våre ansatte sier at det å jobbe i en barnehage med fokus på fag, er noe de setter pris på, sier Huse-Weinreich.

Foreslår flere endringer

Tidligere i høst fikk kunnskapsministeren overlevert en utredning (NOU) om etter- og videreutdanning i barnehager og skoler.

Utvalget bak utredningen foreslår store endringer i etter- og videreutdanningstilbudet. Rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere, like vilkår for å delta i videreutdanning og nye karriereveier for ansatte i barnehage og skole, er noen av anbefalingene.

– Nå skal den reviderte kompetansestrategien få gjelde frem til vi får konkludert rundt forslagene i NOU-en. Målet er at vi klarer å få alle gode krefter til å jobbe sammen, at pengene som kommer i statsbudsjettet blir brukt på en fornuftig måte, og at man lokalt – i den enkelte kommune eller enkelte barnehage – får mene noe om hva man har behov for. Derfor er en del av pengene fordelt regionalt, sier Brenna.

Hun opplyser at forslagene i den nevnte NOU-en snart vil bli sendt på høring.

– Da håper jeg at alle som har engasjement og interesse for barnehage kommer med innspill, sier hun.

Les også:

Mener nyutdannede lærere bør få bruke 10 prosent av arbeidstiden på introduksjonsaktiviteter

– Må virke sammen

– Det er satt av mer penger til kompetanseutvikling neste år. Etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke er det imidlertid flere i sektoren som har uttrykt skuffelse over at det ikke er satt av øremerkede midler til å styrke bemanningen i barnehagene. Hva tenker du om det?

– Jeg mener at veldig mange kommuner gjør mye bra for å få god nok bemanning i barnehagene sine. Og så er det jo barnehageeiers ansvar å sørge for dette, enten man er en kommunal eller privat eier.

– Kompetanse og antall kan ikke settes opp mot hverandre. Det må virke sammen. Derfor har regjeringen vært opptatt av å styrke kommuneøkonomien. I statsbudsjettet for 2022 var en del av begrunnelsen for økningen i kommunebevilgningene nettopp at man skulle øke bemanningen i barnehagene. Jeg skjønner også at det kan være krevende å prioritere i mange stramme kommunebudsjetter, men jeg mener at man i flere kommuner er flinke til å prioritere de yngste barna, sier kunnskapsministeren.

Ny strategi for barnehagekvalitet

Kompetansestrategien i perioden 2023-25 er ett av flere grep regjeringen tar på barnehageområdet. Snart kommer regjeringen også med en langsiktig strategi for barnehagekvalitet som skal gjelde frem mot 2030.

Der blir nøkkeltemaer flere barn i barnehagen og styring og finansiering, i tillegg til kompetanse, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.