Kunnskapsminister Tonje Brenna på Stortingets talerstol tirsdag.

Foto: Skjermdump fra stortinget.no

Regjeringen skal lage en strategi for økt rekruttering av lærere

Det vedtok et samlet storting tirsdag ettermiddag.

Publisert 24.05.2023 - 11:34 Sist oppdatert 24.05.2023 - 12:04

I mars fremmet SV-politikerne Grete Wold, Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård et Dok.8-forslag der de foreslo ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i barnehage og skole.

Tirsdag ble forslaget behandlet på Stortinget. SV fikk ikke gjennomslag for noen av av sine punkter. Istedenfor ble følgende formulering vedtatt av et samlet Storting:

Stortinget ber regjeringen lage en strategi for økt rekruttering av lærere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om strategien. Strategien må sees i sammenheng med ordningene for veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanningstilbudet, nye karriereveier for lærere i skolen og den varslede profesjonsmeldingen.

– Må jobbe med kortsiktige og langsiktige løsninger

Da rekruttering til læreryrkene ble debattert tidligere på dagen uttrykte samtlige talere bekymring for de dalende søkertallene til lærerutdanningene.

Siden 2019 har det nemlig vært fire strake år med nedgang, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022.

Spesielt er søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna lave. Her er det færre enn én søker per studieplass.

Første taler ut under tirsdagens debatt, var Arbeiderpartiets Sigurd Myrvoll.

– Det er gledelig at en samlet komité stiller seg bak forslaget som ber regjeringen lage en strategi for økt rekruttering av lærere, sa han.

Myrvold mener nedgangen i søkertall er alvorlig og dramatisk. Han pekte på at det er en nedgang både i distriktene og i de store byene.

– Vi må jobbe med både kortsiktige og langsiktige løsninger. På kort sikt handler det nå om å få flere til å priorotere opp lærerutdanningen til førsteplass når de søker. På litt lengre sikt har regjeringen satt i gang flere tiltak. Det vil for eksempel snart komme på høringen en omlegging av lærerutdanningene.

– Samtidig har vi iverksatt en stortingsmelding om profesjonsutdanningen. Dette vil kunne gi flere studenter og forenkle planverket. Det gjennomføres også et nasjonalt rekrutteringsprosjekt som skal bidra til å bedre rekrutteringen til lærereutdanningen og læreryrket, styrke en mangfoldig rekruttering og bidra til en positiv omtale av læreryrket. Et av tiltakene er å kurse mannlige lærerstudenter til å være rollemodeller i møte med mulige søkere til lærerutdanningene, sa Myrvoll fra talerstolen.

– Har reversert våre grep

For at læreryrket skal bli mer attraktivt, må man løfte statusen og gi større muligheter for utvikling og karriereveier, mener Høyres Margret Hagerup.

– Det er et langsiktig arbeid som krever tydelige prioriteringer, innledet hun sitt innlegg med.

– Etter sterk vekst i søkertallene til lærerutdanningene under Solberg-regjeringen frem til rekordåret 2019, har vi de siste årene sett en bekymringsfull nedgang i søkere til læreryrket. Så langt har regjeringen senket kravene og reversert våre grep, uten å komme med et eneste tiltak for å løfte statusen og gjøre læreryrket mer attraktivt, sa Hagerup.

Hun peker på at Solberg-regjeringen skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene og innførte kompetansekrav for lærere.

– Høyre vil fortsatt prioritere et videreutdanningsløft og sørge for at flere får muligheten til å både nå kravene for å undervise i skolen, og jevnlig får oppdatert sin fagkunnskap. Høyre mener videre at vi trenger karriereveier i skolen for lærere som brenner for god undervisning i klasserommet. Det er derfor sterkt beklagelig at regjeringen ikke viderefører ordningen med lærerspesialistordningen, som kan vise til veldig gode resultater, sa Hagerup.

Forsterket innsats

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand mener det trengs et realt lærerløft.

– Lærere har en mer krevende arbeidssituasjon enn noen gang. Senterpartiet har i flere år ønsket seg en samlet forsterket innsats for rekruttering av lærere. Vi har fremmet dette gjennom forslag i Stortinget over flere år. I forrige periode opplevde vi mindre drahjelp på feltet, sa hun under debatten.

