– Tilvenningsplanen kombinert med dyktige ansatte holder mål

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

May Britt Drugli river seg i håret av en barnehages tilvenningsplan.

Jeg har ikke mye hår å rive meg i, men må si at det som nå begynner å ligne på en tradisjon med å krisemaksimere ettåringenes oppstart i barnehagen blir litt for snevert og unyansert. Jeg blir ikke støtt av at hun stadig bruker sterkere ord om oppstarten i barnehagen, men jeg er usikker på om det gagner en god diskusjon om temaet, hvor man tar med flere aspekter som er aktuelle om man vil eller ikke.

Mange barnehager har fortsatt en opprinnelig plan med en tilvenning med foreldre over tre dager. Hvor foreldrene lar barnet være alene i barnehagene i korte perioder. Normalt sett har man en besøksdag før sommeren, og oppfordrer familiene til å bruke barnehagens uteområde på fritida.

Vi ønsker gjerne å bli litt kjent med barn og foreldre før sommeren. Vi får dessverre ikke noe styrka bemanning for å ivareta dette så vi må fortsatt ta oss av de barna som allerede går i barnehagen. De har en vår hvor de også skal forberede seg på en overgang, kanskje skal de fra småbarn til storbarn, kanskje skal de snart begynne på skolen. Her trenger vi personalet til stede for å ivareta en god overgang for disse barna også. Vi får likevel til en besøksdag og et foreldremøte før sommeren da.

Min erfaring er at de fleste foreldrene ønsker oppstart så tidlig som mulig i august. De har jobber de skal tilbake til eller allerede er i, og realiteten er slik at alle har ikke så mye mer enn de tre dagene til rådighet. Det betyr at vi må få til en best mulig oppstart ut fra de forutsetningene både barnehagen og foreldrene har.

Komplekst bilde

Drugli stiller spørsmål om hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for en slik plan, og det er et betimelig spørsmål. Som så mye annet i barnehagen så må vi legge til grunn et mer komplekst bilde enn man kan som forsker og professor. Vi kombinerer det også med erfaring og tilpasser alltid så langt vi kan for å få til en best mulig oppstart.

Det vises til en studie hvor det skal være funnet høyt stressnivå. I rapporten fra studien påpekes det derimot at det er funnet noe forhøyet nivå, men ingen funn viser særlig høye verdier. Det skrives også i studien at et noe forhøyet kortisolnivå er nødvendig i lærings- og utviklingsprosesser og for at barn skal etablere gode stressmestringsrutiner. Min erfaring er at dyktige og tilstedeværende ansatte, det være seg assistenter, fagarbeidere eller pedagoger raskt etablerer gode relasjoner med barna som begynner. Man kan alltid gjøre ting bedre, man kunne helt sikkert fått det til enda bedre med å bruke mye lenger tid. Men samtidig så er det flere faktorer som spiller inn, og tilbakemeldingene fra ansatte er at oppstarten er god.

Studien jeg antar Drugli henviser til viser også at barna har lavt kortisolnivå på kveldene. De aller fleste ettåringene har en eller flere dupper det første året i barnehagen. Dette er ikke hensyntatt i studien. Studien viser at lengden på barnehagedagen, relasjons- og prosesskvaliteten er viktig for å balansere barnas kortisolnivå i barnehagen. Det betyr at jobben vi gjør med å styrke relasjonskompetansen i barnehagen er et riktig kunnskapsgrunnlag å planlegge oppstarten på. Et godt og nært foreldresamarbeid får barnehagene svært gode tilbakemeldinger på i barnehageundersøkelsene hvert år.

Her er det opprinnelige innlegget:

Tilvenningsplanen holder ikke mål!

Fokus første året

Selv om barnehager legger opp til tre dager tilvenning sammen med foreldrene er det fokus på tilvenning stort sett hele det første barnehageåret. Personalet følger barna tett, og mine erfaringer både som pedagog, styrer og enhetsleder gjennom mange år tilsier at personalet blir imponerende raskt kjent med barna og deres behov. Dialogen med foreldrene er svært tett og terskelen er lav for å ta en telefon og spørre hvis det er noe ansatte er usikre på.

For oss i barnehagen er det avgjørende for en god oppstart at foreldrene er trygge i møte med oss. Noen foreldre er usikre og gruer seg til å skulle etterlate barnet sitt i barnehagen for første gang. Da hjelper det at vi i barnehagesektoren har et ytringsklima og disksujonsklima som får fram nyansene, ikke som preges av bastante konklusjoner det er et diskutabelt grunnlag for.

Når Drugli i sin tekst skriver at «det hjelper ikke at det står i mailen vi fikk at dere er fleksible med hensyn til tilvenningen, for planen virker ikke slik» blir det i mine øyne for spekulativt. Hvis man mistror informasjon fra barnehagen fordi en plan sier noe annet tillegger man barnehagen en praksis den ikke har. Vi er veldig godt kjent med å tilpasse, improvisere og endre planer ut fra barnas behov i det daglige, og oppstarten er så absolutt ikke noe unntak. Min erfaring er at foreldre har en stor forståelse for at vi tilrettelegger og tilpasser for de som har behov for det.

Ikke godt diskusjonsgrunnlag

Avslutninga på May Britt Druglis tekst får meg til å lure litt på hva denne teksten egentlig er. Det virker som teksten begynner som en kritikk av mange barnehagers grunnlag for en tilvenningsplan. I teksten er det også tatt med et lite utvalg fra en studie som presenteres som en sannhet, selv om det slik jeg leser det er mer nyansert enn som så. Til slutt avslutter Drugli med å reklamere for egen bok og kursvirksomhet. Som tidligere nevnt så blir jeg ikke støtt av sterke ord eller bastante konklusjoner, men jeg kan ikke se at innlegget skaper et godt diskusjonsgrunnlag rundt denne viktige overgangen får både barn og foreldre.

Jeg har god tro på at mine dyktige, relasjonskompetente og tilstedeværende ansatte nok et år skal få til en god oppstart for ettåringene som begynner i våre barnehager. Med en god tilvenningsplan som tilpasses i samråd med foreldrene og barna. Tilvenninga tar vi med oss hele barnehageåret og evaluerer underveis.