– Går mot en krise som vil ramme hele samfunnet

– Jeg er veldig bekymret. Det vi har lagt bak oss nå, er bare begynnelsen. Den bølgen som kommer nå er mye mer voldsom, og jeg frykter den kommer til å vare gjennom hele vinteren.

Jens Schei Hansen, kommunikasjons-og organisasjonsdirektør i Espira, mener det er på tide å ta fram den store roperten. Ikke bare på vegne av Espira-barnehagene, eller sektoren for øvrig, men på vegne av hele samfunnet.

– At over halvparten av barnehagene våre har hatt stengte avdelinger den siste måneden, er et forsiktig anslag. Siden pandemiens start har rundt 80 prosent av Espira-barnehagene benyttet forskriften som har åpnet for å redusere åpningstiden eller stenge avdelinger hvis det har vært helt nødvendig. Nå er den muligheten borte. Det gjør situasjonen veldig krevende.

Konstituert administrerende direktør i PBL Jørn-Tommy Schjelderup forteller samtidig om stor bekymring ute i barnehagene. I en fersk undersøkelse utført av PBL oppgir seks av ti medlemsbarnehager at koronarelatert sykefravær har gjort det vanskelig for barnehagen å gi et tilbud til alle barn.

– Mange medlemsbarnehager er fortvilet. Dette skal være gledens dager med gjenåpning og normalisering av hverdagen. I stedet står mange i en veldig alvorlig ressurs- og bemanningskrise som for mange bare vil eskalere, nå som smitten i samfunnet vil øke og sykefraværet mange steder vil være veldig høyt. Det er en reell fare for at tilbudet i mange barnehager vil kollapse fordi det rett og slett ikke er kompetente ansatte eller vikarer å oppdrive, sier han.

Også i de kommunale barnehagene øker presset. Tidligere denne uken ba KS og de største fagforbundene i kommunesektoren om et møte med regjeringen for å diskutere håndteringen av sykefravær de neste ukene.

– Generelt er situasjonen krevende i kommunene når det gjelder bemanningssituasjon og fravær, både i helse- og omsorgstjenestene og i skole og barnehage. Selv om først lettelsene og nå avviklingen av karantereglene og kortere isolasjonsperiode ved sykdom er positivt for driftssituasjonen, er vi – og enda viktigere- kommunene – forberedt på at dette kan bli ytterligere mer krevende de kommende ukene på grunn av forventet høy smittespredning, sier Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

– Snart en tredjedel borte

Espira har over hundre barnehager i rundt 50 kommuner, og over 2 700 ansatte, med ansvar for nær 10 000 barn.

– Mens myndighetene venter et sykefravær i samfunnet på opp mot 20 prosent, ligger barnehagesektoren generelt høyere. Legger vi på ti prosent, snakker vi om at snart en tredjedel av de ansatte er borte. Samtidig har ikke barnehagene de virkemidlene der trenger for å håndtere situasjonen, påpeker Jens Schei Hansen.

Mens Covid 19-forskriften på gult nivå gir barnehagene mulighet til å redusere åpningstidene dersom det er nødvendig for å ha «smittevernfaglig forsvarlig barnehagedrift», er det ikke mulig på grønt. Det betyr at hvis barnehagene kommer i en situasjon der de ikke kan gi alle barn et tilbud alle dager - for eksempel fordi for mange ansatte er borte, vil de kunne havne i en skvis mellom regelverket, faglige vurderinger og foreldrenes forventninger.

– Vi er fullstendig prisgitt kommunene, og med de siste lettelsene er det bare helt unntaksvis at kommuner befinner seg på gult nivå. Kommunene har også langt større muligheter til å omdisponere ressursene enn de private barnehagene har, i tillegg til at de får midler til å kompensere for vikarbruk.

Ekstra vikarmidler?

Rett før jul kom kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) med en tydelig beskjed til kommunene: Ikke spar på pengene når det kommer til å sette inn vikarer og kompensere for overtid. Penger som i prinsippet skal nå både kommunale og private barnehager.

«Kunnskapsdepartementet legger til grunn at kommunene sørger for likebehandling mellom kommunale og private barnehager i håndteringen av ekstraordinære covid-19-utgifter, fikk Barnehage.no opplyst i desember.