– Både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren har nå pekt på alvoret i færre søkere til lærerutdanningene og konsekvensene dette kan ha på sikt. Regjeringen mener godskrivning av fag man har med seg fra før bør bli bedre, slik at flere får mulighet til å gå «raske» lærerutdanninger. Raske i den forstand at man ikke trenger å ta studiepoeng i fag man alt har. Rammeplanene for utdanningene kan også med fordel forenkles.

Videre har regjeringen varslet en rekke arbeid, påpekte Knutsdatter Strand.

– Det blir en strategi for laget rundt eleven. Det blir en tillitsreform som alt er under utrulling. NOU-en om etter- og videreutdanning blir fullt opp. Fleksible veier til lærerutdanning må vurderes.

– Senterpartiet ser frem til det videre arbeidet regjeringen har varslet og som Stortinget nå etterspør med strategisk oppfølging, sa hun.

– Må se på helheten

Også Fremskrittspartiets Himanshu Gulati, uttrykte bekymring for nedgangen i søkertallene til lærerutdanningene.

– Dette må tas på alvor. Man må se på helheten av årsakene til dette og komme med de riktige tiltakene, sa han og understreket at det ikke finnes noen quick fix.

Han mener det er positivt at det nå skal utarbeides en strategi for å motvirke den negative trenden.

Gulati viste videre til de mange eksemplene på vold og trusler i skolen som har blitt omtalt den senere tiden, noe han tror kan være en medvirkende årsak til at læreryrket har blitt mindre attraktivt.

– Denne kampen er også viktig i et helhetlig perspektiv, sa han fra talerstolen.

Vil forskriftsfeste veilederordning

– Det er flere årsaker til at vi mangler lærere i skolen i dag og at vi ser at søkertallene går ned. Alt fra lønn til uakseptable arbeidsforhold som vi dessverre har sett altfor mange eksempler på i media. Det handler også om hvilken status lærere har. Løsningen må vi finne frem til i fellesskap, sa SVs Grete Wold.

I mars fremmet altså hun og tre andre representanter fra SV ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i barnehage og skole.

Wold trakk frem noen av forslagene. Blant annet å forskriftsfeste ordningen med veiledning for nyansatte lærere i barnehagen og på alle trinn i grunn- og videregående skole innen utgangen av våren 2024.

– Det å mestre nye oppgaver raskt vil virke motiverende, men det vil også kunne skape en trygghet til å finne sin egen måte å løse det som alltid vil være en krevende arbeidshverdag, sa hun.

Wold trakk også frem et forslag om å legge til rette for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger.

(Se alle forslagene til SV i faktaboks nederst i saken.)

– Bekymringsfullt, men forståelig

Rødts Hege Bae Nyholt kunne fortelle at partiet stilte seg bak forslagene til SV.

– Vi som samfunn er helt avhengig av gode institusjoner for barna våre, og vi har i tillegg alt å tjene på å satse på barnehage og skole, sa hun fra talerstolen.

Det er bekymringsfullt at det er en nedgang i rekrutteringen, men det er også forståelig, mener Bae Nyholt.

– Det evige kravet om å fremsnakke læreryrket kan i verste fall føre til at vi legger en slags glemselens slør over de problemene som er der, som er faktisk reelle, og som vil skape det berømte praksisjokket når de står der en dag og plutselig er ferdigutdannet, sa hun.

– For det er sånn at pedagogene, og kanskje særlig de nye og unge, de trenger veiledning. De trenger noen å støtte seg til. De trenger en mentor. Men det de først og fremst trenger, er jo flere kolleger.

Man trenger de gode, faglige og trygge lærerne, samtidig som man trenger flere ansatte, påpekte Bae Nyholt.

– Må jobbes langs flere spor

Venstres Abid Raja pekte i sitt innlegg på at lærerutdanningen og læreryrket gjøres attraktivt gjennom gode karrieremuligheter, lønnsbetingelser og arbeidsforhold.

