– Vi setter ungene foran en skjerm fremfor å sette dem på fanget og lese for dem

4. mai åpner Norlandia Romsaas på nytt som det de mener er «landets første litteraturbarnehage».

Satsingen på litteratur skjer i nært samarbeid med bibliotektjenesten i Ullensaker kommune, opplyser barnehageleder Kjetil Gryting.

– Vi har kjøpt inn barnebøker i alle varianter til vårt eget bibliotek kalt «Mylder». I tillegg har vi satt opp et eget bibliotek i samarbeid med kommunens bibliotektjeneste. Her finner man litteratur for alle aldre og foreldre kan her låne med seg bøker hjem til seg selv og barna, sier Gryting i en pressemelding fra Norlandia.

– Barnehagen spiller en viktig rolle

Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, understreker betydningen av barnehagenes arbeid med litteratur.

– Barn som blir lest høyt for blir ofte gode lesere selv, noe som er viktig for å tilegne seg kunnskap og lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Litteratur er en kilde til gode, felles opplevelser. I tillegg bidrar litteraturopplevelser til at man utvikler empati, kreativitet, fantasi og evnen til å konsentrere seg. Dette er ekstremt viktige egenskaper i en verden som både er veldig fragmentert og som beveger seg i et veldig høyt tempo, sier hun til barnehage.no.

Sammen med Bokhandlerforeningen har Forleggerforeningen kartlagt nordmenns lesevaner siden 1977.

I den siste undersøkelsen kommer det blant annet fram at:

• Sju av ti voksne ikke leser for barn. (Både foreldre og voksne uten barn er spurt om de leser for barn.)
• 49 prosent av foreldrene (med barn 0-17 år) leser for egne barn.
• Blant foreldrene som leser for egne barn, svarer 32 prosent at de gjør dette daglig, 18 prosent svarer at de gjør det to til tre ganger i uka, mens 15 prosent svarer at de leser bøker for barna sine én til tre ganger i måneden.
• 64 prosent av foreldrene som har barn under ti år oppgir at de leser for egne barn to til tre ganger i uka.
• Tallene viser også at kvinner leser mer for barn enn det menn gjør og at foreldre ofte trapper ned lesingen etter at barna har fylt åtte år.

– Kampen om tiden

– Vi setter ungene foran en skjerm fremfor å sette dem på fanget og lese for dem. Antagelig handler dette litt om kampen om tiden, sier Austlid.

Hun understreker samtidig at årets undersøkelse er utvidet, noe som gjør at ikke alle tallene kan sammenlignes direkte mot tidligere år.

– Denne gangen har vi ikke bare spurt foreldre om de leser høyt for barn, men alle som har en nær relasjon til et barn, for eksempel en besteforelder, en barnehageansatt eller en onkel, sier hun.

Trapper ned høytlesingen

I tidligere undersøkelser har man spurt foreldre med barn under ti år om de leser for egne barn. Her har andelen som svarer ja gått litt ned: Fra 86 prosent i 2019, til 83 prosent i den siste undersøkelsen.

De ferske tallene viser også at foreldre ofte trapper ned høytlesingen etter at barna har fylt åtte år.

– Man leser mest for de yngste barna. Det er fullt forståelig at man ikke setter 17-åringer på fanget og leser høyt for dem, men at man trapper ganske kraftig ned på høytlesingen allerede fra åtteårsalder synes jeg er for tidlig, sier Austlid.

– Vil inspirere foreldre til å lese mer sammen med barna

I den ferske litteraturbarnehagen Norlandia Romsaas på Jessheim har de brent for litteratur i en årrekke. De ansatte er opptatt av hva barna kan oppleve i møte med litteratur, ikke hva de skal lære.

Det siste året har samarbeidet med kommunen skutt fart, og resultert i en ordning som gir foreldrene tilgang til bøker via barnehagens utlånstjeneste.

– Vi ønsker å inspirere foreldre til å ta i bruk biblioteket og til å lese mer sammen med barna. Det handler om stunden man har sammen, sier Pia Løfshus i pressemeldingen. Hun er avdelingsleder ved Ullensaker bibliotek.

– Litteratur som kunstform er viktig i seg selv, den engasjerer, skaper forståelse og inviterer til bruk av fantasien, og vi gleder oss stort over dette samarbeidet mellom kommunen og barnehagen, legger hun til.

For barnehagen handler litteratur om lek, opplevelser og læring i utvidet forstand, ifølge barnehageleder Kjetil Gryting:

– Litteraturen kan ofte omtales litt ensidig som et middel for læring, mens vi vektlegger litteratur som kunstform og barns egne opplevelser i møte med den. Når vi leser sammen blir barn og voksne likestilte og likeverdige, og barn har rett på sin egen opplevelse av hva de har lest. Et slikt fokus på litteratur er mer forenlig med barnehagepedagogikken fordi det dreier seg om mer enn bare å lære bort kunnskap og ferdigheter, og i større grad om å danne hele mennesker.

– Gjennom litteraturprosjektene våre vektlegger vi barnas opplevelse, og vi jobber for at alle barn skal inkluderes i fellesskapet og få utfolde seg i fortellinger og fantasi, sier Gryting.

Sosial utjevning

Den ferske leserundersøkelsen viser at det er foreldre med høy utdanning og inntekt som oftest leser for barna sine.

Heidi Austlid i Forleggerforeningen understreker derfor barnehagenes viktige rolle:

– Her kan barnehagene bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å ha gode leserutiner og også oppfordre foreldre til å lese mer for barna hjemme, sier hun, og kommer med noen tips til alle barnehager som vil jobbe mer med litteratur:

– Man kan også invitere eldre inn til høytlesning i barnehagen. Få noen «lesevenner» i lokalmiljøet. I tillegg kan man invitere forfattere og besøke lokale litteraturhus eller bibliotek. Det handler om å gi alle barn mulighet til å bli eksponert for litteratur. Mange hjem har ikke lenger en bokhylle, og veldig mye opplevelser skjer i dag gjennom en skjerm. Barnehagen blir da en viktig arena for å skape nysgjerrighet og lyst til å lese, sier Austlid.

• Forfatterbesøk blir det under åpningen av den nye litteraturbarnehagen onsdag denne uken: Da kommer den prisbelønte barnebokforfatteren Gro Dahle. Hun skal lese for barna, i tillegg til å holde et foredrag for foreldre om betydningen av å lese for barn.

LES OGSÅ:

Mer skjermtid under nedstengingen