Politikerne snur om tilvenning - vil innføre «Liten og ny i barnehagen»
Fra høsten av vil Trondheims-politikerne innføre ny modell for tilvenning, som blant annet innebærer fem dager sammen med barna ved barnehagestart for foreldrene.
Publisert
Sist oppdatert
For å løse det i praksis, ønsker politikerne at Trondheim kommune skal gå i front. I et møte i oppvekstutvalget denne uka vedtok politikerne - med en stemmes overvekt - at enslige foreldre og foresatte som er ansatt i kommunen skal få benytte enten velferdspermisjon eller få flere permisjonsdager med lønn under barnehagetilvenning.
Det kommer fram i en sak i Adresseavisen (krever abonnement).
- Dyrt og ressurskrevende
Da saken ble diskutert i samme utvalg 21. november, mente politikerne at innføringen av «Liten og ny i barnehagen», en modell for tilvenning som skulle implementeres i alle de kommunale barnehagene i Trondheim ved årsskiftet, ble for dyr og ressurskrevende.
I prosjektet «Liten og ny i barnehagen» har Trondheim kommune og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Midt-Norge (RKBU) ved NTNU jobbet siden 2018 for å komme frem til en god tilvenningsmodell for de yngste barna. Så langt er 60 barnehager, både kommunale og private, inkludert i det omfattende prosjektet. Prosjektet retter seg mot små barns tilvenning til barnehagen og hvordan foreldre og ansatte i samarbeid kan sikre barna en god overgang fra hjem til barnehage. Foreldreaktiv tilvenning innebærer blant annet at foreldre får tilbud om fem til åtte én-times besøk på våren før barnehagestart, og minimum fem dager sammen med barnet ved barnehagestart.
– Jeg er bekymret for den brede og omfattende motstanden. Jeg oppfattet at det var lite forståelse for barnas beste, og at ansatte og arbeidsgivere skal telle mer, sa leder for komiteen, Geirmund Lykke (KrF) til Adresseavisen etter forrige møte.
En bekymring prosjektkoordinator fra Trondheim kommune, Margrethe Midtsand, også delte.
– Det vi opplever er at barneperspektivet forsvinner i diskusjonen, mens fokuset er på foreldrene som må ta fem dager fri for å være med barna i barnehagen, sa hun i et intervju med barnehage.no.
Fikk mye støtte
Saken ble utsatt til denne uka. Da stilte forsker May Britt Drugli og prosjektledere fra en kommunal og en privat barnehage i oppvekstkomiteen for å gi politikerne mer bakgrunn.
– På selve møtet hadde jeg et innlegg der jeg redegjorde for teori om overganger, de «spesielle» behovene som ettåringene har blant annet for trygghet og gjenkjennelse, forskning på tilvenning generelt og omfang av og foreløpige funn fra vår egen forskning, sier Drugli til barnehage.no.
Politikerne fikk også innblikk i erfaringer fra både en barnehagestyrer og en pedagogisk leder. Også i forkant av møtet hadde politikerne fått bedre informasjon enn sist:
– Barneperspektivet og de gode tilbakemeldingene fra foreldre og ansatte ble vektlagt i et notat til komiteen, der mange av de spørsmålene som ble stilt i forrige møte ble besvart av kommuneadministrasjonen. Også det at modellen er gjennomført uten at barnehagene har fått tilført ressurser, og at den derfor kan realiseres innen vanlige rammer er viktig, sier Drugli om mulige årsaker til at politikerne snudde.
Hun peker også på flere støtteinnlegg for modellen, både fra barnehageansatte, politikere i MDG og Fagforbundet.
– Det tror jeg hjalp mye.
Hun sier også at både grunnlaget for modellen og tilbakemeldingene om prosjektet fra både praksisfeltet og foreldrene la grunnlag for at komitemedlemmene tok diskusjonen på alvor.
– All mulig kred til dem for det, sier Drugli.
– Verdt utsettelsen
– Utsettelsen var verdt det. Dette har vært den beste saksbehandlingen jeg har opplevd så langt i komiteen, sier Ask Ibsen Lindal (Uavhengig) til Adresseavisen.
Han var en av flere politikere som snudde i saken. Kun H og Sp stemte mot forslaget. Dermed går oppvekstkomiteen inn for at den nye modellen skal innføres.
Komiteens leder, Geirmund Lykke (KrF), sier til samme avis at han er lettet.
– Erfaringene fra den private barnehagen var at de har gjort dette uten behov for ekstra ressurser. Begge barnehagene viste til positive erfaringer og stor nytte for barna. Neste år er dette innført hos alle, om bystyret går for vår innstilling, sier han.
– Hvilken betydning vil dette få for barna i Trondheim de kommende årene?
– Jeg tenker dette får veldig mye å si for småbarna i Trondheim, hvis modellen går gjennom i bystyret. Dette er det jeg vil kalle en småbarnsvennlig tilvenning - der barna får medvirke mer enn før. Ansatte, foreldre og små barn får en mer gradvis og rolig start og det kommer alle parter til gode, sier May Britt Drugli.
Forslaget som skal avgjøres i bystyret i februar er at modellen vedtas og at den skal rulles ut i kommunens offentlige barnehager i løpet av 2023. Private barnehager oppfordres samtidig til å gjennomføre modellen.
