Overgang fra hjem til barnehage – en prosess i tre faser

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ale overganger i livet innebærer en prosess som består av tre faser: før, under og etter. Dette gjelder også når ettåringene skal begynne i barnehagen. I prosjektet Liten og ny i barnehagen, som gjennomføres i Trondheim kommune i periode 2018-2023, har vi gradvis fått bedre innsikt i hvordan foreldre og ansatte i barnehagen kan samarbeide i hver av disse fasene for at de små barna skal få en best mulig barnehagestart. Her beskrives noe av det vi gjennom årlige evalueringer har kommet frem til.

Besøk i barnehagen på forhånd

Små barn kan ikke bli fortalt at de snart skal begynne i barnehagen, de må derfor selv erfare hva barnehagen innebærer for dem. De fleste ettåringer har ikke et god utviklet verbalt språk, men de har mange andre ferdigheter som de kan benytte for å få en viss forståelse av hva barnehagen er. Det krever imidlertid at det legges til rette for at barnet får oppleve barnehagen før oppstart. I Liten og ny i barnehagen har vi latt oss inspirere av det danske prosjektet Barnet i Centrum og har invitert foreldre og barn på 4-8 besøk, hver på en time, i barnehagen gjennom våren. Under besøkene er barn og foreldre på den avdelingen/basen barna skal begynne i til høsten og formålet er at barna skal bli litt kjent, både med det fysiske miljøet og noen av de ansatte og barna de skal være sammen med til høsten. Den eller de ansatte som leder besøket (dette går gjerne på omgang blant de som skal være sammen med barna på høsten), setter frem faste leker under hvert besøk og deretter er opplegget at barn og voksne er sammen på gulvet. Barna får utforske litt og foreldre og ansatte får anledning til å snakke uformelt med hverandre. Besøkene avsluttes med en fast sang.

Foreldre og ansatte har gitt svært gode tilbakemeldinger på besøksordningen. Begge parter fremhever at det passer små barn å få gjøre seg gradvis kjent i et nytt miljø, sammen med foreldrene. De fleste barna viser gjenkjennelse og glede etter to-tre barnehagebesøk. Også foreldre, særlig de som ikke har hatt barn i barnehage før, formidler at de opplever det som trygt å få litt innsikt i barnehagens indre liv før barnet deres skal begynne «på ordentlig». Ansatte på sin side opplever at de er bedre forberedt på å sikre en god oppstart for alle til høsten når de allerede har møtt barn og foreldre.

En pedagogisk leder sier det slik: «Nå møter jeg høsten med senkede skuldre, for jeg vet hvem jeg skal ta imot. Tidligere brukte jeg mye tid gjennom sommeren på å forestille meg hvordan barnegruppa ville bli og hvem foreldrene var».

Foreldre til stede minst fem dager

I Liten og ny i barnehagen er foreldrene til stede sammen med barnet i fem dager ved oppstart. I løpet av disse dagene legges det opp til en prosess der foreldrene først tar alt ansvar for eget barn mens kontaktpersonen holder seg i nærheten, til at kontaktpersonen overtar en rutine (for eksempel måltid) og videre til at forelderen holder seg mer i bakgrunnen på dag fire og fem mens kontaktpersonen tar seg av stadig flere oppgaver med barnet. Hensikten med denne modellen er at forelderen skal representere trygghet for barnet, slik at barnet kan bruke energi på å utforske det nye miljøet og nye relasjoner uten å måtte kjenne på utrygghet. Barna får selv styre når de trenger nærhet til forelderen og når de er klare for å prøve ut litt avstand. På denne måten får de små barna medvirke i sin egen tilvenningsprosess, de «tøyer strikken» til foreldrene når det passer dem.

Dette er noe helt annet enn barn som opplever at foreldrene går fra en kort stund allerede på dag to i barnehagen, slik modellen ofte er ved tre dagers tilvenning. Da må barna tåle å være alene med nye voksne de møtte for første gang dagen før. De må bruke mye energi på å tilpasse seg voksenstyrte beslutninger, som i liten grad tar hensyn til små barns grunnleggende behov for trygghet. I Liten og ny i barnehagen er det et mål at barna skal ha etablert en relasjon til en eller flere ansatte før de separeres fra foreldrene. Loggnotater viser at de fleste barna velger selv å være tett på forelderen sin de første to dagene, at de slipper litt taket på dag tre og at denne prosessen fortsetter på dag fire og fem. På dag fem søker de fleste barna selv kontakt med kontaktpersonene, andre ansatte og barn. På den måten blir det ikke så dramatisk for barna når foreldrene går fra dem på dag seks, de har allerede rukket å starte på sin tilhørighetsprosess til barnehagen. Noen barn trenger at foreldrene er til stede mer enn fem dager, dette gjelder særlig hvis barnet eller kontaktpersonen har vært syk eller når ansatte og foreldre ikke har et felles språk- Da er det viktig at foreldre og ansatte fortløpende har en god dialog rundt dette.

