Åtte av ti lærere forventer at førsteklassingene skal kunne lese og skrive enkle ord før jul

Det er 25 år siden seksåringene begynte på skolen. Hvordan er skoledagen for de yngste, og blir de ivaretatt slik seksårsreformen la opp til?

Det har forskere ved OsloMet funnet noen svar på.

I dag ble den første av i alt tre rapporter fra evalueringen av seksårsreformen lagt fram. Den viser at noen av de største forskjellene forskerne har funnet mellom førsteklasse i 2001 og 2021, er at det er større fokus på bokstavinnlæring, mer varierte arbeidsformer, mer lærerstyrt lek og mer bruk av uteskole.

– For stor variasjon i lekemulighetene

Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet oppsummerte det de har funnet ut til nå slik:

– Elever får ulike møter med skolen, og det er for stor variasjon i lekemulighetene de får. Og det er kanskje for stor sammenheng med hva lærerne tilrettelegger for lek og hva barna tar initiativ til, så barnas egne premisser for leken er kanskje også redusert, sier hun.

Hun forteller at de første tre månedene er godt tilrettelagt for seksåringene. Da vektlegges det å etablere klassemiljø, sosial kompetanse, og regler og rutiner i skolehverdagen. Lærerne mener det viktigste barna har med seg når de starter er god sosial kompetanse og selvstendighet, mens de legger veldig lite vekt på at de kan lesing, tall, matematikk, og digitale verktøy. Lærerne legger også vekt på ulike former for lek de første månedene: Frilek ute, læring gjennom lekpreget aktivitet, og de har hyppige friminutt.

– Og dette høres jo veldig bra ut, at barna får en myk overgang, sier Bjørnestad.

Samtidig: Mens det lekes mye de tre første månedene, er lek som en stabil arbeidsmåte og aktivitetsform over tid mindre utbredt.

– Vi starter med mye, og så er det akkurat som om det fades ut etter hvert.

I 2021-klasserommet er det betydelig sterkere fokus på bokstavinnlæring. I 2001 benyttet 39 prosent tid på bokstavinnlæring, mot 97 prosent i 2021.

Bokstavinnlæring har større fokus enn tall, matematiske former og mengdeforståelse de første tre månedene. Så å si alle lærerne rapporterer at de arbeider med bokstavinnlæring og språklek daglig eller flere ganger i uka.

Bjørnestad forteller at forskerne er overrasket over at så mange som åtte av ti lærere har forventninger om at barna skal kunne lese og skrive enkle ord allerede før jul.

– Noe som er et kompetansemål for andre klasse.

Det lærerne bruker mindre tid på, er aktiviteter tilpasset modenhet og barnas interesser, å øve på å sitte stille eller å arbeide med oppgaver alene, og de bruker mindre tid på frilek inne enn ute. Det er noe forskerne skal se nøyere på etter hvert, ifølge Bjørnestad.

– Vi stiller også spørsmål om lærerne har for lite kunnskap om leken, og hvordan de skal tilrettelegge og bruke leken, sier hun.

Spørsmål om lærertetthet

Denne første delrapporten gir et bilde av klasserommet i 2021 sammenlignet med 2001, og lærertettheten. Den viser at det i gjennomsnitt er 18 elever i klassen, og at det er en lærer på 16 elever. De som jobber med førsteklassingene er grunnskolelærere, og over halvparten av klassene har en lærer i klasserommet. To av tre har i tillegg en annen voksen inne i klasserommet, i hele eller deler av tiden. Nær halvparten av lærerne svarer at arbeidsøktene har en varighet på enten 45 eller 60 minutter

Elisabeth Bjørnestad stiller spørsmål ved lærertettheten, og om det er tilført nok ressurser for å imøtekomme fem- og seksåringenes behov.

– I barnehagen må det være en barnehagelærer på seks barn, nå er det en lærer på 16. Det er et tankekors vi må ta med oss, sier hun, og peker samtidig på at det er en utfordring å rekruttere lærere med kompetanse og interesse for de yngste.

– De fleste ønsker barnehagelæreren tilbake i skolen.

Forskerne har også sett på om barna er sikret en god nok overgang til skolen. Nja, svarer lærerne: Mens de mener samarbeidet mellom skole og barnehage er godt, peker de på at det er få møteplasser, og manglende rutiner og planarbeid.

– Det overrasker oss veldig at det er alt for stor variasjon rundt hvor informert og involvert lærerne er i samarbeid og planlegging rundt overgang. En av tre lærere vet ikke om de har et årshjul eller planleggingsdokument, og en av fem vet ikke om det er faste kontaktpersoner. Under halvparten vet ikke om kommunen har et felles tema, sier Bjørnestad.

Mindre lek enn intensjonen

Oppsummert viser rapporten at man fremdeles kan se konturene av ideene i reform 97 i dagens klasserom også, påpeker forskeren.

