De har jobbet med en modell for tilvenning i fem år. Nå kan politikerne skrote hele prosjektet
May Britt Drugli og Margrethe Midtsand er blant de som jobber med «Liten og ny i barnehagen», og en modell for tilvenning som skulle implementeres i alle de kommunale barnehagene i Trondheim ved årsskiftet. Slik blir det ikke.
Publisert
Trondheims-politikerne frykter det blir for dyrt og ressurskrevende.
Det kommer fram i Adresseavisen, som fulgte et møte i oppvekstkomiteen 21. november. Der diskuterte politikerne om modellen bør innføres i det hele tatt, og utsatte beslutningen til neste år.
– Jeg er bekymret for den brede og omfattende motstanden. Jeg oppfattet at det var lite forståelse for barnas beste, og at ansatte og arbeidsgivere skal telle mer, sier leder for komiteen, Geirmund Lykke (KrF) til avisen.
Den bekymringen deler prosjektkoordinator fra Trondheim kommune, Margrethe Midtsand.
– Det vi opplever er at barneperspektivet forsvinner i diskusjonen, mens fokuset er på foreldrene som må ta fem dager fri for å være med barna i barnehagen.
Involverer 60 barnehager
I prosjektet «Liten og ny i barnehagen» har Trondheim kommune og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Midt-Norge (RKBU) ved NTNU jobbet siden 2018 for å komme frem til en god tilvenningsmodell for de yngste barna. Så langt er 60 barnehager, både kommunale og private, inkludert i det omfattende prosjektet.
Mens Midtsand leder den daglige driften av prosjektet, har RKBU hovedansvar for evalueringen. En gruppe barnehagestyrere utgjør en ressursgruppe.
Prosjektet gjennomføres i en trinnvis modell der erfaringer det ene året blir evaluert og legger grunnlaget for utprøving av en forbedret modell året etter. Evalueringen har en aksjonsforskningspreget tilnærming. Både ansatte og foreldre deltar i evalueringen hvert år, og får gjennom det mulighet til å påvirke hvordan tilvenningsmodellen utvikles i løpet av prosjektperioden.
Prosjektkoordinatoren forteller at de også tidligere i år har lagt fram prosjektet for politikerne i oppvekstkomiteen.
– Da var det ikke så mange spørsmål, bortsett fra dette med at foreldrene må ta fri, og Høyre hadde noen spørsmål om økonomi. Vi burde absolutt ha orientert mer om forskningsresultatene våre. Da vil de få mer kunnskap om forskningen bak. For det er et stort arbeid som er lagt ned. Men det er også forståelig at de ikke er inne i det arbeidet vi har brukt mange år på. Så det er fint at de stiller spørsmål.
Utsetter implementeringen
Modellen skulle etter planen implementeres i samtlige kommunale barnehager ved årsskiftet. Nå er beslutningen om videre satsing utsatt til etter 16. januar neste år. Da er May Brit Drugli invitert til å legge frem prosjektet på nytt i oppvekstkomiteen. Hvis hun overbeviser politikerne der, skal saken etter hvert legges fram for bystyret.
Prosjektet retter seg mot små barns tilvenning til barnehagen og hvordan foreldre og ansatte i samarbeid kan sikre barna en god overgang fra hjem til barnehage. Foreldreaktiv tilvenning innebærer blant annet at foreldre får tilbud om fem til åtte én-times besøk på våren før barnehagestart, og minimum fem dager sammen med barnet ved barnehagestart.
– Vi kan ikke putte på de ansatte en slik ordning, oppå alt det andre, innenfor det budsjettet de har. Vi trenger ikke mer sykefravær, frustrasjon og turnover i en allerede presset barnehage, sier Marte Løvik (Sp), og kaller det «uforsvarlig bruk av penger», ifølge Adresseavisen.
Midtsand sier tilbakemeldingene fra barnehagene er stikk motsatt:
– I starten kan det være krevende, men gevinsten utover høsten er desto større. Barna blir tryggere, og arbeidet enklere.
Hun forteller at besøkene på våren legger et godt grunnlag for både barnas trygghet og samarbeidet med foreldrene.
