– En generasjon 1- og 2-åringer som bare har vært hjemme med foreldrene i pandemien

Til høsten starter sju nye barn på småbarnsavdelingen ved Ånnerud Barnehus i Asker. Barn som ikke har opplevd annet enn hverdagen i en pandemi.

– Det kommer en generasjon med 1- og 2-åringer som bare har vært hjemme med foreldrene under pandemien. Barn som kanskje aldri er blitt passet av noen andre, og vært lite i kontakt med jevnaldrende barn. Samtidig har den første tiden med barnet kanskje ikke blitt slik foreldrene har sett for seg. Man gikk glipp av koselige barseltreff, trilleturer med andre, og andre sosiale ting som er vanlig for mange i barseltiden.

Det sier Christine Hernø Gabrielli, daglig leder i Ånnerud Barnehus - en liten, foreldreeid barnehage like utenfor Asker sentrum, med to avdelinger og i alt 27 barn. Nå tar hun og de ansatte kreative grep for å gjøre barnehagestarten så god som mulig: Tilvenningsperioden starter allerede nå, og denne uka er de i gang med filmproduksjon.

Bli kjent-filmer

Først skal det lages film fra avdelingen barnet skal begynne på, der barna får mulighet til å bli kjent både med huset og lekemiljøet ute.

– Denne filmen sender vi til hver enkelt, slik at foreldre og barn kan se på den, og føle at de kommer til et kjent sted når de begynner etter sommerferien. Vi oppfordrer også foreldrene til å ta med barna for å leke ute i barnehagen i helgene og etter at barnehagen er stengt, for at barna skal bli kjent med utemiljøet, sier Gabrielli.

Det er ikke de eneste filmene som skal lages. Hver uke frem til sommerferien kommer familiene til å få en ny liten filmsnutt.

– Der vil de ansatte på avdelingen, i hver sin film, presentere seg. De vil synge en sang, fortelle en liten fortelling eller gjøre noe annet gøy. Disse filmene kan familiene se så ofte de vil. På denne måten kommer barn og foreldre, ved oppstart, til et miljø og noen ansikter de har sett før. De vet litt om de voksne på avdelingen og hvilke sanger og aktiviteter vi gjør.

Målet er en tryggere start for både foreldre og barna.

– På denne måten kan de bli litt kjent med oss.

– Må gi tilvenningen tid

Enn så lenge vet man ikke akkurat hvordan de som har blitt foreldre i denne perioden, har hatt det, påpeker professor i klinisk barnepsykologi Turid Suzanne Berg-Nielsen. Hun er tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse (RKBU) ved NTNU, og har jobbet med en rekke forskningsprosjekter - som blant annet Trygg før 3.

– Det foreligger ikke forskning ennå, så vi vet ikke alt om hvordan det siste året har vært for disse familiene. Men vi har hørt og vi har lest, og foreldrene selv skriver om det i sosiale medier, så litt vet vi om det, sier Berg-Nielsen - som selv er bestemor til en liten jente født rett før nedstengingen, og som begynte i barnehagen midt i pandemien.

Hun er klar på en ting: Både foreldre og barnehageansatte må være forberedt på at tilvenningen kommer til å ta lenger tid denne høsten.

– Barna som begynner i barnehage nå har i mye større grad enn andre hatt bare en eller to primærkontakter - og gjerne ikke så mye annet. Så tilvenningen til fremmede vil ikke skje like lett, naturlig nok.

Hun peker på at den naturlige, evolusjonært nedfelte fremmedangsten alle barn opplever, oppstår når de er rundt ni måneder gamle.

– Den langsomme tilvenningen babyer får til det de ikke er knyttet til, den langsomme tilpasningen til at fremmede ikke er farlige, den får ikke mange av babyene nå. De har ikke vært på de store søndagsmiddagene med familiene, foreldrene har ikke hatt venner på besøk, sier hun, og fortsetter:

– Vi vet at oppstart i barnehagen gjør at barna blir til dels stresset. Det jevner seg litt ut etter 3-4 måneder, men de er fremdeles stresset da også. Vi kan med rimelighet anta at fremmedfrykten i mindre grad er nedbygget hos korona-babyene. De har jo heller ikke hatt så mange erfaringer med hvordan mor og far reagerer på fremmede, og dermed erfart at fremmede er ikke nødvendigvis farlige. De vil få en tøffere start i barnehagen.

Det mener hun de barnehageansatte må være bevisste på.

– De må tenke seg om flere ganger, hvis de ikke gir det den tiden det trenger. For koronababyene vil tilvenningen bli enda mer stressende. Det er i alle fall mitt klare råd, ut fra det man logisk kan resonnere seg fram til.

