Kjøper advokattjenester for opp mot 7 millioner kroner

Departementet er i gang med sin gjennomgang av regelverket med sikte på å utvikle et mer moderne styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren, og har derfor behov for konsulenthjelp av økonomisk og juridisk art.

Det framgår av anbudsutlysningen som Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort.

Problemstillingene som ønskes belyst er både knyttet til barnehagedrift og barnehageeiendom.

Medio 23 - høst/vinter 24

Avtalen har en ramme på 7 millioner kroner ekskl. moms, og det anslås at 60-70% av arbeidet vil være knyttet til juridiske vurderinger og 30-40% til økonomifaglige problemstillinger.

Varighet er satt til to år, med mulighet for forlengelse i ett år. Hoveddelen av arbeidet tidfestes anslagsvis til perioden medio 2023 og høst/vinter 2024.

Tidlig i anbudsdokumentene redegjøres det for regjeringens overordnede mål om at kommunen skal ha demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren.

Budskapet er at private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser.

Regjeringen ønsker også at kommunen skal få mulighet til å prioritere små private og ideelle barnehager.

De mer konkrete føringene

Med forankring i Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 som ble lagt fram i vinter, listes også opp et knippe mer konkrete føringer:

• Kommunen skal få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager. Prinsippene for rammefinansiering skal videreføres, og det kommunale selvstyret skal ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å oppnå nasjonale mål.

• Hensikten med rammefinansieringen er at kommunene skal kunne tilpasse kostnadsnivået i ulike kommunale tjenester etter lokale behov. Regjeringen jobber derfor for at kommunene kan prioritere mer lokalt.

• Regelverket for private barnehager skal være tydelig og stille strenge krav til kvalitet og ressursbruk.

• Et nytt og forbedret regelverk skal flytte oppmerksomheten fra å handle om likeverdig behandling av barnehageeiere, til å handle om å gi barna et likeverdig barnehagetilbud.

• Private og kommunale barnehager er underlagt de samme kvalitetskravene og må derfor ha de samme økonomiske forutsetningene for å oppfylle kravene i loven.

• Økonomisk likebehandling er fortsatt nødvendig for at alle barn i samme kommune skal få et likeverdig barnehagetilbud, men det betyr ikke at hver barnehage skal få det samme tilskuddet.

• Finansieringssystemet skal ta hensyn til at ressursbehovet i barnehagene er ulikt. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv drift, og det skal ikke kompenseres for kostnader barnehagene ikke har. Kommunene skal ha mulighet til å bruke mest ressurser på de barna som trenger det mest.

I den videre utviklingen av et nytt finansieringssystem bør også:

• regelverket gi lavest mulig styringskostnader.

• systemet være fleksibelt, treffsikkert og etterprøvbart, samtidig som det bør være så enkelt som mulig. Regjeringen mener at et godt finansieringssystem for private barnehager bør etterstrebe en god balanse mellom disse ulike hensynene.

Det som ønskes utredet

Kunnskapsdepartementet skriver at de har behov for analyser og utredninger av ulike økonomiske og juridiske problemstillilinger knyttet til regulering og finansiering av private barnehager.

Tematikk og fagområder som særlig ønskes belyst er:

• Finansieringssystemet og delelementer i tilskuddssystemet (kapitaltilskudd, pensjonstilskudd, administrasjonstilskudd og driftstilskudd)

• Krav til organisering og regnskapsrapportering som er nødvendig for å kontrollere at foreldrebetaling og offentlig tilskudd blir brukt til formålet.

• Det kommunale ansvaret og handlingsrommet: Utfordringer knyttet til kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede barnehagetilbudet og allokere ressurser mellom ulike barnehager tilpasset lokale forhold og barnegruppenes behov.

• Gevinstrealisering og verdiuttak fra sektor, både når det gjelder barnehagedrift og eiendom.

• Offentlig regulering av private virksomheter som leverer velferdstjenester der det offentlige har et lovfestet forsyningsansvar til sine innbyggere, og som er finansiert med offentlige tilskudd og en offentlig regulert brukerbetaling.

• EØS-rettslige spørsmål og vurderinger knyttet til regulering og finansiering av private barnehager.

• Eventuelle folkerettslige og konstitusjonelle forhold ved endringer i regulering og offentlig finansiering av private barnehager.

Rådgivning og kvalitetssikring

Det presiseres at oversikten ikke er uttømmende, og at andre problemstillinger kan komme til underveis. Leveransen skal i stor grad skje i form av løpende rådgivning, samt kvalitetssikring av departementets utredninger og vurderinger, men det kan også bli behov for mindre rapporter og juridiske betenkninger.

Kunnskapsdepartementet har også i perioden våren 2022 til våren 2023 hatt rammeavtale med et eksternt økonomisk og et juridisk fagmiljø om samme temaer, som Barnehage.no tidligere har omtalt.

Kostnaden ble før avtaleinngåelse anslått til 3-5 millioner kroner.

LES OGSÅ:

Ny barnehagestrategi: Ingen lovnader om endringer i bemanningsnormen

LES OGSÅ:

Frykter mindre likebehandling med ny barnehagestrategi