Den viktige hvilestunden

• Dette debattinnlegget ble opprinnelig publisert i 2017, og hentes fram til glede for nye lesere.

Vi i Hoppensprett Stokmarknes er mye på tur, og da må vi hvile der vi er. I skogen, ved havet, under en tarp, under åpen himmel, i lavvoen eller inne. Barnet setter størst pris på hviling ute.

Å ligge i skogen på et underlag en vårdag, høre fuglekvitter, en bekk som sildrer, ei flue som summer, øynene er igjen og lydene blir sterkere og tydeligere. Av og til glipper barnet med øynene, ser seg litt rundt, kanskje bekreftes lyden av synsinntrykket. Ja, det var ei humle, og der fløy den videre. Øynene glir igjen. Kroppen kjennes tung og hodet slapper av.

Det lille mennesket er i grenselandet mellom våken og døsig tilstand. Hånden finner noe, hva er dette? Barnet tar etter den ru og runde gjenstanden. Vi ser barnet føler med hånden for å finne ut hva dette er. Flytter gjenstanden fra den ene hånda til den neste. Å, ja - en kongle. Hender føler, øynene åpner seg og konglen studeres.

Nå har vi hvilt i 20 minutter, barnet kjenner at det kribler litt i kroppen. Hun ser seg rundt, de andre barna ligger enda på sine plasser. Noen med øynene igjen og andre med dem åpne. Der ser hun Petter, han har også en kongle i hånda. De ser på hverandre og smiler. Han plukker på kongla, og den blir mindre og mindre, og til slutt har alle delene falt helt fra hverandre.

Det ser ut til at Mari syntes det så gøy ut, for nå plukker hun på sin kongle. Hun ser seg rundt, og ser at de andre kroppene også kjenner at nå trenger vi å røre på oss. Det samme ser nok Stine, den voksne, og nå sier hun at de som vil kan reise seg å gå og leke.

Da alle har gått ligger det bare én gutt igjen. Han ser på Stine og smiler, lukker øynene og trekker pleddet helt opp til nesen. Ja, du kan få ligge litt til, vi leker her ved det velta treet. Bare kom når du er klar. Han smiler lurt under pleddet, og lukker øynene. Så fint å få bestemme selv. Ett lite minutt går. Han hopper opp, nå er hagman klar for å leke.

• LES OGSÅ: Slik bør barnehagen møte minoritetsforeldrene.
• LES OGSÅ: Er utdanningen på stedet hvil?

Der er nå januar, det er mørkt ute og det har kommet litt snø. Barna på Snipp og Snapp har vært en tur på fotballbanen, og monstersuppa varmer godt nede i magen. Det er på tide å gå ned til lavvoen. Bleier sjekkes og skiftes. Det knitrer og spraker fra ovnen. Det er godt og varmt, men litt kaldt å skifte tissebleie. Det blir gåsehud på lårene, men så kommer ullstilongsen og ullbuksa på. Og varmen kommer tilbake.

Det ligger 14 voksiposer/soveposer/ ullpledd i ring rundt grinda til ovnen. En etter en kryper barna opp i posen og krøller seg godt sammen. En sutt eller en koseklut finner sin riktige eier. Nå ligger alle i posene, og Lisa setter på en lydbok på telefonen. Hvilestundlederen får velge hva de skal høre på. Og så kommer Mamma mø ut av høyttaleren og blir til en liten kino inne i 14 små hoder.

En etter en sovner, og Lisa trykker inn på sovelista på Mykid. Kari bør sove i dag, sa mamma i morges, men Kari klarer ikke helt å finne roen. Skal jeg puske deg litt i håret? Et kort blikk sier ja, og ikke lenge etter høres en jevn og tung pust. Sovnet klokken 12.19. Og så er det han som ikke bør sove, som sliter med søvn nå i desember. Det er en liten kunst å legge til rette for hviling, men ikke soving.

Det er viktig at de voksne ser og leser barna godt slik at de kan møte dem akkurat på deres behov. Nå er det bare én voksen igjen i lavvoen, de andre har pause eller vasker opp etter lunsjen. Lisa ser på klokka at Silje har sovet i 15 minutter, nå er det på tide og våkne. Hun sitter i fanget og Lisa snakker rolig, og spør om det var godt å sove.

Men Silje er ikke helt våken enda, Lisa snakker om Mamma Mø som nå har fått seg lånekort på biblioteket. På spørsmål om Silje har sett ei ku på biblioteket, så kommer det et knis.

Da er det fint å sitte innpakket i voksiposen på fanget til Lisa, høre knitringen fra ovnen og høre på alt mamma Mø finner på.

Har du noe på hjertet som du vil dele med andre? Send til oss på red@barnehage.no.

Hoppensprett Stokmarknes har en egen blogg der du kan følge dem i stort og smått.