En mor sier om fem dagers tilvenning: «Nå slipper vi å overlate barnet vårt til noen hun ikke kjenner, slik vi måtte med søsteren. Jeg tenker fortsatt på at det var helt feil. Nå er jeg helt rolig».

Erfaringen fra Liten og ny i barnehagen viser at det er svært få foreldre som ikke får til å være til stede i barnehagen i fem dager, så lenge de får informasjon om dette i god tid. De fleste foreldre uttrykker at de opplever fem tilvenningsdager som en mulighet til å få støtte barnet sitt, ikke som et uønsket krav.

Den første tiden uten foreldre – tøffere enn vi trodde

I en nylig publisert artikkel fra Liten og ny i barnehagen (Drugli med flere, 2023), som tidligere er omtalt i barnehage.no, fant vi noen litt overraskende funn fra den tredje fasen i tilvenningsprosessen, nemlig den første tiden barnet er uten foreldre i barnehagen. I artikkelen vises det til loggnotater fra foreldre og ansatte, samt måling av stresshormonet kortisol hos barna. Dataene ble samlet inn gjennom de første fire ukene i barnehagen med en oppfølging etter tre måneder. Barnas stressnivå økte gjennom uke to og tre i barnehagen (de første to ukene uten foreldre), mens det begynte å synke i uke fire og var på et lavt nivå igjen etter 3 måneder. Det viser at barna er i særlig høyt fysiologisk beredskap de første ukene uten foreldre i barnehagen, men at de deretter begynner å slappe mer av.

Det interessante er at barna i liten grad viste at de var stresset i barnehagen. De ansatte beskrev kun noen få barn som strevde med å finne seg til rette og som for eksempel måtte bæres mye av dagen. Generelt observerte de lite gråt og uro. Det var først når foreldrene kom for å hente barna eller når de kom hjem at mange barn tok ut stress og slitenhet. Noen barn begynte å gråte i det øyeblikket de så foreldrene, selv om de ifølge ansatte hadde vært rolige og glade i barnehagen. En overvekt av barna beskrives som klengete og sutrete på ettermiddagen hjemme, noen var også frustrerte og sinte. En del barn var sultne, noe som tyder på at de ikke spiste godt i løpet av barnehagedagen. Men det er også verdt å nevne at noen foreldre beskriver at deres barn ikke hadde endringer i væremåte etter barnehagestarten.

LES OGSÅ:

– Den tredje uka er faktisk den tøffeste

Det synes ut fra vår studie som om det er foreldrene som er best egnet til å avdekke barn som strever med det nye barnehagelivet, siden barna ikke viser dette strevet like mye i barnehagen. I tilvenningens fase tre er derfor daglige dialoger med alle foreldre svært viktig. Barnehageansatte trenger å vite hvilke barn som er slitne eller frustrerte hjemme, slik at de kan være tett på dissa barna gjennom barnehagen og sikre at barnas trygghet og trivsel blir godt ivaretatt. Dette betyr at når barn og foreldre kommer om morgenen, bør den som tar dem godt imot, også be forelderen fortelle hvordan ettermiddagen og kvelden dagen før har vært. Foreldrenes kunnskap om eget barn vil gi ansatte bedre innsikt i barnas tilvenningsprosess og dermed mulighet til å tilpasse egen pedagogiske praksis til hvert enkelt barns behov. Her trengs samarbeid og helhet rundt barna. Selv når barn har vært på besøk og hatt foreldrene til stede i barnehagen i minst fem dager, er den første tiden uten foreldre i barnehagen tøff for mange små barn. Fase tre i tilvenningsprosessen bør derfor bli kvalitetssikret gjennom et nært samarbeid med foreldrene og jevnlige refleksjoner i ansattgruppen knyttet til hva hvert enkelt barn trenger fra dem i denne perioden.

På barnets premisser

Alle overganger er krevende, fordi de innebærer å gjøre seg kjent i et nytt miljø, innta en ny rolle og etablere nye relasjoner. Men overganger representerer også nye muligheter for vekst og utvikling. Gode overganger kan derfor bli et tilskudd i barns liv. For små barn er det sentralt at overgangen skjer på deres premisser. I prosjektet Liten og ny i barnehagen har vi blitt mer og mer bevisst på hva som synes å fungere godt i hver av de tre fasene i tilvenningsprosessen. Vi ser at arbeidet med tilvenningen bør starte før barna begynner i barnehagen, at foreldre må få en sentral rolle som brobyggere mellom hjem og barnehage og at tilvenningen ikke er over før både foreldre og ansatte ser at det enkelte barn har funnet seg godt til rette med sin nye livssituasjon.