Anbefaler økt pedagogtetthet

Det ble klart da forskerne som har hatt oppdraget med å evaluere seksårsreformen overleverte sin sluttrapport til kunnskapsministeren tirsdag.

- Så håper jeg du forvalter kunnskapsgrunnlaget godt, og at vi får en god skole for alle seksåringer, sa Bjørnestad, som er professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet og har ledet arbeidet med både denne og to tidligere delrapporter.

Her kan du lese rapporten i sin helhet.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tok imot med glede.

– Dere har gjort en god, viktig og grundig jobb, sa hun.

– En verdifull ressurs

Sluttrapporten er basert på spørreundersøkelser til lærere, skoleledere og skoleeiere, samt intervjuer og observasjoner i klasserom på åtte skoler.

Rapporten viser at de fleste førsteklassinger trives på skolen, men også at seksåringene leker mindre enn de gjorde i 2001, da «reform 97» var fire år gammel.

Bjørnestad viste i sin presentasjon til mantraet fra læreplanen som gjaldt den gang: «Leken skulle gi næring til læring, og læring skulle gi næring til leken.»

– Barnehagelæreren var en verdifull ressurs som tok leken med seg inn i skolen.

Nå preges førsteklasse av et inkluderende læringsmiljø, og varme lærere som tilrettelegger for gode relasjoner. Mens det fysiske miljøet preges av mange små klasserom, med mange bord og stoler og lite golvplass. Men svært velutstyrte utemiljøer.

– Gjennomsnittlig er det 18 elever per klasse med én lærer, sa Bjørnestad.

Ulikt utgangspunkt

Hun kom også inn på den viktige overgangen mellom barnehage og skole. På hva barna er forberedt på.

– Det vi ser er at det fortsatt er stor variasjon av førskoleaktiviteter. Det spenner fra det «skolske», der barna selv nærmest opplever at de får lekser, til turer og frie aktiviteter der man jobber med å stimulere lekekompetanse, sosiale ferdigheter og selvstendighet.

På skolen møtes barna dermed med ulike forutsetninger.

– Lærerne kommuniserer behov for tettere samarbeid. Mellom lærerprofesjoner og mellom ledere i barnehage og skole, sa Bjørnestad også.

Om lekens forutsetninger i skolen, ser forskerne at rammebetingelsene er et hinder. Blant annet deltar lærerne sjelden i leken, da det krever mange voksne til stede og lekinspirert pedagogikk.

Fra to pedagoger til én

Snart er det gått 27 år siden grunnskolen ble utvidet med ett år. I sin oppsummering av endringer over tid som forskerne har sett, pekte Bjørnestad på flere ting:

– Det ene er at vi ser endring i lærerprofesjonen og lærertettheten. Det å gå fra to pedagoger, én barnehagelærer og én lærer, til én lærer i klasserommet.

Hun trakk også fram at det har blitt færre lekesoner i klasserommet, og at de har gått fra elevinitierte til å bli mer lærerstyrte. Øktene har blitt mindre fleksible og mer strukturerte og preget av faglig innhold. Man har gått fra daglig høytlesning til lite høytlesning. Fra lite systematikk i opplæringen til høy grad av systematikk og kultur. Fra mye frilek på barnas egne premisser til lek tilrettelagt av lærer (dog lite). Og fra lite variasjon i arbeids- og aktivitetsformer til større variasjon i aktiviteter.

– Barn trives i skolen, men de savner leken, oppsummerte Bjørnestad.

Ser muligheter i planverket

– Praksisen i dagens klasserom er til dels i tråd med anbefalt forskning når det gjelder elevaktivitet og variasjon i arbeidsmåter. Men dagens klasserom synes fortsatt å være for strukturert, fagorientert og preget av for lite fleksibilitet. Leken har mistet sin posisjon, og utnyttes ikke som et naturlig potensial i barns utvikling og læring, fortsatte hun.

Det nye læreplanverket som ble tatt i bruk høsten 2020 gir imidlertid rom for bedring.

– LK20 omfatter verdier og arbeidsformer som gir muligheter for mer frilek og lekinspirert aktivitet. Og vi ser at det er positive holdninger både fra lærere, skoleledere og skoleeiere til mer lek på alle nivå, sa Bjørnestad.