– Det har vært en jevn vekst både i antall søkere som hadde lærerutdanning på førsteplass, og på antallet søkere som fikk tilbud om studieplass på lærerutdanningene fra 2013 og fram til 2019-2020. Siden har tallene gått ned, og i 2023 har fallet vært markant. Det gir grunn til bekymring for rekruttering til læreryrket i fremtiden, sa Raja.

– Derfor fremmet Venstre et representantforslag allerede i fjor, om å styrke rekrutteringen til lærerutdanningen og gjøre læreryrket mer attraktivt. For å ta læreryrket fremover må det jobbes langs flere spor samtidig, både med utdanningen og overgangen til yrket, med mulighet for videreutdanning og karriere i yrket, med statusen til yrket i samfunnet, og ikke minst med innholdet i hverdagen til lærerne, la han til.

Ønsker bred tilnærming

Fra talerstolen uttrykte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at hun deler bekymringen til de andre representantene når det gjelder nedgangen i søkertall til lærerutdanningene.

– Vi må få bedre kunnskap om hvorfor færre søker seg til læreryrket, og vi må sammen gjøre en innsats for at flere velger dette viktige yrket og barnehage og skole som arbeidsted.

– Jeg vil ha en bred tilnærming med flere virkemidler for å rekruttere, utvikle og beholde lærere og andre yrkesgrupper i barnehage og skole. Vi har allerede i dag flere ordninger for sletting av studielån gjennom lånekassen. Ansatte som mangler relevant utdanning, kan starte på eller fullføre lærerutdanning eller et fagbrev. Det viktigste over tid er at barnehager og skoler er gode steder å jobbe. Ledere og ansatte må ha gode rammer for sin yrkesutøvelse gjennom tillit, mulighet for faglig utvikling og et godt plan- og regelverk. Regjeringen utvikler nå et bedre system for kompetanse og karriereutvikling og vi jobber kontinuerlig med å utvikle kvaliteten og fleksibiliteten i lærerutdanningene, sa Brenna.

Dagens søkertall til lærerutdanningene tilsier likevel at man må forsterke den nasjonale, regionale og lokale innsatsen for å rekruttere og beholde lærere, påpekte hun.

– Jeg vil vurdere hvordan tiltakene vi har i dag kan utvikles videre og inngå i en strategi for bedre rekruttering. Dette må ses i sammenheng med systemet for kompetanse- og karriereutvikling som omfatter veiledning av nyutdannede lærere, karriereveier og tilbud om etter- og videreutdanning. Vi vil også se dette i sammenheng med arbeidet for å styrke laget rundt barn og unge, og Stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.

Usikkert når strategien er klar

SVs Grete Wold etterlyste informasjon fra kunnskapsministeren om når regjeringen vil begynne på arbeidet med strategien for økt rekruttering av lærere, og når de vil ha noe konkret å legge frem for Stortinget.

– Jeg tror i hvert fall det er en veldig god start det Stortinget gjør i dag, å bli enige om at det skal legges frem en strategi. Den vil både belyse arbeid som gjøres allerede og ta opp i seg det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har. Jeg tenker også at den vil bidra til at vi kan få en felles diskusjon her i Stortinget om hva det er fornuftig å gjøre videre, sa Tonje Brenna.

– Jeg lover i hvert fall at jeg skal legge frem en strategi så raskt jeg kan, la kunnskapsministeren til. Hun sa også at flere av grepene som etterspørres i forslagene fra SV allerede er iverksatt.

– Vil det bli lagt opp til en såpass grundig prosess at alle som har gode innspill og idéer også får muligheten til å komme til ordet? spurte Wold videre.

Brenna viste til at hun og Borten Moe nylig var i møte med sentrale organisasjoner i utdannings-Norge hvor nettopp rekruttering av lærere var tema.

– Det å involvere parter bredt, det tror jeg er helt nødvendig. Jeg tror også det gir mest effekt, rett og slett fordi det er de som vet hvor skoen trykker, sa hun.

– Skulle gjerne sett at statsråden var litt mer frempå

Abid Raja (V) ville vite hvilke konkrete tiltak regjeringen vil sette i verk for å øke rekrutteringen til læreryrkene.