Trygge foreldre, trygge barn

Christine Hernø Gabrielli forteller at tilvenning i pandemien har vært et tema blant alle barnehagestyrerne i Asker kommune.

– Vi hadde et felles møte med en helsesykepleier som snakket om de ulike utfordringene foreldrene opplevde. Hun fortalte om mange isolerte småbarnsfamilier som ikke hadde hatt barseltiden de hadde forventet. Da begynte hjulene å rulle litt, og det ble et tema på vårt neste personalmøte. Når foreldrene skal gi fra seg det mest dyrebare de har, etter en spesiell barseltid, og se barnet begynne i barnehagen, midt under en pandemi, skjønte vi at vi måtte tenke annerledes, sier hun.

Hun understreker hvor viktig det er at foreldrene er trygge, for at barna skal være trygge.

– Vi snakket om hvordan vi skulle få det til, og tok utgangspunkt i oss selv. Hva ville vi ønsket? Vi landet fort på en tanke om at vi ville ønsket å vite mest mulig, om både barnehagen og de som jobber her.

Før pandemien startet tilvenningen med et foreldremøte. De nye familiene har også blitt invitert til en egen besøksdag, og oppfordret til å komme innom og leke med de på avdelingen.

Denne våren utgår alt dette av hensyn til smittevern.

Om høsten hadde barnehagen et foreldremøte som vanlig for foresatte til barna i barnehagen. Foreldremøtet ble gjennomført digitalt.

– Målet er å likevel gi foreldrene et innblikk i barnas hverdag, og hva som er viktig. I stedet for å ha et digitalt møte med masse informasjon, spørsmål og svar, bestemte vi oss for å lage film. Vi la inn tekstbolker med sitater fra rammeplanen, og fikk kjempegod respons. Da ble vi litt bitt av basillen, og det inspirerte oss til å lage film til de nye barna som skal begynne i barnehagen etter sommerferien, forteller Gabrielli, og fortsetter:

– Filmene vi lager er jo ikke med proff kvalitet, men det er ikke det viktigste. Dessuten kommer man ganske langt med et gratis redigeringsprogram på pc-en.

Lederen ser ikke bort fra at dette er noe som kan fungere også etter at pandemien er over.

– Vi skal selvfølgelig evaluere hele tilvenningsperioden etter hvert, og se på hva som har fungert. Men det kan godt hende dette er noe vi vil fortsette med.

Gjenkjennbart og trygt

Den kreative løsningen vekker begeistring hos Turid Suzanne Berg-Nielsen.

– Alt som gjør at noe er gjenkjennbart, er nyttig. Det at noe er kjent kan være akkurat det barnet trenger når alt det trygge er borte; veggene i huset, hjemmet, og foreldrene. Samtidig er kanskje det aller viktigste en erstatningsperson som barnet kan bli trygg på. Det er ikke noe stort poeng i starten å tenke at barnet skal bli trygg på alle, men det trenger en person som sin trygge base.

Hun nevner flere forskningsresultater som har påpekt at tilvenningsperioden bør være minimum to uker.

– Men hele det første året er en prøvelse, og kanskje særlig for koronababyene. Utfordringen med barnehagestarten er at vi har evolusjonært nedfelt fremmedfrykt, og i tillegg en separasjonsangst fra foreldrene og den er på topp når barna er rundt 18 måneder gamle. Dermed kan de barna som begynner i barnehagen når de er rundt et år, som man tror er blitt tilvent, bli enda mer oppmerksomme på foreldrenes fravær når det er gått noen måneder. Den separasjonsangst vil barna som begynner til høsten lide enda mer under, fordi den vil oppleves sterkere.

Samtidig påpeker hun at tilvenningsperioden er en dugnad:

– Nå må man bare mobilisere onkler, tanter, besteforeldre og andre personer barna er trygge på, og som kan være med på å steppe inn slik at tilpasningen til barnehagen skjer gradvis og i små skritt over lengre tid.

Godt forberedt

I Ånnerud Barnehus tar tilvenningen den tiden det tar.

– Det tar den tiden det tar før barnet føler seg trygg og er godt kjent med både barnehagen og de som jobber her. De skal bli trygge på de andre barna og hverdagsrutinene.

Christine Hernø Gabrielli forteller at de første dagene er det mamma eller pappa som gjør alt med barnet, de skifter bleie, hjelper til med måltidet og legger barnet.

– De ansatte er sammen med foreldrene og tett på, slik at barnet venner seg til at vi er der. Og etter hvert gjør de ansatte mer, og foreldrene mindre. Tilvenning er ulik for alle barn og vi oppfordrer foreldrene til å bruke god tid ved levering og henting etter tilvenningsdagene, og til å gi barna litt kortere dager de første ukene etter tilvenningen.