– De blir kjent med lokalene, med hverandre - og med hverandres barn. Det barnehagene sier er at de merker stor forskjell på foreldregruppene, de kjenner hverandre, og er mer interessert i de andre barna. De blir kjent med barnehagen som organisasjon og hvordan de ansatte jobber. Og de har mye større medvirkning, og blir tryggere. Det er så mye positivt med dette, sier hun.
Ingen ekstra belastning
Midtsand legger til at også Fagforbundet og Utdanningsforbundet er både delaktige i og positive til prosjektet.
– Hadde vi fått tilbakemeldinger på at dette var en stor belastning på de ansatte, ville vi justert prosjektet underveis. Målet var å utvikle en modell som kunne brukes i det daglige, uten ekstra ressurser eller tid. Det mener vi at vi har kommet fram til. Hvis politikerne ikke forstår vurderingene som ligger bak, blir det vår jobb å overbevise dem.
– Er det mulig å implementere dette innenfor de eksisterende budsjettene til barnehagene?
– Ja, det er det. Barnehagene som deltar så langt, er ikke tilført ekstra midler.
Trondheim kommune har mottatt midler i tidsrommet 2018-2023 på til sammen 4,5 millioner kroner fra Helsedirektoratet via Fylkeskommunen, og 1,2 millioner kroner over tre år i skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Trøndelag. Det har vært lagt inn en egeninnsats i bruk av tid ute på enhetene, deler av koordinators stilling og ca 10-20 prosent rådgiverstilling, ifølge en delrapport om prosjektet fra 2020.
At foreldres fravær må tas med i regnestykket, enten de jobber i det offentlige eller privat, er et annet poeng politikerne trakk fram i debatten.
– Vi kan godt forstå at de tenker slik. Men det vi har erfart, er at veldig mange foreldre har permisjon i den tiden. De fleste foreldre har tre dager tiltenkt tilvenning i barnehagen, slik er det i alle fall i Trondheim kommune. Har man to foreldre, er det seks dager. Gjennom hele prosjektperioden har det bare vært et fåtall foreldre som har syntes det har vært vanskelig, og da tilpasser barnehagen det. Det samme når det gjelder aleneforeldre, men de er en liten gruppe som man alltid må ta ekstra hensyn til, sier Midtsand.
Hun mener mye av årsaken til at foreldrene er positive, ligger i tidlig informasjon, samt at de får kunnskap om forskningen som ligger bak.
– Foreldrene vil det beste for barna sine.
Asker ser til Trondheim
Tidligere i høst omtalte Barnehage.no den nye standarden for tilvenning i Asker kommune, som er basert på forskning og kunnskapsbasert arbeid, og særlig tilknytningsteorien til May Britt Drugli og det arbeidet som har vært gjort i Trondheim kommune, ifølge kommunalsjef for barnehage Bodil Moe.
På spørsmål om praktiske konsekvenser for foreldre og barnehager, og om det må brukes mer ressurser på tilvenning enn før, svarte hun:
– Det ligger et forslag til organisering i standarden. Mye handler om organisering, og hvordan barnehagene bruker ressursene i tilvenningsperioden.
Ifølge Margrethe Midtsand innførte Asker standarden uten politisk behandling.
– Her i Trondheim må alle strategiske planer behandles politisk, så det er litt ulikt. Samtidig vet jeg at Asker er med i nettverket «Sunne kommuner», som har fokus på folkehelse. De har kanskje litt mer fokus på folkehelse der enn her.
– Så det du sier er at politikerne i Trondheim tenker mer økonomi?
- Ja, det er kanskje slik, selv om jeg håper de ikke er sånn. Men det var mye snakk om økonomi i oppvekstutvalget.
I møtet uttalte Trygve Bragstad (H) ifølge Adresseavisen at:
– Det er lett å være enig i at modellen kan være til barnas beste, men er det samfunnsøkonomisk forsvarlig å bruke så mye tid?
– Hva er samfunnsøkonomi, da? Sier Midtsand, før hun avslutter:
– Er det kanskje god samfunnsøkonomi å jobbe godt forebyggende, når barn får en god overgang og en god første tid i barnehagen. Kan det hende at vi får det igjen på et seinere tidspunkt? Etter min mening er god samfunnsøkonomi å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn.