– De midlene har vi så langt ikke sett noe til, sier Hansen.

Han understreker samtidig at den største bekymringen ikke handler om økonomi:

– Jeg frykter at stadig flere barnehager vil få problemer med å holde åpent, og at det vil få store konsekvenser for hele samfunnet. Vi må snarest få på plass virkemidlene som trengs for at barnehagene kan tilpasse driften etter beste evne, samtidig som barnehagene får kompensert vikarbruken. Myndighetene er nødt til å stole på at styrerne er kompetente nok til å kunne gjøre de tilpasningene som trengs.

– En varslet krise

Jørn-Tommy Schjelderup i PBL påpeker at PBL både skriftlig og i flere møter har bedt Kunnskapsdepartementet (KD) bidra til nødvendige tilpasninger i regelverket for å lette på barnehagenes situasjon.

– Regjeringen bør snarest sørge for å gi barnehagene de verktøyene de trenger i regelverket for å manøvrere seg gjennom de svært krevende ukene og månedene som kommer. I stedet har de overlatt barnehagene til seg selv, uten noen virkemidler til å kunne gjøre nødvendige justeringer i tilbudet. Dermed blir det mange unødvendige konflikter med foreldre og samlet sett en helt uholdbar situasjon som dessverre vil tvinge mange barnehager til å stenge deler av, eller i verste fall hele, tilbudet. Det er en varslet krise, som regjeringen har valgt å ikke bidra til å løse.

Heller ikke de kommunale barnehagene har mulighet til å begrense åpningstiden eller redusere tilbudet ifølge dagens regler.

– Vi har i dialog med både departement og direktorat etterlyst mer fleksibilitet i regelverket akkurat på dette punktet. Det må nødvendigvis være sammenheng mellom åpningstid og bemanning for å kunne gi et forsvarlig barnehagetilbud. Nå er ikke den anbefalingen tatt til følge. Det vil da bety at det kan bli situasjoner med svært tynn bemanning i barnehagene, sier Helge Eide.

Ingen planer om å endre reglene

Så langt er svaret fra Kunnskapsdepartementet: «Departementet har per i dag ikke planer om regelverksendringer på dette området», ifølge en epost sendt til PBL 27. januar.

I dialogen mellom PBL og KD, publisert på pbl.no, skriver departementet blant annet:

LES OGSÅ:

Kriseteamet: – Unngått sykmelding og ekteskapsbrudd, men har fått noen flere rynker og grå hår

«Utdanningsdirektoratet går i sitt brev gjennom det handlingsrommet smittevernmyndighetene og barnehageeierne har til å stenge eller redusere åpningstiden i barnehagen etter gjeldende regelverk. Det ligger allerede i dag et handlingsrom i regelverket, om enn begrenset. Direktoratet viser også til under punkt 3.1, at dersom barnehager og skoler likevel må stenge hele eller deler av virksomheten på grunn av generelle driftsutfordringer, må dette skje ut fra force majeure-betraktninger.»

– Dette er en av de viktigste sakene som PBL jobber med for tiden, og vi snakker med en rekke ulike organisasjoner og aktører i forbindelse med dette arbeidet, sier Schjelderup.

– Hva må til for å få regjeringen til å lytte?

– Det må de nesten svare på selv. Men det vil være veldig synd om det er en fullstendig kollaps i barnehagetilbudet i mange deler av landet som må til for at myndighetene skal våkne og gjøre noe med dette. Det er det mange styrer mot nå og som vil være alternativet, dersom det ikke tas grep for å løse situasjonen.

Helge Eide er ikke like pessimistisk:

– Vi får håpe at de kontinuitetsplaner både kommunene, helt sikkert de private barnehagene og andre arbeidsgivere har, i kombinasjon med ansatte som står på så sant de ikke selv blir syke, gjør at vi unngår i alle fall større kriser av samfunnsmessig betydning i form av at tjenestetilbudet bryter sammen. Vi har erfaring gjennom hele pandemien om at det er god dialog mellom partene i barnehage- og skolesektoren og regjeringen. Det er det all grunn til å tro blir videreført også i ukene og månedene som ligger foran oss.

