– Makspris på kostpengene vil gi dårligere kvalitet på mattilbudet
Mens regjeringen vurderer makspris på kostpenger, valgte Øymark barnehage å sette opp prisen ved årsskiftet. Samtidig ansatte de Silje Lervik (20) som kokk i full stilling.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen ønsker ikke at kostpenger skal være en driver for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller. Regjeringen vil derfor vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager, står det i Barnehagen for en ny tid, regjeringens barnehagestrategi fram mot 2030.
Samtidig viser den ferske foreldreundersøkelsen fra Udir at mattilbudet er noe av det foreldrene er minst fornøyd med i norske barnehager.
Forslag fra Oslo
Å sette en makspris for mat, eller å la kommunene gjøre det selv, har vært et tema siden Oslo-byråd Raymond Johansen utfordret daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner på det i 2019. På det tidspunktet var maks kostpris i de kommunale Oslo-barnehagene 175 kroner.
I 2021 skrev barnehage.no blant annet dette i en artikkel: «I byrådsplattformen til Ap, MDG og SV i Oslo, som ble vedtatt samme høst, står det at de vil «søke staten om å få gjennomføre et forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager». Ved et regjeringsskifte kan det bli en realitet, noe som kan bety at private barnehager blir tvunget ned til en kostpris på 185 kroner i måneden per barn.»
I fjor høst tok kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) utfordringen, og uttalte til NRK at hun mener ulikhetene skaper et klasseskille mellom de som har råd og de som ikke har det, og tror derfor at en makspris kan minske forskjellene.
– Det er ikke bra at matpengene varierer fra null til nesten tusen kroner i en og samme kommune, det tror jeg foreldrene opplever som urimelig.
I 2022 var gjennomsnittlig kostpenger i barnehagene 340 kroner - 18 kroner mer enn året før. Kommunale barnehager tok i snitt 309 kroner i kostpenger, mens private barnehager (inkludert familiebarnehager) i snitt tok 370 kroner. Mens kostpengene i snitt har steget med 14 kroner i de kommunale barnehagene, er økningen på 23 kroner i de private barnehagene, viser ferske tall fra Udir.
Se oversikt over kostprisen per fylke, kommune og enkeltbarnehage nederst i saken.
Samtidig viser rapporten fra «Spørsmål til Barnehage-Norge 2022» blant annet at matpakka er mer vanlig i kommunale barnehager, at langt flere private enn kommunale barnehager har ansatt kjøkkenpersonell, og at private barnehager er flinkere til å involvere særlig de yngste barna i matlagingen.
Vil gå for det billigste
– Hvilke råvarer tror du norske barnehager velger hvis det skulle komme nasjonale krav til kostpris? Jeg tror ikke mange er klar over hvor høy kvalitet vi har på den norske maten, og tenker kjøttdeig er den samme om den er produsert i Tyskland, Brasil eller Norge, men det er den ikke. Heller ikke fokuset på dyrevelferd er det samme. Norge er blant landene som er best på dyrevelferd, det er også viktig for oss når vi velger råvarer, sier styrer Sylvia Brandsrud i Øymark barnehage i Marker kommune.
Barnehagen har to avdelinger, 25 barn og er en av tre barnehager i en kommune med 3 600 innbyggere.
Fra nyttår begynte Silje Lervik (20) som kokk i full stilling, som et prøveprosjekt fram til sommeren. Samtidig gikk kostpengene opp fra 300 til 700 kroner per barn, per måned. Nå serveres alle måltider i barnehagen: Frokost, varm lunsj og et lett måltid på ettermiddagen.
– Noe av det viktigste for oss er at det skal være god kvalitet på måltidene i barnehagen. Mange barn spiser kanskje kun ett måltid om dagen hjemme, da er det fint å vite at maten barna får servert i barnehagen er av høy kvalitet og består mest mulig av rene råvarer, sier styreren.
Hun legger til at også uten kokk måtte prisen ha økt til 450 kroner i måneden, for å oppnå selvkostprinsippet og i takt med stigende matpriser.
Bemanning og tid til barna
Høy kvalitet var likevel bare en del av bakgrunnen for satsingen. Tid har også vært en viktig faktor.