Som en liten drahjelp til forvaltningen av nettopp dette, har forskerne i sin rapport kommet med følgende anbefalinger og tiltak, som de mener vil gi et bedre skoletilbud for de yngste barna.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

– Må gjøres betydelige endringer

Forskerne finner at det er stor variasjon i hva første- og andreklassingene opplever av lek på skolen. Noen klasserom har gjennomgående mye lekinspirerte aktiviteter. I andre klasserom er leken nesten helt fraværende.

 Utdanningsforbundets 1. nestleder, Ann Mari Milo Lorentzen, synes det er synd at det er så store forskjeller der ute.

– Det er veldig fint å høre at barn trives i norsk skole, men vi hører jo også at både barn og lærere etterlyser mer lek. Jeg synes at alle barn i første- og andreklasse skal få lov til å leke, uavhengig av hvor de bor i landet eller hvilken skole de går på. Dette blir noe av det viktigste for oss å jobbe videre med, sier hun til barnehage.no.

Også Lorentzen peker på at det finnes rom i skolens lov- og planverk for en førsteklasse preget av mer lek og aktiviteter på barnas premisser, enn det som synes å være tilfellet i mange klasserom i dag. Samtidig forteller lærere og skoleledere at det er vanskelig å ta i bruk handlingsrommet innenfor et system som i stor grad vektlegger målbare resultater.

– Lærere og ledere over hele landet har gjort sitt ytterste for å skape rom for leken, men de kjemper imot et system og en kultur som ikke ser verdien av lek. Plass, tid, utstyr og materialer har blitt borte, uttaler Lorentzen i en pressemelding.

– Nå må det snus. Det må gjøres betydelige endringer i førsteklasse. Mitt klare ønske er at vi gir barn tid til lek, lek som de selv styrer og bestemmer over.

Lorentzen er særlig glad for at rapporten trekker fram økt pedagogtetthet og økt kompetanse på lek som to viktige anbefalinger.

– Særlig vil forskernes anbefaling om to lærere i førsteklasser med mer enn 15 elever ha stor betydning. Dette håper vi kunnskapsministeren tar på alvor, og at vi får synlige endringer i førsteklasse, sier Lorentzen.

Vil ha førskoleår

Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er glad for at sluttrapporten nå har kommet.

– KrF fremmet forslaget om å gjennomføre denne evalueringen tilbake i 2018, så dette er noe vi har ventet på lenge.

Han mener flere av funnene i rapporten som ble lagt frem tirsdag, er nedslående:

– De sier rett ut at både lærere og elever savner leken, og at mye av den viktige frie leken har forsvunnet. Det er veldig alvorlig, sier Ropstad til barnehage.no.

– KrF kommer til å ta konsekvensen av evalueringen og fremme forslag om å innføre et førskoleår. Altså at man får en fundamental endring som gjør at frileken og fokuset på lek kan komme tilbake igjen, og at man kan ta barnehagelærerperspektivet og -pedagogikken inn på en ny måte.

Også i 2023 fremmet KrF forslag i Stortinget om å innføre et førskoleår for seksåringene, samt utsette skolestart til syv år. Forslaget ble nedstemt.

– Jeg har et håp om at denne evalueringen vil få flere partier til å se at det som var målet og intensjonen med seksårsreformen, dessverre ikke er oppfylt, sier Ropstad.

– Bør skrotes

Også leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bare Nyholt (R), var til stede under fremleggelsen tirsdag. Hun mener seksårsreformen bør skrotes.

– Denne rapporten viser det praksisfeltet har visst lenge, nemlig at leken forsvant med innføringen av reformen. Vi vet også at veldig mange barn opplever å ikke mestre skolehverdagen. Ganske mange er umodne, og en del er litt engstelige før skolestart. Rødts primærpolitikk er derfor at vi må skrote seksårsreformen, sier hun til barnehage.no.

Hun mener forskerne bak rapporten kommer med flere viktige anbefalinger, blant annet økt pedagogtetthet, mer praktisk læring og ikke minst; mer lek.

Å reversere seksårsreformen var imidlertid ikke blant anbefalingene i rapporten.