Opp mot 55 prosent fravær

Kollaps eller ikke: Flere steder i landet melder lokalmediene om utfordringer knyttet til høyt sykefravær i barnehagene. I Fredrikstad lå snittet på 20 prosent fravær i barnehager og 22 prosent fravær i skoler, ifølge tall oppgitt i kommunens oppvekstutvalg sist uke.

Særlig i barnehagene var variasjonen stor – fra null til 55 prosent.

– Bemanningssituasjonen er svært utfordrende, fastslår Marianne Bekker, direktør for Seksjon for utdanning og oppvekst, overfor Fredrikstad Blad (krever innlogging).

Tilgangen på vikarer beskrives som veldig, veldig krevende. Men Utdanningsdirektoratet har presisert at det skal svært, svært mye til for å stenge skoler eller barnehager. Derfor kommer følgende frieri:

– Vi er svært interessert i å komme i kontakt med pensjonister som kunne tenke seg å jobbe litt igjen. Vi ønsker oss friske, oppegående pensjonister som vikarer, sier Bekker til Fredrikstad Blad.

På bristepunktet

I Bergen er barnehagene helt på bristepunktet på grunn av det høye sykefraværet, ifølge BA (krever innlogging)

– Behovet for vikarer i barnehager er veldig utfordrende for tiden. I forrige uke leverte vi nesten tusen vikaroppdrag fra våre interne bemanningssenter, men det stod fortsatt flere hundre oppdrag udekket her, sier HR-direktør ved byrådsavdelingen for arbeid, sosial og bolig, Henning Hauso.

Før jul gikk kommunen ut med utlysning på midlertidig arbeidskraft, hvor de har rekruttert over hundre vikarer på korttidskontrakter. Behovene innen helsesektor og i barnehagene er likevel store.

Mimi Bjerkestrand, etatsdirektør for barnehager i Bergen, opplever at de ansatte og styrerne gjør en svært god og imponerende innsats. Samtidig gir de uttrykk for stor slitasje.

– I to år har de stått i en situasjon der de har måttet omorganisert og endret driften, og det de har planlagt i går, funker ikke i dag. Det er ingen tvil om at det er krevende, sier Bjerkestrand til BA.

– Blir utfordrende

Når telefonen ringer om kvelden på gården Bonderudbakken i Kolbu, vet ekteparet Tone og Christian Solberg stort sett hva som kommer:

– Da sier kona: Hvem ringer? Underforstått: Hvem kommer ikke i barnehagen i morgen?

Ifølge hjemmesidene til Østre Toten kommune fikk 110 personer påvist korona 31. januar. Samtidig var 486 personer i isolasjon på samme tidspunkt, så mange som 1 av 30 av hele kommunens befolkning.

– Jeg ser for meg en kraftig økning i sykefraværet de neste ukene. Fram til nå har vi vært heldige, og har klart oss med én fast vikar gjennom pandemien. Det skyldes nok at vi som gårds- og naturbarnehage alltid har vært mye ute, men i enda større grad de siste to årene. Men får vi veldig mange smittede, vil det bli utfordrende å drive utover vinteren. Det vil ikke bli det samme tilbudet, men vi skal gjøre det vi kan for å drifte normalt, sier Christian Solberg, som jobber som daglig leder og pedagogisk leder på avdeling, i tillegg til å drive gården.

Han forteller at de i motsetning til de kommunale barnehagene i kommunen har klart å drifte med normal åpningstid gjennom hele pandemien. Det er seks kommunale og sju private barnehager i Østre Toten.

– Jeg har inntrykk av at de kommunale har slitt mer med både sykefravær og vikarmangel, sier han.

Nå reagerer også han på at de ikke har mulighet til å justere driften hvis det skulle bli behov for det.

– At vi ikke får lov til å styre vår egen bedrift er ganske spesielt, at vi ikke selv kan ta ansvar - samtidig som vi pålegges en rekke ekstra oppgaver og utgifter i forbindelse med pandemien. Vi ble lovt ekstra koronamidler, men de har vi ikke sett noe til, sier han, og fortsetter:

– Tvert imot. For første gang på de 23 årene vi har drevet barnehage opplever vi at vi har en nedgang i tilskuddet fra i fjor. I tillegg til at foreldrebetalingen reduseres. Samtidig øker utgiftene. Vi er snart ikke drivverdige lenger.