– Vi opplevde at altfor mye ressurser gikk bort fra barna til å forberede, tilberede samt rydde opp etter måltidene, og at tiden ofte gjorde at vi altfor ofte måtte velge raske matretter fremfor å lage mat fra bunnen av. I tillegg er det mye HMS knyttet til matservering, oppbevaring, merking og renhold, som vi ønsket å frita personalet for. Nå kan de konsentrere seg om det de er ansatt for - barna, slår hun fast, og legger til:
– Vi har lenge snakket om og drømt om vår egen kokk, nå har det endelig blitt en realitet.
Brandsrud er også bevisst diskusjonen rundt kravene til bemanning, og sier denne måten å organisere arbeidet på kan være en løsning:
– Det er stort fokus
på at bemanningsnormen i barnehagene må øke, noe jeg støtter fullt og helt.
Men en kokk eller kjøkkenhjelp i alle barnehager vil være en mye rimeligere løsning.
Dette vil avlaste noe av behovet for flere hender, og kan være en god start i
arbeidet mot økt bemanning.
Tidligere har foreldrene hatt med seg matpakke til frokost, mens de øvrige måltidene har blitt servert.
– Før vi startet denne satsingen lagde vi stort sett felles mat på de to avdelingene, og gjorde det på rundgang. Vi hadde varmmat noen ganger i uka. Så tok en av de ansatte oppvasken for hele avdelingen. Inkludert å vaske kjøleskap, bak oppvaskmaskin, inni og utenpå alle skap og så videre. Slike ting ikke foreldrene tenker på at vi også gjør, men som vi må i henhold til IKT-rutinene.
Solid økning i kostprisen
700 kroner i måneden tilsvarer rundt 32 kroner dagen.
– Vi har hatt foreldremøter i forkant, i tillegg til møter med SU. Vi hadde også en anonym undersøkelse blant foreldrene, bevisst på at det ikke er så enkelt å være den ene som kanskje ikke har råd, sier styreren, og forteller om i all hovedsak positive tilbakemeldinger på satsingen.
– Noen mente det var for dyrt, mens de fleste er glade for å slippe matpakke. Vi har også gitt beskjed om at hvis det blir et problem for noen, så kan de si fra om det, så skal vi alltids få til en løsning. De barna som kommer for sent til å være med på frokosten, betaler ikke for det.
Smaalenenes Avis, som omtalte satsingen tidligere denne uka, har snakket med Jesper Labråten, pappa til et av de 25 barna i barnehagen.
Han sier erfaringen så langt er at ordningen med egen kokk absolutt er verdt pengene, og at majoriteten av foreldregruppa ser positivt på dette.
– Usikkerheten lå i prisøkningen, som kan virke drastisk for noen. På et foreldremøte i desember var det enighet om å prøve ut ordningen. Vi har også hatt en anonym avstemning på nettet. Det er verdt å betale mer for skikkelig kost laget fra bunnen av, tre ganger om dagen, det er det viktigste for oss. Så er det jo også gunstig å slippe matpakkestyret på morgenen. Har man flere barn blir det svært så hektisk, sier han til avisen.
Og er ikke den eneste som er positiv. Etter at ordningen har fungert noen uker, er responsen god:
– Personalet
gir tilbakemeldinger på at dette frigjør dem for mye tid, det gir mer tid med
ungene, det har skapt bedre overganger, det er bedre kvalitet på maten og man opplever
mer ro rundt måltidet, for å nevne noe. Barna skryter også, og er veldig
fornøyd med maten. Og kokken er overraska over hvor mye vi spiser, men det er
ikke vi, det er jo fordi det smaker så godt! Oppsummerer styreren.
Pedagogisk arena
Arbeidet med å ferdigstille «Handlingsplan for mat og måltider i Øymark barnehage» er ikke helt i havn, men de overordnete prinsippene er på plass.
– Mat og måltider skal være en pedagogisk arena.
Barnehagen har blant annet nedfelt at de skal bruke norske råvarer så langt det er mulig, alt av kjøtt- og meieriprodukter skal alltid ha norsk opprinnelse. Samtidig skal barna bli kjent med ulike smaker, og matretter og frukt og grønnsaker som vi ikke finner i Norge. Barna skal også bli kjent med ulik mat, fra fersk form til kokt, stekt eller kvernet.
– Dette gir oss en fin anledning til å jobbe allsidig, vi liker å jobbe mest mulig med alle fagområder samtidig når det lar seg gjøre – det lar seg lett kombinere i arbeidet med mat og måltider, forklarer Brandsrud.