– Det er lek, og det er elevaktive arbeidsformer. Men dog i mye mindre grad enn intensjonen. Leken har mistet noe av sin posisjon, sier Bjørnestad, og spør om det er et resultat av at barnehagelærerne forsvant, eller om det er et resultat av økt læringstrykk med LK06 eller kartleggingsprøvene som kom inn i 2009.

– Det er interessant å reflektere over, sier hun, og fortsetter:

– Men så kan det stilles spørsmål om reform 97-klasserommet var for ensformig for enkelte elever også. Vi fikk også svar på at det var for lite systematikk i klasserommene, det var kritikken da - i motsetning til dagens klasserom, som har mer variasjon, kanskje for å møte alle barns læringsmotivasjon.

En ting utpeker seg samtidig som spesielt gledelig, ifølge forskeren:

– Uteskolen har etablert seg som en fast arbeidsmåte i førsteklassen. Veldig mange tar med seg klasserommet ut.

Større krav til seksåringene

Utdanningsforbundets Siri Skjæveland Lode mener rapporten bekrefter antagelsen de har hatt:

– Seksårsreformen har bidratt til forventninger om tidligere faglige prestasjoner hos barna våre. Det var ikke hensikten. Det var ikke meningen at kravene til 7- og 8-åringene skulle flyttes til seksåringene.

Hun påpeker lærernes forventninger om at barna tidlig skal lære å lese og skrive som problematisk:

– I 2001 var lærerne tilbakeholdne med å drive målrettet undervisning, de valgte i stedet tverrfaglige og temarettet undervisning som var knyttet til barnas hverdag. Mange lærere har lenge vært bekymret for at barn møter krav de ikke er modne for. Vi hører også at barnehagelærere sier at faglig skoleforberedelse er blitt viktig, selv om det var skolene som skulle ivareta dette, sier hun.

Lode peker på bruken av kartleggingsprøver og at endringene med paragraf 1.4 - tidlig innsats fra 2018 pålegger skolene å sette inn tiltak fra 1.- til 4. trinn hvis noen henger etter, samt kompetansemålene i kunnskapsløftet som årsaker til at førsteklassen er blitt mer skolepreget enn intensjonen var.

Nå mener hun det er dags for diskusjon:

– Er tiden moden for å endre i innholdet til førsteklassen, og gå tilbake til førskoleklasse, som de gjør i Sverige og Danmark? Bør vi eksplisitt unnta førsteklasse fra kompetansemålene, og gi et mandat som fremmer mer egeninitiert lek og mer tid og plass til barns medvirkning i læringsarbeidet? En slik endring kan gjøre mandatet til både skole og barnehagen tydeligere, vi kan få en mer avklart forventning til at førskolen skal sørge for den faglige overgangen til barna, mens barnehagen kan konsentrere seg om å hjelpe barna å bli kjent med skolens fysiske lokaler og organisering. Kanskje det kan bidra til bedre overgang, sier hun.

LES OGSÅ:

Arbeidet med å evaluere seksårsreformen er i gang – første rapport levert

Hun utdyper til Barnehage.no:

– Intensjonen med seksårsreformen var at man skulle ta det beste fra barnehage og skole. Det skulle være et annerledes år. Noen brukte til og med ordet «førskoleår» om dette året. Disse intensjonene har etter hvert forsvunnet mer og mer. Det bekrefter rapporten. Nå har det blitt mer ordinær klasseromsundervisning for noen. Derfor foreslår jeg at vi kanskje skal gå tilbake til de opprinnelige intensjonene, og børste støv av begrepet førskole som hadde de gode verdiene i seg, som både ivaretok det beste fra skole og fra barnehage.

Bekymret for leken

– Dere er bekymret for lekens posisjon i skolen?

– Rapporten viser at det er mye lærerstyrt lek som en del av undervisningen, det er bra. Men den frie leken som er så viktig for barna og som har stor plass i barnehagen, den forsvinner for mange den sommeren de begynner på skolen. Det blir utelek i friminuttene, og for noen er dette den eneste frie leken de har i løpet av skoledagen.

– Hvis vi kan lage et førskoleår som både tar med seg den kloke lærerstyrte leken, men også lek på barnets premisser, så får barna en helt annen overgang og en helt annen start på skoleløpet, sier Lode.

– I rapporten stiller forskerne spørsmål ved om dagens lærere har nok kunnskap om lek og det å tilrettelegge for lek. Er dette noe som bør styrkes i grunnskolelærerutdanningen?

LES OGSÅ:

Hvordan opplever 6-åringene skolen?

– Absolutt! Da seksårsreformen kom skulle førskolelærerne og grunnskolelærerne sammen utgjøre en god kompetanse. I dag er det ikke så mange barnehagelærere som jobber i skolen, det er hovedsakelig grunnskolelærere, og i deres utdanning er det begrenset hvor mye man lærer om lek, sier Lode, og fortsetter:

– Jeg drømmer om en egen utdanning for de som skal jobbe med de yngste elevene. En utdanning som kombinerer det beste fra barnehage- og grunnskolelærerutdanningene.

