– Betyr ironisk nok at regjeringen flytter pengene vekk fra barna
Krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil få store konsekvenser for de private barnehagene - som allerede står i en vanskelig økonomisk situasjon, sier PBL.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi jobber også med et nytt finansieringssystem for private barnehager, som blant annet vil bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud over hele landet, med mindre forskjell og mer mangfold. Jeg ser fram til å legge fram disse forslagene for stortinget og diskutere videre med dem. Til sammen mener jeg dette er det sterkeste forsvaret for alle barns rett til utdanning og like muligheter siden årtusenskiftet.
Det var oppsummeringen fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) etter å ha lagt fram lovendringene for private barnehager og privatskoler, som ble presentert i dag.
– Hun snakker om likebehandling og mangfold. Problemet er sendrektigheten: Hvis hun er opptatt av dette, har Brenna dårlig tid. Da må hun raskest mulig få endret dagens finansieringssystem slik at de private barnehagene settes i stand til å levere på kravene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private barnehagers landsforbund (PBL).
Dette er endringene regjeringen nå vil innføre for de private barnehagene:
- Lovfeste krav om selvstendig rettssubjekt
- Innføre forbud annen virksomhet ved siden av barnehagedriften
- Innføre forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank
- Innføre meldeplikt til kommunen ved salg og andre organisatoriske endringer
– Det hun legger fram nå, gjør ingen ting med hovedproblemet i privat barnehagesektor i dag. Det som mangler, er en rettferdig og forutsigbar finansiering, og det er denne regjeringen smertelig klar over. Men det hun har rett i, er at dette er politikernes feil, sier Schjelderup.
– Det hadde vært langt bedre å se på reguleringen og finansieringen i sammenheng. Mens det nå gjøres endringer i reguleringen, får vi daglig telefoner fra private barnehager som som vurderer å legge ned.
Han fortsetter:
– Når det er sagt: PBL mener at når man driver offentlige velferdstilbud med offentlige penger, skal pengebruken kunne dokumenteres. Vi heier på gode tiltak som kan bidra til enda bedre åpenhet. Derfor har vi også i mange år vært pådrivere for å få på plass et uavhengig, nasjonalt økonomisk tilsyn - på samme måte som vi har jobbet med å legge til rette for et likeverdig tilbud av god kvalitet til alle barn.
Akkurat det siste mener Schjelderup regjeringen effektivt hindrer ved å innføre krav om at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekt. Selv om han tenker at intensjonen er god.
– Betydelige summer
Om lag en av tre medlemsbarnehager i PBL vil bli berørt av kravet om at hver barnehage skal være selvstendig rettssubjekt. Både enkelte av de større aktørene i bransjen, men også rundt 100 barnehager i organisasjoner med inntil ti barnehager i samme rettssubjekt, ifølge pbl.no.
– 47 prosent av barnehagene i PBL består av to eller flere barnehager. Kravet om at hver barnehage skal være selvstendig rettssubjekt vil berøre veldig mange av medlemsbarnehagene våre, og vil tvinge mange barnehager til å bruke betydelige summer på regnskap, revisjon og administrasjon. Det er en dyr og dårlig løsning for veldig mange, sier Schjelderup.
Han legger til:
– Når barnehagene selv må stå for kostnadene ved å opprette egne selskaper, både engangskostnadene og den varige driften, er det ironisk nok snakk om å flytte ganske mye penger ut av barnehagene.
PBL-direktøren viser til at kutt i pensjonspåslaget er innført med full kraft for konsernbarnehagene, og at også enkeltstående barnehager har fått betydelige kutt i inntektene.
– Det betyr at veldig mange opplever en realnedgang i tilskuddene til de private barnehagene. Regjeringen har tatt 400 millioner fra barnehagene i 2022, noe som øker til 600 millioner kroner i 2023. Med det struper regjeringen alle muligheter til å levere god kvalitet. Når så dette kommer på toppen, blir det alvorlig.
