– De voksne må inn i leken for å gi barna den livsviktige lekekompetansen.

Høgskolelektoren Terje Melaas en etterspurt foredragsholder på temaer knyttet til lek og identitet. Han er utdannet barnehagelærer med master i barnehage- og profejonsutvikling og har 12 år på baken som pedagogisk leder og styrer i barnehage. Melaas har utgitt to bøker; «Improvisasjonsblikk i barnehagen – Støtte til lekende samspill» (2012) og «Blikk for lek i barnehagen» (2013).

Melaas er sterkt kritisk til innføring av læringsbegrepet i barnehagen og illustrerer det som en bøtte.

– Læring assosierer vi med med en bøtte vi fyller med kunnskap. Så kopierer barna innholdet, også får vi færre navere, sier Melaas med dårlig skjult sarkasme.

Lojalitet til barna

Som forkjemper for den livsviktige leken i barnehagen snakket han til menigheten under Barnehagekonferansen 2014 «Kanskje kommer kongen» i Ålesund.

Han prediker lojalitet til barna. Ikke til politikere og dem han kaller «folk flest».

– For eksempel politikere eller ledere på administrativt nivå uten barnehagefaglig kompetanse, forklarer Melaas.

– Det vi trenger er tydelige barnehagelærere som tør å være lojal mot barna og ikke folk flest.

• LES OGSÅ: Hverdag uten leker.
• LES OGSÅ: Hva er læring om ikke lek?

– Gla´ er bra!

Forfatteren gir et solid spark til ledere og politikere i bøkene sine. Han peker blant annet på et overforbruk av ordet læring. I boka si sier han rett ut at «gla' er bra».

– Jo mere glad, jo bedre for barns danning av identitet. Er barna mye glad, skaper dette en forventning om at de skal ha det godt og bli glad av leken. Barn som har det godt og er glade, forventer at gode ting skal skje, rett og slett.

Han ønsker at barnehagefolk og studenter skal føle yrkesstolthet selv om vi ikke bruker ordet læring bestandig. Faktisk er det meste i barnehagen strengt tatt er viktigere enn læring.

Improvisasjonsblikk

– Vi har en utvikling i barnehagesektoren hvor barn utsettes for samfunnets krav til dokumentasjon og vurdering. Men lekenhet og glede er så komplekst at det må møtes med klokskap.

En vesentlig del av jobben til Terje Melaas handler om å hjelpe barnehager og barnehageeiere til å utvikle improvisasjonsblikk som støtte for lekenhet.

– Det er viktig at de som jobber i barnehagen stoler på sin egen kompetanse når det gjelder lek. Her er det store forskjeller i barnehagene. For sannheten er at arbeidet med lek er veldig krevende. Det er kanskje derfor det er så vanskelig for pedagoger å forklare hva de egentlig jobber med når vi snakker om lek. For lek er jo bare å la barna leke fritt og ikke tenke mer på det? spør Melaas.

Feil.

• LES OGSÅ: Forskere: Barn må få leke alene!
• LES OGSÅ: – Nettbrettet gjør barn dårligere til å leke.

Gir barn avbrytningskompetanse

– Barnehagelærernes utfordring er at leken og samspillet i barnehagen ofte blir tilfeldig. For barn med god lekekompetanse, er det uproblematisk. Det er for barna som mangler denne kompetansen, at dette blir vanskelig.

For sannheten er at noen barn er veldig flinke å perle. Eller sykle rundt og rundt barnehagen. De later som de er flinke og leke, men det de egentlig gjør er å skjule at de mangler lekekompetanse. De vet ikke hvordan de skal invitere seg inn i leken.

Litt tydeligere er de barna som skaper konflikter når de kommer inn i lek. Mange barn går ut av barnehagen med god avbrytningskompetanse i stedet for lekekompetanse. De blir eksperter på å bli avvist. Det er der den lekende voksne kommer inn.

Mye læring i lek

– Legg læringen ned og jobb mer med magien. Forskning viser at pedagoger i liten grad er aktive i leken. Den viser også at når vi er aktive i leken, inspirerer vi barna til å bli lengre i leken, fordype seg i den og utvikle den, sier Melaas.

Melaas bistår ofte barnehager i lek og kompetanse om lek, og ser alt for ofte at leken drukner uten den voksnes inngripen.

– Grunnen er at den voksne ikke vet hvordan og når de skal gripe inn og løfte leken. Noen ganger er det nok med et blikk fra en trygg person og noen ganger må du være en nabo eller servitør, smiler Melaas.

For når den voksne hjelper barna i leken, blir det ikke bare magisk. Det blir også mindre at det de voksne tolker som problematferd. Og kom ikke her og si at det ikke er læring i lek.

• LES OGSÅ: Undervurder ikke lekens betydning for læring i barnehagen.
• LES OGSÅ: Det små barn frykter aller mest er å bli utestengt fra leken.

Må tilfredsstille foreldre og folk flest

– Barn som har lekekompetanse i barnehagen leker mye. De utviser høyt engasjement over tid og må konsentrere seg for å holde leken i gang. Folk som vil ha mer læring i barnehagen, påpeker nettopp dette; at høyt engasjement og konsentrasjon over tid gir læring. I lek er det mye god danning. Barn må forholde seg til hverandre og skape relasjoner.

Samtidig må barnehagelærerne ha to tanker i hodet samtidig og tilfredsstille foreldre og politikeres forventning til at barna skal lære et og annet.

– Vi må vise at læringen ligger i leken støttet av voksne! Sier Melaas, som er kritisk til Agderprosjektet der styrt læring skal inn i førskolegruppen et fast antall timer i uka.

Lek først!

Han presiserer hvor viktig det er at barn har felles opplevelser som plattform for felles lek.

– Hvorfor faller noen barn ut av leken? En grunn kan være manglende, felles opplevelser. Uten felles opplevelser, tid og kontinuitet, blir det vanskelig å finne en fellesnevner i leken. Og det er lett å falle utenfor om barna ikke kjenner temaet eller ikke kan bruke tingene som brukes i leken.

Han har følgende oppfordring til alle barnehager der ute: Lek først! Det andre kommer etterpå.

– Vi trenger flere ville veier inn i leken og i barnehagen! De voksne må bruke improvisasjonsblikket og se det som enda ikke er, i stedet for å avbryte magien, avslutter Melaas til dundrende klapp fra 450 pedagoger.

Er du enig eller uenig med Terje Melaas? Skal lek alltid komme først? Si din mening i kommentarfeltet under.