Kommunal krisevikarordning

Kommunalsjef for oppvekst i Anne Grethe Hole-Stenerud i Østre Toten kommune bekrefter at sykefraværet er høyt i barnehagene nå, og at hun forventer at det kan stige i ukene framover.

– Men det gjelder både barn og voksne, så per nå drifter vi med normale åpningstider. Vi følger situasjonen nøye fra dag til dag, og har gjort noen grep som gjør at vi har så god tilgang på vikarer som vi kan. Samtidig er vi forberedt på at situasjonen kan endre seg. Vi har nok noen krevende uker framfor oss.

Barnehagesjef Toril Walby Van Dijk forteller at kommunen nå har lyst ut stillinger til en krisevikarordning.

– Der har det vært en del søkere, men vi har ikke benyttet oss av den lista ennå. Men, vi er hele tiden på «ennå», og går bare og venter på det store skredet.

Hun forteller også at i motsetning til for de private barnehagene, gjør grønt nivå i trafikklysmodellen organiseringen av barnehagedriften lettere for kommunen:

– Det hjelper veldig at vi kan bruke personell på tvers av avdelinger, og at vikarer kan benyttes litt rundt på huset etter behov. Vikarene flyttes også mellom barnehagene, sier hun, og forteller at også de fast ansatte har vært fleksible i de periodene det har røynet på:

– Da har styrerne spurt hverandre: Er det noen som har ekstra ressurser, og så har de byttet litt på personalet. Samtidig ser også vi i kommunen på tvers av enhetene, og følger sykefraværet tett. Blir det total krise i barnehagene og det går bra i skolene, kan det hende noen flyttes over, og omvendt. Det er helt klart en fordel med å være en stor organisasjon, i motsetning til de private barnehagene, sier Van Dijk, og legger til at foreldrene også har vært fleksible har hjulpet på situasjonen.

– For å unngå at vi måtte stenge en avdeling, har enkelte noen ganger hentet tidligere, eller fått hjelp av besteforeldre eller andre. Mitt inntrykk er at foreldrene har tatt situasjonen rundt sykefraværet veldig på alvor.

– Tryggheten viktigst

Hun understreker samtidig at det er en grense for hvor mange fremmede vikarer barna skal være nødt til å forholde seg til.

– Vi må først og fremst se på barnas trygghet og sikkerhet, det er det viktigste. Og da kan det i noen tilfeller være nødvendig for eksempel å redusere barnehagens åpningstid, rett og slett for å være i stand til å ivareta barna.

Barnehagesjefen fikk med seg kunnskapsminister Tonje Brennas oppfordring før jul, om ikke å spare på utgifter til vikarer. Hun understreker at barnehagene ikke får tilført ekstramidler over en bestemt pott, men at de får dekket de ekstra utgiftene til vikarer som godskrives ved årsoppgjøret.

– De pengene vil jo også de private få nytte av, men ikke før om to år, sier hun.

Samtidig har kommunen allerede åpnet for muligheten til å søke om forskudd på tilskudd ved behov.

– Det tenker jeg de har krav på. Fram til nå har vi ikke fått noen slike søknader.

Ekstrakostnader i 2022 vil normalt bli kompensert i tilskudd for 2024. Samtidig har PBL og KS i fellesskap oppfordret kommunene om å dokumentere netto merkostnader i egne barnehager som følge av koronasituasjonen, og så beregne et ekstra tilskudd med bakgrunn i dette som utbetales i inneværende år. En eventuell forskuttering i år vil gi tilsvarende reduksjon av tilskuddet i 2024.

Avgjørende for infrastrukturen

Med barnehager i 50 kommuner har Jens Schei Hansen sett sykefraværet spre seg gjennom hele østlandsområdet.

– Det er først og fremst de store byene som er rammet nå. Men i løpet av et par uker er vel hele landet smittet. Selv om vi ikke lenger blir like syke, må vi fremdeles holde oss hjemme fra jobb. Nå må vi finne en løsning.

Som Jørn-Tommy Schjelderup påpeker:

– Barnehagene er aller viktigst for barna som går der, men de er også avgjørende for den lokale infrastrukturen og for at hjulene i lokalsamfunn landet rundt skal kunne gå rundt. Uten barnehagene stopper Norge.

LES OGSÅ:

I uke fire ble det registrert 4277 nye sykemeldinger i skoler og barnehager