Han reagerer samtidig på at når proposisjonen nå legges fram, er det med tall fra før bemanningsnormen ble innført, og før styrkingen av pedagognormen.
– Når man da i tillegg vet at de private barnehagene får tilskudd basert på to år gamle kommunale regnskap, og heller ikke tar høyde for at tilskuddene går ned med 600 millioner fra 2023... Det blir i sum en alvorlig situasjon for de private barnehagene. I tillegg vet vi at 800 av barnehagene våre står i fare for ikke engang å få dekket pensjonskostnadene sine.
Regnskapsmessig skille
Han skulle heller sett at regjeringen gikk for løsningen med å innføre krav om regnskapsmessig skille.
I 2019 sendte regjeringen forslaget om at alle barnehager skulle være selvstendige rettssubjekt på høring. I etterkant har departementet sett nærmere på om det finnes egnete alternative reguleringer til kravet, som har tilnærmet de samme innsyns- og kontrollmulighetene, het det i forbindelse med at nettopp alternativet om å innføre krav om regnskapsmessig skille ble sendt på høring i fjor sommer.
Schjelderup viser til at departementet i forbindelse med høringen uttalte at de «... mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag om krav og egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»
– Det er jo interessant at de da velger en løsning som tar mest mulig penger vekk fra barna.
Krav om regnskapsmessig skille innebærer at virksomheten må føre separat regnskap for ulike aktiviteter. For eksempel må alle transaksjoner knyttet til barnehagevirksomheten føres i eget regnskap. Et slikt regnskapsmessig skille innebærer i utgangspunktet ikke en organisatorisk inngripen i virksomheten.
I forbindelse med den siste høringen bestilte regjeringen to eksterne rapporter - fra KPMG og BDO.
– Både PBL og det som kommer fram i de to rapportene er entydige: Regnskapsmessig skille er den beste løsningen. Både vi og medlemsbarnehagene ser behovet for større transparens i sektoren, men her velger regjeringen rett og slett en dårlig løsning. Det er veldig beklagelig.
– Tidenes verste år
Schjelderup er også spent på hvor lang tid barnehagene i realiteten vil få på seg til å gjøre de nødvendige endringene - og til hvilken kostnad.
– Det er et volum på antall barnehager, og en størrelse på merkostnadene, som regjeringen ikke har noe godt estimat på. Og: Så skjer dette i tidenes verste år for de private barnehagene. Vi nærmer oss at halvparten av de private barnehagene går med underskudd.
– Samtidig: Regjeringen forteller fremdeles om barnehagekjeder som i mange år har gått med store overskudd og tatt ut gevinst, mens PBL snakker om private barnehager på sultegrensa. Det er et sprik i historiefortellingen her som ikke helt henger på greip?
– En ting kan vi være enige om, både regjeringen, opposisjonspartiene og oss: Når det kommer til drift, er det meste sugd ut av barnehagene. Så hvis man skiller drift og eiendom, er vi enige. Lønnsomheten, som sektoren trenger for fortsatt å kunne levere forutsigbare og gode tjenester til barn og familier, er mer eller mindre helt borte, sier Schjelderup.
Samtidig sier han at regelverket som ble innført med barnehageforliket har ført til at det er aktører som eier mye eiendom, som igjen generer mye penger.
– Og ja, enkelte har tjent mye penger på barnehagebygg, som alle som har eid eiendom i Norge i disse tiårene har gjort.
– Men når man nå kommer i ettertid og sier at «oj, dette ble ikke helt som vi hadde tenkt», er det flere som er nødt til å se seg selv i speilet.
Han peker på at PBL allerede for mange år siden lanserte sitt forslag til nytt regelverk for finansiering.
– PBL har også i mange år jobbet for å opprette et nasjonalt økonomisk tilsyn, og med det også større grad av transparens. Men når det er sagt: Når vi snakker om offentlige penger som brukes på velferd, enten det gjelder helse, barnevern eller eldreomsorg, er det vel ingen andre sektorer som er like transparente og gjennomregulerte som barnehagesektoren.
