– Jeg har ingen annen plan enn at foreldrene skal få velge

Noe av budskapet til kunnskapsministeren da hun besøkte landsmøtet til PBL (Private Barnehagers Landsforbund) tirsdag, var at hun vil private barnehager vel. I anledning organisasjonens jubileum, takket hun for 30 års innsats for å forandre Norge til det bedre.

Men det ble ikke en ren en festtale fra statsråden som nettopp har overtatt nestledervervet i Arbeiderpartiet.

Overfor drøyt 350 landsmøtedeltakere berørte hun også tema som arbeidet med nytt styrings- og finansieringssystem, og den nye barnehagestrategien regjeringen har lagt fram.

En strategi som har skapt uro i den private delen av sektoren grunnet formuleringer som:

«Skal vi nå disse ambisjonene må (...) kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».

Ikke minst blant foreldre som frykter å bli fratatt muligheten til å velge barnehage ut fra egne barns behov dersom det er kommunepolitikerne og ikke etterspørselen som får avgjøre.

– Jobber med å finne løsninger

I intervju med Barnehage.no er kunnskapsministeren klar på at hun er for at foreldrenes valgfrihet skal bestå, samtidig som hun sier at det pågår et arbeid for å finne løsninger for tilfeller hvor det er behov for å redusere kapasitet.

– Foreldrene skal velge barnehage. Strategien legger opp til at kommunene skal styre hva de har å velge i. Men går ikke dette av seg selv hvis foreldrene får velge? Vil ikke den barnehagen som er foretrukket da bestå, og den andre redusere naturlig?

– Dette er noe av det vi jobber med å finne løsninger på. I veldig mange kommuner er det stabile barnetall, og behovet er der uansett. Mens noen steder er det nedgang i antall barn. Det som er et dilemma de stedene hvor det er nedgang i antall barn, er at kommunene har ingen mulighet til å opprettholde sitt eget tilbud. Så det å prøve å få dette til å harmonere bedre også der det blir færre barn, det er viktig.

– Men hvis kommunens tilbud er det beste tilbudet, vil ikke den private barnehagen da få færre barn og dermed måtte avvikle plasser? Løser ikke dette seg gjennom konkurranse?

– Det kan godt tenkes, men det er jo blant de tingene vi kikker på nå.

– Skal ikke konkludere

– Vil ikke det også løse dette med «evigvarende tilskudd»? PBLs argument er jo at så lenge du ikke har barn i barnehagen, så får du heller ikke tilskudd.

– Jeg skjønner hva du sier. Men dette er jo blant de tingene vi må ha på plass inn i nytt regelverk, rett og slett fordi vi har et regelverk som stammer fra en tid hvor målet var å bygge ut mest mulig. Og nå er egentlig målet å ha et mest mulig treffsikkert tilbud, begynner Brenna.

– Så er jeg trygg på at kommunene er veldig pragmatiske. Alle politikere og administrasjoner i kommuner jeg er i kontakt med er veldig glad i sine private barnehager. Ingen har noe ønske om å kvitte seg med dem. Men at kommunene har et behov for å kunne se et tilbud i en helhet, det forstår jeg godt. Noen steder er det store avstander som kan være det som utløser det behovet. Andre steder er det nedgang i barnekull. Noen steder, dessverre, er det begge deler. Jeg skal ikke konkludere nå hva vi kommer til å foreslå til slutt, men dette er noe vi kikker på, fortsetter hun.

– Foreldreinitiativet «Mitt barn, mitt valg!» har samlet 5700 underskrifter nå. Hva tenker du om det?

– Jeg opplever at det de ber om, er det jeg kommer til å gjøre. Jeg har ingen annen plan enn at foreldrene skal få velge.

– Så det er ikke behov for denne aksjonen?

– Jeg er for at alle bruker demokratiet og aksjonerer. Men mitt mål er å gjøre det de ber meg om, nemlig at foreldrene skal kunne velge. Jeg har ikke noen annen plan enn at foreldrene skal få velge.

Diskusjoner på Stortinget

Under PBL-landsmøtet har det også blitt markert at det er 20 år siden barnehageforliket. Statsråden ga uttrykk for at hun ser positivt på muligheten for et nytt bredt forlik.

– Du tenker det er mulig å få til et nytt barnehageforlik. Hva vil du gjøre for å invitere inn?

– Det er alltid litt farlig å si i forkant at det er mulig å få til forlik, da. Men jeg oppfatter jo at veldig mange av partiene er enige i målsettingen om et nytt og bedre regelverk. Og så er min erfaring at det som gjør at man finner brede løsninger, er at jeg legger fram et forslag og stortingspartiene snakker seg sammen og finner løsninger. Jeg tror alle partiene på Stortinget i alle fall er opptatt av å få beslutninger som kan stå seg over år, sånn at det blir forutsigbart for sektoren. Det er ingen som har noe ønske om hopp og sprett. Så jeg har stor tro på at stortingspartiene vil kunne snakke seg sammen. Om de er enige i absolutt alt når det kommer til stykket, det kommer de sikkert ikke til å være, men man kan være enige om mye.

– Når er tidspunktet for å ta disse samtalene, er det nå eller til høsten, eller når?

– Jeg har tenkt å legge fram forslag til nytt finansierings- og styringssystem og sende det på høring i løpet av året. Da tenker jeg at da har Stortinget mye å diskutere når jeg gjør det.

LES OGSÅ:

Sprikende tolkninger av ny barnehagestrategi: – Jeg forstår at det oppleves som svada