– Det første er det Stortinget bestemmer i dag, at jeg skal levere en strategi. Det gjør jeg med glede. Så mener jeg at vi gjennomgående har et ansvar for å gjøre et par ting til. Det ene handler om å uttrykke at vi stoler på profesjonen, at vi har tillit til pedagogene våre, og stoler på de vurderingene de gjør. Det innebærer av og til for oss politikere at vi skal detaljstyre noe mindre, at vi skal blande oss litt mindre inn i hvordan man utøver yrket på den enkelte arbeidsplass. Så handler det også om kommuneøkonomi, om god utdanning, praksis, veiledning og en god overgang fra studietilværelse til jobb, sa Brenna.

– Jeg skulle gjerne sett at statsråden var litt mer frempå og kunne si noe om hva som er de første og raskeste tiltakene statsråden kommer til å ta initiativ til, sa Raja.

– Samme dag som tallene for søking til lærerutdanningene ble lagt frem inviterte vi de mest berørte organisasjonene og institusjonene til en diskusjon om hva vi skal gjøre nå. Dette kommer i tillegg til alle de ulike tiltakene som allerede er iverksatt. Noen har virket over mange år, andre over kortere tid. I tillegg har jeg invitert de som har interesse på en eller annen måte i lærerutdanningene og i skolen til å komme med flere forslag. At dette haster, er vi enige om, svarte Brenna.

SVs forslag:

1. Stortinget ber regjeringen i dialog med arbeidslivets parter forskriftsfeste ordningen med veiledning for nyansatte lærere i barnehage og på alle trinn i grunnskole og videregående skole innen utgangen av våren 2024.

2. Stortinget ber regjeringen lage en oppgavedelingsveileder for skolen, slik at man tydeliggjør de ulike yrkesgruppenes ansvarsområder i skolen, i samarbeid med de relevante partene i skolen.

3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak for å rekruttere flere gutter til lærerutdanningene, herunder særlig minoritetsspråklige gutter, eksempelvis pilotering av rollemodellordninger og hospiteringsordninger som lar gutter i skolen bli kjent med yrkene. Tiltakene må følges opp med forskning og evaluering.

4. Stortinget ber regjeringen styrke kontaktlærerressursen for å gi lærere tid til kontaktlæreroppgaven i tillegg til sine andre undervisningsoppgaver.

5. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med rekrutteringsstipend for å kvalifisere søkere til undervisningsstillinger og ordningen med utdanningsstipend for allerede ansatte, gjennom PPU, PPU-Y eller yrkesfaglærerutdanning, til også å gjelde for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn.

6. Stortinget ber regjeringen sammen med utdanningsinstitusjonene og lærerorganisasjonene utrede og komme tilbake med en plan for å øke opptaket til lærerutdanningene, inkludert å legge bedre til rette for å tilby lærerutdanninger utenfor studiestedene for ansatte og søkere som vil kvalifisere seg.

7. Stortinget ber regjeringen etablere en ny ordning for at personer som dropper ut av de femårige grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen kan kvalifisere seg for ansettelse i skolen, når nåværende ordning går ut i 2025.

8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.

9. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet legge til rette for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger, og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.

10. Stortinget ber regjeringen igangsette kunnskapsinnhenting som inkluderer
- en utredning av årsaker til at lærerutdannede, med et særlig fokus på nyutdannede lærere, forlater læreryrket.

- en risikoanalyse av lærermangelen, som vurderer konsekvenser av den omfattende bruken av ansatte i undervisningsstilling uten lærerutdanning og bruken av ufaglærte i barnehagen.

- en utredning av lærernes fysiske og psykososiale arbeidsforhold og arbeidsbelastning i skoleverket.

Basert på resultatene av kunnskapsinnhentingen bes regjeringen legge fram tiltak for å holde på lærerne i skoleverket, forbedre lærernes arbeidshverdag og styrke hele laget i skolen med relevant kompetanse.

SV fikk ikke gjennomslag for sine forslag. Istedenfor ble følgende formulering enstemmig vedtatt:

LES OGSÅ: