- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Kjære barnehagen min.
Jeg er 14 måneder og jeg skal snart begynne i barnehagen. Jeg må hjelpe May Britt, som jeg kjenner, med å skrive denne kronikken. Hun har vært langt utenfor sitt toleransevindu siden hun for noen uker siden fikk se planen for tilvenning i den barnehagen der jeg har fått plass.
Det viser seg at barnehagen min har tilvenningsrutiner som hun trodde for lengst var foreldet. May Britt har i mange år skrevet og holdt kurs om god tilvenningspraksis for de yngste barna, altså sånne som meg. Nå river hun seg i håret og skjønner at hun langt fra har gjort nok. Hun må rett og slett jobbe hardere.
Jeg vil i dette innlegget forsøke å forklare hvorfor den tilvenningsplanen som foreldrene mine har fått tilsendt ikke er bra for meg.
Ingen kontakt i løpet av våren
Foreldrene mine har ikke blitt invitert på foreldremøte eller foreldresamtale i løpet av våren. Det betyr at de ikke har fått informasjon om hvordan barnehagestarten skulle forgå før de fikk en kort mail like før ferien.
De har ikke fått etablert noen kontakt med de ansatte som skal være sammen med meg til høsten. Om noen uker skal de altså overlate meg til noen de overhodet ikke kjenner, og som heller ikke har vist noen interesse for å bli kjent med oss. Det eneste barnehagen har bedt om svar på, er om jeg har allergi.
Hvem jeg er, hva jeg liker å gjøre, hva som gjør meg glad, redd eller sint og hva jeg er vant til av rutiner, er de tydeligvis ikke opptatt av.
Liten og ny i barnehagen
- Liten og ny er et folkehelseprosjekt med fokus på små barns tilvenning til barnehagen og som gjennomføres av Trondheim kommune i samarbeid med RKBU Midt Norge.
- Prosjektet går over 3 år og det første året gjennomføres som en pilot i fire barnehager.
- I løpet av prosjektperioden skal ulike modeller for tilvenning prøves ut og evalueres. Hensikten er å komme frem til en god modell for tilvenning for de yngste barnehagebarna i Trondheim kommune.
- Trondheim kommune er ansvarlig for drift og gjennomføring av prosjektet, mens RKBU er ansvarlig for fagdager, utvikling av materiell og evalueringen.
Les mer her.
(Kilde: NTNU)
Jeg har hørt om prosjektet «Liten og ny i barnehagen» der barn og foreldre har blitt invitert på ukentlige besøk i barnehagen i vår. Jeg tenker at barn som har fått lov til å komme på besøk før oppstart vil kjenne igjen både barnehagen, ansatte og andre barn når de skal begynne på ordentlig til høsten, og vil derfor få en myk overgang fra hjem til barnehage.
For meg, derimot, er det ingen ting ved barnehagen eller de menneskene som er der som er kjent for meg når jeg kommer dit en dag i august.
«En times besøk første dag»
Den første dagen jeg får komme til barnehagen, skal jeg være der en time. Det står i planen at vi alle skal bli kjent med hverandre denne timen, og at foreldrene kan sitte litt i bakgrunnen.
Hallo, hva med trygghetssirkelen?
Når jeg, som aldri i mitt liv har vært i en barnehage før, kommer dit for første gang, burde det være helt elementært at jeg får ha en av foreldrene mine som base for å se meg rundt og ta inn alt det nye. Jeg og alle andre ettåringer trenger tid for å bli kjent med nye mennesker og steder, og det er bare foreldrene våre som kan bidra til trygghet i denne fasen. Hvis moren min får beskjed om å holde seg i bakgrunnen allerede den første timen i barnehagen, vil ikke det føles særlig godt for meg. En time er forresten veldig kort tid for å gi og få informasjon, i tillegg til at vi alle skal bli kjent.
Jeg har hørt om barnehager som har foreldreaktiv tilvenning i minst fem barnehagedager, der foreldrene har alt ansvar for sitt eget barn de første dagene. Ansatte har som oppgave å gjøre seg kjent med barn og foreldre ved å være sammen med dem i de ulike aktivitetene gjennom dagen. Da skjer bli-kjent prosessen på en naturlig og rolig måte. I prosjektet «Liten og ny» ser de at de aller fleste barna selv velger å være tett på foreldrene de første to dagene, men at de fra dag tre gradvis tar mer og mer kontakt med ansatte og andre barn, i tillegg til at de begynner å utforske de nye lekene. I det prosjektet er det først på dag fire og fem at foreldrene bes om å sitte mer rolig i bakgrunnen.
«To timers besøk på dag to, der foreldre går fra cirka 30 minutter»
Jeg bare sier det med en gang, dette finner jeg meg ikke i!
Jeg er blid, sosial, nysgjerrig og ganske tøff. Men å være alene sammen med mennesker jeg bare har sett en time dagen før og en time denne dagen, det er ikke i tråd med mine rettigheter verken når det gjelder medvirkning eller tilvenning, slik det står beskrevet i rammeplanen.