Fra høsten av er sju av ni på småbarnsavdelingen nye i barnehagen.

– Hvilke utfordringer regner dere med å møte til høsten, som er spesielle med tanke på pandemien?

– Vi ser for oss at det kan bli en tøffere overgang for disse barna. De er ikke passet av noen andre, ikke vant til å være borte fra mamma og pappa. Det kan bety at de gråter mer og lenger, for eksempel.

Hun er også forberedt på at barna kan bli mer slitne enn de er vant til, og at de kan ha større problemer med å få sove og å finne roen.

Gabrielli påpeker også at når foreldre ikke har vært i barselgrupper og sammen med andre småbarnsforeldre, får man ikke det samme sammenligningsgrunnlaget på hva som er normal utvikling, og spesielt de som har fått sitt første barn under pandemien. Dermed kan det hende noen barn ligger litt bak i sin motoriske utvikling, for eksempel at flere ikke har lært seg å gå.

– Det er jo ikke noe stort problem, og vil nok kjapt jevne seg ut. Men det er greit at vi forbereder oss på at flere kan trenge en arm å sitte på, og at barna ikke er så mobile når man er ute.

Bidro i tilvenningen

Turid Suzanne Berg-Nielsen er på vei over i pensjonistenes rekker, men har en deltidsstilling som professor ved NTNU, og er fremdeles tilknyttet Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Oslo (RBUP)som konsulent. At hun jobber mindre enn før har gitt henne tid til å steppe inn i tilvenningen til sitt yngste barnebarn.

– Hun ble ett år i oktober. Vi brukte veldig lang tid på tilvenningen, med korte dager en lang periode, og vi var der mye sammen med henne.

Den første tiden i barnehagen våknet hun med natteskrekk, og rop etter mamma.

– Jeg tenkte at her er det separasjonsangsten som melder seg, og at det har blitt litt mye. Da kortet vi ned på tiden i barnehagen til fire timer. Deretter har vi bygget det opp gradvis, men hun har fremdeles noe kortere dager.

Samtidig er det ikke alle som har verken nettverket å spille på, eller fleksibilitet nok i hverdagen til å bruke så lang tid.

– Opp igjennom årene har jeg ofte sett barn i barnehagen som er strukket alt for langt. De er overveldet, sier Berg-Nielsen, og forteller at barna reagerer på ulike måter hvis barnehagestarten blir for brå:

– Noen trekker seg innover. De smiler lite. De gjør nødvendigvis ikke så mye ut av seg, men de er ikke glade. Andre reagerer med å bli urolige. De har ikke en glad utfoldelse, men mer en nervøs uro. Dette er tegn både de hjemme og ansatte i barnehagene bør være oppmerksomme på. Overgangen blir tøff for mange.

Professoren har nok et godt råd på veien: Ta med kosebamsen hjemmefra.

– Eller noe annet som er kjent og trygt for barnet. Vår lille hadde en liten pus som hun fikk med seg på tross av korona. Det ble noe hun kunne sovne med. Noe å holde fast ved, som representerer det trygge. At ikke alt blir bare borte, sier hun, og forklarer hvorfor dette er så viktig:

– Når barna er så små har de ikke utviklet minnet godt nok om det som blir borte. Se for deg når du er borte fra kjæresten din i lengre tid, det tomrommet og usikkerheten som da kan oppstå. Sånn får de minste det, bare mye mer angstvekkende og allerede etter en time. De klarer ikke å holde godt nok fast i minnet om de gode foreldrene. Derfor er det så viktig med et overgangsobjekt, som en bamse, pus eller en hvilken som helst gjenstand eller leke som de kjenner godt og som blir deres faste «ledsager» inn i barnehagen, noe som kan minne om noe trygt der hjemme. Et hjelpemiddel om du vil.

Tvunget fram nytenkning

Det siste året har vært spesielt for alle. Også barn og ansatte i Ånnerud Barnehus.

– Satsningsområdet vårt er språk, og naturen som leke- og læringsarena. Vi er så heldige at vi har skogen like i nærheten, det har vært et stort pluss den siste tiden, sier Gabrielli, som også ser at pandemien ikke bare har hatt negativ effekt på barnehagen.

– Det har vært slitsomt, men samtidig har den tvunget fram en nytenkning på mange områder. Det er ikke bare negativt. Det er sunt med nye tanker, og alt som får oss til å strekke oss og bli enda bedre. Som nå, med tilvenningen. Nå må vi bare sørge for at den blir best mulig for alle parter.

FØLG DEBATTEN OM TILVENNING:

Tilvenningsplanen holder ikke mål!

– Tilvenningsplanen kombinert med dyktige ansatte holder mål