«Forslaget til endringer i barnehageloven øker kommunenes oppgavebelastning og skaper en større misbalanse mellom kommunenes lovpålagte oppgaver og kommunenes forutsetninger for å løse dem», lyder vurderingen fra Menon Economics.
Foto: Anders Bergundhaugen
Ny rapport sier at nye barnehage-oppgaver vil påvirke kommunene negativt
– Det er kritikkverdig at man blander faglige vurderinger med ønsket politikk, skriver fagfolkene som har sett nærmere på Kunnskapsdepartementets arbeid.
Menon Economics har vurdert de kommunale konsekvensene av de
foreslåtte endringene i barnehageloven med forskrifter, på oppdrag fra PBL
(Private Barnehagers Landsforbund).
Vanskelig å ivareta alle krav
Menon er et konsulentselskap bestående av økonomer som
opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked.
I 2022 leverte de rapporten «Ståa i norske kommuner»,
med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som oppdragsgiver. Det var en
kartlegging av omfanget av kommuner som har utfordringer med å løse sine lovpålagte oppgaver og krav.
Blant hovedfunnene var at ingen kommuner oppfyller alle
lovkrav, og at graden av lovoppfyllelse generelt sett var lavere i mer perifere
og mindre kommuner enn i store og sentrale kommuner.
I sammendraget het det at kommunene sannsynligvis står
overfor flere tusen konkrete lov- og forskriftskrav, og at innspill fra
statsforvaltere og kommuner tyder på at det er vanskelig for kommunene å
ivareta alle krav fullt ut.
– Vil ramme andre oppgaver
I rapporten «Kommunale
konsekvenser av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter»,
publisert nå i januar 2024, slår konsulentene fast at regjeringens forslag
innebærer flytting av oppgaver fra nasjonalt til kommunalt nivå.
At de nye oppgavene vil gå på bekostning av andre oppgaver.
Og at kommunens ressursbruk vil øke.
Menon skriver:
«I den grad kommunene med private barnehager har
kapasitet og kompetanse til å gjennomføre oppgavene, vil forslaget bety økt
ressursbruk for kommunene. Basert på at forslaget er provenynøytralt og derfor
ikke omfatter økt rammetilskudd, betyr det at forslaget har konsekvenser for
kommunenes handlingsrom og at man er nødt til å nedprioritere andre oppgaver i
kommunen».
KS avventer styrebehandling
Barnehage.no har bedt kommunesektorens organisasjon kommentere hvordan de stiller seg til
denne konkrete vurderingen, men fått til svar at KS ikke ønsker å kommentere dette nå, fordi KS sitt hovedstyre skal behandle deres høringsuttalelse fredag 19. januar.
Saken sto opprinnelig på agendaen under hovedstyrets siste møte før jul, men ble den gang utsatt.
– Høringsfristen er ikke før i februar, og KS’ hovedstyre ønsker å bruke noe mer tid på saken, kommenterte styreleder Gunn Marit Helgesen til barnehage.no i desember.
Kritiserer utredningsarbeidet
Menon Economics er for øvrig skarpe i sin kritikk av
utredningsarbeidet Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort i forbindelse med
høringsforslaget.
Deres vurdering er at problembeskrivelsen er uklar, at
mulighetsstudien er ufullstendig og at virkningsvurderingene ikke er i tråd med
utredningsinstruksen.
Utredningsinstruksen
Skal sikre gode beslutningsgrunnlag, og stiller krav til utredninger av statlige tiltak. Instruksen stiller blant annet krav til hva en utredning skal inneholde, hvor grundig en utredning skal gjøres, hvem som skal involveres og høringer.
Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer, gjennom å:
- Identifisere alternative tiltak
- Utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
- Involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
- Samordne berørte myndigheter
Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at utredningen skal være så grundig som nødvendig. Ressursene som brukes på en utredning må stå i forhold til virkningene av tiltakene.
Kilde: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Det er kritikkverdig at man blander faglige vurderinger av
virkninger med ønsket politikk. Dette gjelder særlig når ønsket politikk er
innsnevrende på mulighetsrommet som vurderes, ifølge Menon.
Et komplett beslutningsgrunnlag bør bygge på en god
problembeskrivelse, en heldekkende mulighetsstudie og en virkningsvurdering av alle relevante virkninger. Problembeskrivelsen bør være faktabasert og
balansert, og tydelig skille politiske mål fra reelle samfunnsproblemer som det
er konsensus om at bør løses, skriver konsulentene.
«Det er eksempelvis konsensus i Norge om at barna skal
være i sentrum, men det er ikke konsensus om at det er behov for å gi kommunene
større ansvar for barnehager i Norge for å oppnå dette. Spesielt kritikkverdig
er dette ettersom ønsket politikk reduserer alternativene som vurderes».
KD kjenner seg ikke igjen
Barnehage.no har forelagt kritikken for KD, og mottatt følgende svar per e-post:
– Kunnskapsdepartementet kjenner seg ikke igjen i
framstillingen i rapporten til Menon Economics. Forslagene som er sendt på
høring bygger på et solid kunnskapsgrunnslag. NOU-en fra
Velferdstjenesteutvalget og rapporten fra det partssammensatte Storberget-utvalget
inneholder utfordringsbeskrivelser og anbefalinger om veien videre. Årlige
rapporter fra Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse viser utviklingen
i sektoren. Departementet har i tillegg bestilt flere rapporter fra BDO og
advokatfirmaet Lund & Co med juridiske og økonomiske vurderinger i
forbindelse med arbeidet med høringsforslagene. Det er også avholdt flere
innspillsmøter med sektor. Etter departementets syn gir høringsnotatet en
grundig beskrivelse av utfordringsbildet, aktuelle tiltak, virkninger av de
ulike tiltakene for de ulike berørte og forutsetninger for en vellykket
gjennomføring.
Departementet viser
for øvrig til at Regelrådet har vurdert forslagene i høringen som tilstrekkelig
utredet.
– Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige
byrder gjennom nytt eller endret regelverk, og høringen ble sendt til dem fordi
forslagene har stor betydning for private barnehager. Regelrådet skal blant
annet ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er
tilstrekkelig kartlagt.
Barnehage.no utgis av PBL. Redaksjonen arbeider etter journalistiske prinsipper med bakgrunn i egen formålsbestemmelse. Les mer her.