Hun beskriver Lervik som en tryllekunstner når det kommer til å lure grønnsaker inn i maten, og forteller at hun er flink til å utvide måltidet med rundstykker eller hjemmebakt brød eller annet tilbehør.
– På den måten blir også de som ikke er så glad i forskjellig mat inkludert på en bedre måte. Men, når alt dette er sagt opplever vi at barna liker variasjonen vår og at de aller fleste er veldig allsidige i kosten. Fra naturen av skal det ligge en skepsis til mat hos mindre barn, det er viktig for oss å møte denne skepsisen med nysgjerrighet og ikke press.
Hun peker også på at kunnskapen om påvirkningen ultraprosessert mat har på helsa blir stadig større, og betydningen av at barna tilegner seg gode vaner tidlig i livet.
– Vi er også opptatt av å jobbe med bærekraft. Vi ser allerede hvor stor betydning det har med et faglig blikk på hva vi kan bruke restene til. Vi kaster mye mindre mat enn før.
Bonde og Sp-politiker
Sylvia Brandsrud er også bonde, og Senterpartiets ordførerkandidat til det kommende kommunevalget. Det betyr ikke at hun er enig i alt som står i regjeringens nye barnehagestrategi.
– Jeg har notert meg uttalelse til Brenna, og venter på en utdypelse på hva hun egentlig mener, sier hun, og fortsetter:
– Senterpartiet er opptatt av kvalitet og ikke bare pris. Dette burde være en større diskusjon enn bare det som går på penger. Ser vi litt større på det, bruker vi også lite penger på mat i Norge sammenlignet med andre land i Europa. Vi har en oppfatning her til lands om at maten skal være så billig som mulig, framfor å verdsette den høye kvaliteten vi faktisk har på råvarene våre.
Hun viser til en lederartikkel i Dagsavisen fra 2019 om at mens vi i 1980 brukte hver femte krone på mat og ikke- alkoholholdige drikkevarer, brukte vi nesten bare halvparten av dette i 2019.
– Vi er også blant de landene som bruker minst antibiotika i foret, noe som er et globalt folkehelseproblem. Blir det et tak på kostpengene, er det ingen tvil om at det vil gå ut over kvaliteten.
Hun er samtidig bevisst på at en kostpris på 700 kroner kan virke voldsom.
– Derfor er det viktig for oss å ta foreldrene med på råd, og at vi gjør dette som et prøveprosjekt.
Mindre fornøyd med maten
Udirs årlige foreldreundersøkelse, som ble publisert i går, viser at mens 93 prosent av de spurte foreldrene er enten veldig eller ganske fornøyd med barnehagen sin, er mattilbudet et av områdene foreldrene er minst fornøyde med. 69,5 prosent av de spurte foreldrene oppgir at de er fornøyde med mattilbudet i barnehagen.
Dette er noe lavere enn i 2021, hvor tilsvarende andel var 71,8 prosent, men er høyere enn 2020 hvor 62 prosent var fornøyde med mattilbudet - noe som kan ha sammenheng med matpakkepraksisen i pandemiåret.
Foreldrene med barn i private barnehager mer fornøyde med mattilbudet enn de som har barn i kommunale barnehager. Samtidig som kostpengene øker i barnehagene, blir det færre barnehager som ikke tar betalt for maten. I 2020 hadde 570 barnehager 0 kroner i kostpenger. I 2022 var tallet 101.
I Marker er det tre barnehager; to private og en kommunal. Øymark barnehage er den eneste av de tre som ligger på topplista over de barnehagene foreldrene er aller mest fornøyd med, med en score på 4,9 av fem mulige. Det nasjonale gjennomsnittet er 4,5.
– Det vil alltid være litt konkurranse, og for vår del er satsingen på mat og friluftsliv en viktig del av vår profil. Barnehagen vår ligger lengst unna sentrum, men vi har foreldre som kjører forbi, og foreldre som kjører ekstra på grunn av tilbudet i vår barnehage.
– Hvordan løser dere satsingen økonomisk?
– Vi har også tidligere hatt en ekstra assistent ut over kravene i bemanningsnormen, så i sum blir det ikke så mye dyrere enn før. Det er det uansett verdt, når vi får til de tingene vi ikke har fått til tidligere.