– Hvis man ikke får til en reversering, som vi mener er det smarteste, bør man jobbe for et «år null», et lekbasert år med mye praktisk læring, høy voksentetthet og flere yrkesgrupper i skolen. Hvor man går bort fra å sitte ved pulten og ha fokus på bokstaver og skolske aktiviteter, sier Bae Nyholt.

– Man må rett og slett gi pedagogene mulighet til å utføre den jobben de er satt til å gjøre. Det er ikke nødvendigvis situasjonen i dag, med lav bemanning og trange klasserom.

Rammer for leken

Norsk skole er full av dyktige lærere og skoleledere, påpeker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Engasjerte folk som hver eneste dag går på jobb for ungene våre, og sørger for at de både lærer godt og har det bra. Det skal vi være takknemlige for.

– Samtidig må vi også ta innover oss de utfordringene rapporten peker på. Det viktigste først: Vi skal ha lek i norsk skole. Derfor skal vi lytte når forskerne sier at det er mindre lek for de yngste i skolen enn tidligere, sa Nessa Nordtun etter å ha mottatt rapporten.

Kunnskapsministeren sier den viktigste oppgaven fremover blir å skape gode rammer, slik at leken får best mulig vilkår i skolen.

– Forskerne finner at det er stor variasjon i hvor mye barna får leke når de er på skolen. Hva tenker du om det?

– Det er en interessant observasjon, og her er det viktig å understreke at læreren har et stort handlingsrom til å legge til rette for enda mer lek. Dette er det viktig at vi kommuniserer godt ut til den enkelte kommune som er skoleeier, og til den enkelte skoleleder og lærer, sier kunnskapsministeren til barnehage.no.

– Jeg mener vi må gi skolene og lærerne tid og tillit til å ta læreplanene i bruk. Så skal vi selvsagt sette oss godt inn i denne evalueringen, og vurdere om det er behov for eventuelle tiltak. Dette vil vi gjøre i dialog med sektoren og partene i arbeidslivet.

– Kommet for å bli  

Kunnskapsministeren er ikke enig med Rødt i at seksårsreformen bør skrotes eller at man bør innføre et førskoleår, som KrF tar til orde for.

– Seksårsreformen er kommet for å bli. Det er ikke et alternativ at barna skal gå ett år lenger i barnehagen igjen. Men jeg synes absolutt at det er store muligheter for å gjøre første- og andreklasse enda bedre og få inn enda mer lek. Det er dette vi må ta tak i, sier Nessa Nordtun.

Hun mener det med noen justeringer i dagens skole er fullt mulig å oppfylle intensjonen bak seksårsreformen.

– Nå har pendelen svingt for mye den ene veien og da må vi rette den tilbake mot enda mer lek i første- og andreklasse, sier kunnskapsministeren.

Hun vil nå invitere partene i sektoren til et møte for å diskutere rapporten og anbefalingene.

Selv merket kunnskapsministeren seg særlig forslaget om heldagsskole for de to første klassetrinnene, som forskerne mener kan gi økt fleksibilitet og tilpasning for de yngste elevene.

– Dette er et forslag som jeg langt på vei støtter og noe jeg gleder meg til å se nærmere på, sa hun under pressekonferansen.

Flere barnehagelærere?

Både kunnskapsministeren og Rødts Hege Bae Nyholt er positive til å få flere barnehagelærere inn i skolen igjen, slik forskerne anbefaler.

– Barnehagelærere er jo spesialister i lek, sosiale ferdigheter og danning, sier Bae Nyholt.

– Mange barnehager sliter med å fylle opp pedagogstillingene sine og søkertallene til utdanningen har gått ned de siste årene, så hvordan skal man få til dette?

– Det er rekrutteringsproblemer på pedagoglinjene, både når det gjelder lærere og barnehagelærere, men det betyr ikke at vi ikke skal satse av den grunn. Vi er nødt til å satse. Vi er nødt til å snu den negative rekrutteringstrendent. Vi trenger flere pedagoger, sier Bae Nyholt.

LES OGSÅ:

Åtte av ti lærere forventer at førsteklassingene skal kunne lese og skrive enkle ord før jul

LES OGSÅ:

– Gi seksåringene førskolen tilbake