Jeg må være trygg for å ha det bra og det er helt umulig for meg å være trygg på noen jeg ikke har fått tid til å bli kjent med, uansett om de ansatte er aldri så blide og dyktige. Hvis min mamma eller pappa skal gå fra meg allerede før jeg har rukket å bli noe som helst kjent i barnehagen, vil jeg bli lei meg. Da blir det veldig vanskelig for meg å ha det bra. Følelsene mine vil ta overhånd, jeg har tross alt en litt umoden hjerne. Jeg vil måtte kjenne mer på vanskelige følelser enn på gleden over alt det nye. Og ukjente voksne vil ikke være i stand til å trøste meg, slik er det bare med oss ettåringer.
Egentlig liker jeg veldig godt å finne ut av alt som er nytt, og det er dumt at jeg ikke skal få gjøre det i ro og mak.
Jeg mener at en slik tilvenningspraksis heller ikke er i tråd med moderne barnesyn. Dagens barn skal tas på alvor og bli sett på som aktører i sitt eget liv. Hvordan skal jeg få være en aktør i tilvenningsprosessen hvis jeg skal måtte innrette meg etter disse rutinene? Jeg trenger tid for å bli kjent med folk, det gjelder også familie og venner. Jeg er nysgjerrig, men det tar mye mer enn to timer for meg å bli kjent, det kan jeg love dere. Hvis jeg skal få medvirke i min egen tilvenningsprosess og oppleve mestring, må jeg og foreldrene mine få rammer som gjør at jeg gradvis og trygt kan innlemme barnehagen i min verden.
Dag tre: «Fire timers besøk der foreldre tar farvel»
Nei og atter nei, dette kommer ikke på tale. Min mamma eller pappa skal ikke gå fra meg etter en kort stund på dag tre. Hvilket kunnskapsgrunnlag er det som legges til grunn for en slik plan? Det skulle jeg likt å vite.
Dette minner nesten om rutinene ved sykehusinnleggelser av små barn før Bowlby beskrev tilknytningsteorien.
Det er ikke mulig for en ettåring som meg å etablere nære relasjoner til nye voksne i løpet av noen få timer på dag en og to i barnehagen. Altså legges det i denne planen opp til at jeg skal være utrygg og stresset ved barnehagestart. Barn som er utrygge vil ikke samtidig kunne kose seg, leke, lære og ha det bra. Utrygge barn må bruke energien sin på å håndtere vanskelige følelser.
Slik vil jeg ikke ha det! Jeg vil rekke å bli kjent i barnehagen før jeg skal være der uten foreldrene mine, jeg vil ikke måtte øve meg på å være der alene sammen med folk jeg ennå ikke har rukket å bli kjent med.
Jeg har hørt at i en ny norsk studie har de funnet ut at små barn har et relativt lavt stressnivå så lenge foreldrene er sammen med dem i barnehagen. De fant også ut at barna har et høyt stressnivå de første dagene alene. Det betyr at jeg trenger å få tid til å utforske barnehagen i fred og ro med mamma og pappa til stede. Flere timer og flere dager sammen med foreldrene er det beste utgangspunktet for en god tilvenning, blant annet fordi barnas stressnivå da ikke er forhøyet. Foreldrene bør rett og slett ikke bli bedt om å gå fra barna på dag tre, det er for tidlig.
Jeg vil ha en ny tilvenningsplan!
Jeg er vant til å bli tatt på alvor. Slik vil jeg ha det når jeg begynner i barnehagen også. Hvis dere lar meg få tid til å bli kjent med dere og alt det nye i barnehagen, og lar foreldrene mine få hjelpe meg i denne prosessen, er jeg sikker på at jeg vil trives sammen med dere.
Men dere må ikke sette meg på strekk ved å gjøre meg utrygg i starten. Mamma sier at hun etter å ha fått tilvenningsplanen får en vond klump i magen bare hun tenker på barnehagen. En slik plan kan derfor ta fra foreldre muligheten til å glede seg over at barnet deres skal begynne i barnehagen. Det er ikke bra, verken for dem eller oss ettåringer.
Husk at det er dere i barnehagen som skal legge rette for en god tilvenningsprosess, det er ikke foreldrene som skal måtte kreve det. Mange foreldre vil følge den tilvenningsplanen dere sender ut, uten å stille spørsmål, selv om det ikke er til det beste for barnet deres. Det hjelper ikke at det står i mailen vi fikk at dere er fleksible med hensyn til tilvenningen, for planen deres virker ikke slik.
Jeg antar dere har skjønt at tilvenningsplanen kommer til å måtte tilpasses for min del. Foreldrene mine kommer ikke til å gå fra meg før jeg har blitt kjent med dere, det er jeg sikker på. Jeg håper det er OK for dere, og at dere ikke blir støtt av at jeg har brukt relativt sterke ord.
Hvis dere gir meg en god start, er jeg sikker på at jeg vil like meg hos dere og at et blir bra for meg å ha en barnehage som er min. May Britt Drugli hilser og sier at hun gjerne kan tilby en bok og et kurs om tilvenning hvis dere ønsker det.
