– Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten

8. mars la Frp fram et representantforslag om løpende opptak i barnehagene til Stortinget.

I dag har barn som fyller ett år senest innen utgangen av august rett til barnehageplass fra august samme år som barnet fyller ett år. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november har rett til plass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år.

93,4 prosent av alle barn mellom ett og fem år hadde en barnehageplass i 2021.

– Dagens opptaksordning fører til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet, og dette rammer i særlig grad kvinner, sto det blant annet i forslaget fra Frp.

– Med dagens opptak risikerer man å være hjemme et halvt år ekstra på grunn av at man i de fleste kommuner har ett hovedopptak i året. Dette mener vi familiene er best i stand til å velge, uttalte Frps Himanshu Gulati til barnehage.no i den forbindelse.

Sier nei

Nå har forsknings- og utdanningskomiteen kommet med sin innstilling, etter å ha gjennomført skriftlig høring. Der kom det inn fire høringsinnspill. Komiteen har også lagt vekt på kunnskapsminister Tonje Brennas uttalelser om forslaget.

Konklusjonen: Forslaget forkastes.

Her kan du lese hele komiteens innstilling.

– Det å innføre et nasjonalt pålagt løpende opptak til barnehage er et svært kostbart tiltak, som følgelig måtte blitt gjennomført på bekostning av andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Disse medlemmer merker seg departementets beregninger, som viser at forslaget anslagsvis vil koste 6,6 mrd. kroner, uttaler Ap og Sp i innstillingen.

Kunnskapsdepartementet anslår også at en utvidelse av retten til plass fra fylte ett år vil føre til et behov for rundt 25 000 nye barnehageplasser.

Ap og Sp viser videre til grepene regjeringen så langt har varslet, og satt i gang, for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for alle: Å redusere maksprisen, samt planene om å forbedre de behovsprøvde ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen, og gjøre barnehagen gratis fra tredje barn i familier som har flere barn i barnehagen samtidig - samt erstatte kontantstøtten for barn over 18 måneder med en småbarnsstøtte for barn som venter på barnehageplass.

– Regjeringen arbeider for tiden med forslag til hvordan en slik ordning kan innrettes, skriver Brenna i sitt innspill.

Hun viser til at endringene i 2016 og 2017, der barn født i september, oktober og etter hvert november fikk rett til plass innen utgangen av måneden de fyller ett år, ikke har skapt utfordringer for majoriteten av barnehagestyrere (Spørsmål til Barnehage-Norge 2019).

Men: Rettighetsutvidelser stiller krav til den pedagogiske virksomheten i barnehagene. I spørsmål til Barnehage-Norge 2019 oppgir 27 prosent av styrerne at de har opplevd utfordringer med organiseringen i barnehagene som følge av de forrige rettighetsutvidelsene. Blant områdene styrerne trekker frem som mest utfordrende er tilvenningsperioden, bemanning og stabilitet i barnegruppen, står det videre.

– Undersøkelsen viser også at mange kommuner allerede i dag har fleksible opptaksløsninger, med relativt mange barn som begynner i barnehagen i løpet av vårhalvåret. Videre oppgir flertallet av kommunene at de stiller seg positive til fremtidige rettighetsutvidelser. 44 prosent oppgir at de ønsker en utvidelse av plass til måneden barnet fyller ett år, mens 37 prosent ønsker utvidelser gjennom faste nasjonale opptak. Kun 8 prosent oppgir at de ikke ønsker flere rettighetsutvidelser, påpeker kunnskapsministeren.

LES OGSÅ:

Varsler høring om Brennas foreslåtte lovendringer

Bemanning først

Komitemedlemmene i SV og Rødt understreker samtidig at bemanningssituasjonen må utbedres før et eventuelt kontinuerlig opptak innføres.

– Disse medlemmer viser til at det ved skolestart frigjøres nærmere 60 000 barnehageplasser hvert år. Samtidig ligger antallet null- og ettåringer i barnehagen rett under 45 000. Et rullerende opptak vil bety at om lag 4 000 barn skal tilbys barnehagestart hver måned. Disse medlemmer vil understreke at forslaget vil innebære at barnehagene enten må oppbemannes og det må tilsettes flere barnehagelærere, eller at flere barnehageplasser vil stå tomme gjennom det meste av året. I en sektor som allerede oppleves å være alvorlig underbemannet, mener disse medlemmer derfor at bemanningssituasjonen må utbedres før et eventuelt kontinuerlig opptak innføres, står det videre.

Mens Venstre er klar i sin tale: Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten.

– Vanlige familier har ikke råd til å gå to tredeler av året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder, vil føre til at langt færre familier – og kvinner – tvinges ut i ulønnet permisjon. Dagens ordning er dårlig for barna, og den er dårlig for likestillingen. Forslaget om barnehageplassgaranti etter endt foreldrepermisjon innebærer at systemet tilpasses familiens behov og ikke motsatt. En slik garanti kan løse et hverdagsproblem for mange familier.

Vedtas ikke

Venstre, sammen med forslagsstiller Frp, ville legge fram disse to forslagene:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å sikre full barnehagedekning, og:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til insentivordninger til barnehager som tar inn barn utenom ordinære opptak.

Mens Frp foreslo: Stortinget ber regjeringen fremme sak om innføring av en lovbestemt ordning for kontinuerlig opptak ved barnehager i Norge. Rett til barnehageplass skal slå inn tidligst fra den tid barnet fyller ett år, eller fra foreldrepermisjonens slutt dersom denne tas ut i lengre tid.

Komiteens tilråding ble fremmet av komiteens medlemmer fra Ap, Høyre, Sp, SV og Rødt: Dokument 8:140 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om løpende opptak til barnehageplasser – vedtas ikke.

LES OGSÅ:

Vil ha løpende opptak: – Dagens ordning rammer særlig kvinner