Ambisjon om en god start

På spørsmål om det er dags for å gjeninnføre førskolen, svarer kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap):

– Tanken med seksårig skolestart var å ta det beste fra barnehage og skole når det gjelder lek og læring, få dette til å fungere godt sammen, og gi de yngste elevene våre en god start på et langt skoleliv. Det må fortsatt være ambisjonen. Hvorvidt vi finner balansen mellom lek og læring, og om vi har krav, kartlegginger eller forventninger tidlig i skoleløpet som hele tiden trekker ressursene og tidsbruken i retning av mer trykk på læring i første klasse, er det absolutt viktig å følge med på. Men uansett hvor mye barn skal lære og på hvilket tidspunkt, er vi helt avhengige av at leken har en sentral plass i skolen for disse elevene, sier Brenna til Barnehage.no.

LES OGSÅ:

Seksårsreformen 20 år etter: – Gi seksåringene førskolen tilbake

– Forskerne finner at det fortsatt er en del lek i førsteklasse, men at det blir mindre etter de tre første månedene og at det er mindre barneinitiert lek og mer lærerinitiert lek nå enn tidligere. Hva tenker du om det?

– Fri lek er veldig viktig og noe som alle barn bør få bruke tid på. Samtidig er det bra at lærerne kan være med i leken og kanskje også bidra til å få leken i gang. Dette er noe av det forskerne kommer til å gå mer inn på i neste delrapport, som jeg gleder meg til å lese om.

Også Brenna påpeker betydningen av gode lærere som er opptatt av de yngste elevene, men medgir at rekruttering er en utfordring.

– Der har vi en stor jobb å gjøre framover.

– Det har vært en omdreining fra en økning i andel barnehagelærere i 2001 til at de aller fleste som jobber med førsteklassingene nå er grunnskolelærere. Burde flere barnehagelærere inn igjen i første klasse?

LES OGSÅ:

Ber om evaluering av 6-årsreformen

– Det som er vel så viktig og veldig bra er at det i dag jobber mange flere barnehagelærere i barnehagene våre. Vi må ikke glemme det perspektivet. Men det å være nysgjerrig og ute etter denne balansen mellom lek og læring for de yngste elevene tror jeg er enormt viktig. Jeg tror også at veldig mange lærere som jobber på småskoletrinnet bruker veldig mye tid på å tenke igjennom dette og forsøke å finne den balansen, men vi har utdanningsmål, kartleggingsprøver og en del ting som dreier ressursene i retning av det som nødvendigvis må læres fordi det skal måles, og da påvirker dette også prioriteringene som gjøres i klasserommet, sier Brenna, og fortsetter:

– Derfor mener jeg at vi må se dette i sammenheng, både hvordan vi bruker kartlegginger og hvilken plass leken har fått for de yngste elevene våre. For det hjelper ikke å ha en ambisjon om at det skal være rom for mer lek, hvis vi samtidig har andre mekanismer som gjør at vi trekker ressurser vekk fra for eksempel lek.

Kartlegging en del av diskusjonen

– Det som skulle bli en reform på de yngste elevenes premisser, har underveis blitt noe ganske annet, sa stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) da hun i februar 2018 la fram forslag i Stortinget om evaluering av seksårsreformen.

Forslaget fikk flertall, og flere politikere uttalte seg positivt om evalueringen:

LES OGSÅ:

– Vi har en overgang til skolen som kan ta livsgnisten fra barn

– Leken og barndommens egenverdi skal ivaretas i skolen. Nå har vi fått en teori- og ensrettet skoledag med krav og et jag etter resultater. Det overskygger skolehverdagen også for våre yngste barn på 1.-4. trinn, sa Mona Lill Fagerås (SV).

– Vi er opptatt av en mer praktisk og skapende skole. Det betyr at de yngste skal ha en praktisk skolehverdag med rom for læring gjennom lek og der undervisningen er tilpasset alderen. Da trengs det en skikkelig evaluering, sa Martin Henriksen (Ap).

– Det som for litt over 20 år siden ble introdusert som en måte å integrere barnehagen i skolen på, er blitt til noe helt annet. Derfor er det viktig at vi nå får en gjennomgang, sa KrFs Hans Fredrik Grøvan.

Da, som nå, sitter Marit Knutsdatter Strand i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. I dag fikk hun med seg framleggingen av den første delrapporten.

– Rapporten bekrefter bekymringen vår om at det ble en økt skolifisering, og ikke en førskole og en myk overgang til skolen, sier Knutsdatter Strand til Barnehage.no.

– Jeg synes det er mange gode poenger i rapporten som vi må følge opp og ta tak i, slik at barna får en bedre skolestart. Jeg mener det er grunnlag for å si at det trengs. Senterpartiet er opptatt av at det skal være rom for mangfold, lek og ulik utfoldelse for ulike elever. Der ser vi også at det er et potensial i dag. Da er blant annet dette med kartleggingsprøver en del av diskusjonen.