KRONIKK
«Samspillskvalitet er den samspillsdimensjonen som betyr aller mest for hvordan små barn har det i barnehagen» skriver kronikkforfatterne som alle har deltatt i Trygg før 3-prosjektet.
Illustrasjonsbilde: Getty Images
Forbedring av barnehagekvalitet
«De har utviklet en tilbakemeldingskultur, der det har blitt mer naturlig å snakke om samspillskvalitet – også det som ikke fungerer godt nok.»
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det er mange meninger om barnehagekvalitet, blant annet hvordan (og om) den kan måles og forbedres. I denne kronikken ønsker vi å oppmuntre kommuner og barnehager til å jobbe systematisk med barnehagekvalitet og vi vil bruke erfaringer fra prosjektet Trygg før 3 som eksempel.
Trygg før 3 var finansiert av Forskningsrådets program «Bedre helse» og ble gjennomført som en randomisert, kontrollert studie med kontrollbarnehager og Trygg før 3-barnehager. 187 småbarnsavdelinger i syv kommuner/bydeler i Midt-Norge og Osloregionen deltok. RBUP øst-sør, RKBU Midt Norge og BI Oslo samarbeidet om gjennomføringen av prosjektet.
Hensikten med prosjektet var å undersøke om vi fikk til å forbedre kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn gjennom systematisk arbeid i løpet av ett barnehageår. Samspillskvalitet er den samspillsdimensjonen som betyr aller mest for hvordan små barn har det i barnehagen. Prosjektet ble gjennomført i et nært samarbeid mellom forskere og ansatte i de ulike kommunene. Etter det første barnehageåret, gjennomførte også kontrollgruppen det samme forbedringsarbeidet.
Søkelys på eget arbeid
Trygg før 3-modellen er satt sammen av ulike komponenter som er hentet fra forskning på hva som fremmer endring i barnehagekvalitet:
1) Fagdager for alle ansatte om barns utvikling og samspillskvalitet (felles kunnskapsgrunnlag).
2) Observasjon med bruk av en standardisert samspillsmetode med åtte samspillsdimensjoner (datadrevet utviklingsarbeid).
3) Søkelys på samspillsdimensjonene i eget arbeid på avdelingen, praksisfortellinger og felles refleksjoner (feedback og veiledning). Pedagogisk leder var veileder for egne ansatte og de fikk veiledning av mentorer i egen kommune.
4) Diverse skriftlige ressurser og nettside. Det var et uttalt mål i Trygg før 3 at den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet skulle være igjen i barnehagene og kommunen etter prosjektslutt. Det var derfor ansatte i kommunen som fikk opplæring i og gjennomførte observasjoner og veiledning.
Forskningen viste at i barnehagene som hadde gjennomført Trygg før 3, ble samspillskvaliteten bedre gjennom prosjektperioden, selv på områder der den var høy i utgangspunktet. Forbedringen var aller tydeligst når det gjaldt støtte til barnas læring og språkutvikling, der kvaliteten i utgangspunktet var relativt lav.
I kontrollgruppen, der barnehagene skulle fortsette å jobbe slik de ellers ville ha gjort, gikk samspillskvaliteten på alle samspillsdimensjoner ned gjennom barnehageåret. Dette er et svært interessant funn, som tyder på at det ikke er lett å opprettholde eller utvikle samspillskvalitet i den vanlige barnehagehverdagen. Kanskje oppstår det her en slitasje gjennom året, mens systematisk forbedringsarbeid bidrar til å opprettholde rammer (for eksempel tid til refleksjon og veiledning) og motivasjon til endring.
Observasjon og refleksjon
Kommunene/bydelene som deltok i Trygg for 3 har alle valgt å videreføre arbeidet i egne utviklingsprosjekter, noe som forteller mye om opplevd nytteverdi. Orkland kommune er en av disse. Her har videreføringsarbeidet fått navnet «Små skritt, store sprang» og omfatter alle kommunens barnehager. Begrunnelsen for at kommunen velger å jobbe videre med Trygg før 3-modellen, er at den oppleves å styrke arbeidet med å jobbe forebyggende og systematisk i barnehagen slik at barna sikres et trygt, utviklingsfremmende og likeverdig barnehagemiljø.
I Orkland vektlegges det at systematisk observasjon ved bruk av Classroom Assessment Scoring System (CLASS) oppleves som et særlig nyttig utgangspunkt for å jobbe med samspill. Det er mange i det norske barnehagemiljøet som er skeptisk til måling av barnehagekvalitet. Samtidig er det stadig mer forskning som viser at bruk av data (for eksempel skårer fra systematisk observasjon) fremmer felles kompetanse og felles mål for utviklingsarbeid. Ved å få en konkret tilbakemelding på avdelingens samspillskvalitet, slik denne var under observasjonen, skapes et felles språk for samspill og et konkret utgangspunkt for felles refleksjon, økt bevisstgjøring og forbedring av praksis. Og det er praksisforbedringen som er viktig. Det hjelper ikke med gode, faglige refleksjoner hvis ikke disse kommer barna til gode i barnehagehverdagen.
I barnehagene i Orkland gir de ansatte uttrykk for at de gjennom observasjon og refleksjon har blitt enda mer bevisst på egen rolle i samspillet med barna. De formidler videre at de har utviklet en tilbakemeldingskultur, der det har blitt mer naturlig å snakke om samspillskvalitet – også det som ikke fungerer godt nok.
Må legge til rette
Vi får mer og mer kunnskap om at for å skape endring i barnehagen, blant annet når det gjelder samspillskvalitet, kreves det vedvarende satsning over flere år. Kommuneledelse og politikere blir derfor helt sentrale i det å legge til rette for at barnehagene skal få anledning til å jobbe med kvalitetsforbedring.
Det er imidlertid de ansatte som må gjøre jobben, det er deres kunnskap og væremåte som får betydning for barna og deres barnehagedag. Trygg før 3 er et godt eksempel på at praksisnær forskning, som gjennomføres i et tett samarbeid med barnehagens ansatte og kommunene, faktisk kan gjøre en forskjell for barn.
