Tre grep Stortinget kan ta for å redde ideelle barnehager

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Siden 2015 er omtrent en tredjedel av landets menighetsbarnehager lagt ned. Dette er ideelle barnehager drevet av lokalmenigheter i Den norske kirke, som for mange har vært en trygg havn i lokalsamfunnet. Skiftende regjeringer har ikke klart å sikre ideelle barnehager trygge rammevilkår, mens eiendomssalg har gjort eierne av de kommersielle kjedene søkkrike.

Denne høsten har partiene på Stortinget blitt enige om å gjøre et forsøk på å bli enige om hva fremtidens rammevilkår for barnehagesektoren skal være, og 27. august møttes medlemmene av Stortingets utdannings- og forskningskomité for å forhandle om et bredt forlik.

Som arbeidsgiverorganisasjon for ideelle virksomheter vil vi peke på noen åpenbare grep de kan begynne med:

Gi barnehagene full dekning for pensjonsutgifter:

Barnehagene vi representerer har i gjennomsnitt vært i drift i over 40 år. De har fornøyde ansatte som står lenge i jobb. Og de har en pensjonsordning på linje med kommunale barnehager. Konsekvensen er at mens pensjonspåslaget i tilskuddet barnehagene får er på 10 prosent, har våre medlemsbarnehager gjennomsnittlige pensjonsutgifter på om lag 20 prosent.

For flere av dem er dette alene en kilde til at det som ellers kunne vært en drift i balanse, i stedet går i underskudd. Til slutt har ikke menigheten råd til å drive lenger, og barnehagen legges ned.

En full kostnadsdekning av pensjonsutgifter ville heller ikke være dyrt for det offentlige – tvert imot: Mange private barnehager har lavere pensjonsutgifter enn de 10 prosent de mottar. En reell kostnadsdekning er derfor beregnet av Finansdepartementet til å spare staten for 500 millioner årlig.

Gi barnehagene råd til å pusse opp:

For barnehager som har vært i drift i lengre tid, oppstår etter hvert behovet for rehabilitering av byggene og anlegget. For å dekke kostnader til renter på lån for oppussing, finnes det et kapitaltilskudd som barnehagene mottar. Dette blir mindre etter hvert som bygget blir eldre.

Dagens kapitaltilskudd er ordnet slik at dersom en barnehage som mottar lavt kapitaltilskudd skal få utløst maks tilskudd, må barnehagens areal utvides når bygget rehabiliteres. Mange barnehager ligger slik til at dette ikke er mulig, og da blir det heller ikke mulig å få til en bærekraftig drift etter en oppussing.

Høye avdrag og renter på lån kombinert med laveste mulige kapitaltilskudd, gjør at flere barnehager legger ned når bygget blir gammelt, i stedet for å rehabilitere. Vi vet om to barnehager som vurderer nedlegging fremfor oppussing akkurat nå. Her må kravet om arealutvidelse bort.

Gi tilskudd som svarer til kravene:

I dag er det slik at private barnehager får tilskudd basert på regnskapene til kommunale barnehager to år tilbake i tid. Det vil si at når det innføres et nytt krav til barnehagedrift, som flere pedagoger eller flere ansatte per barn, tar det to år før kostnadene for dette dukker opp i grunnlaget for beregning av tilskudd til private barnehager.

Slik kan vi ikke ha det. Når det innføres et krav som koster noe, må finansieringen følge med umiddelbart. Når nesten halvparten av alle private barnehager gikk med underskudd i 2022, er ikke rommet for nye løsninger stort, dersom det ikke følger penger med.

Alle partiene på Stortinget sier at de ønsker å støtte ideelt drevne private barnehager. Nå er det på tide å handle.

LES OGSÅ:

– Jobber mot ny barnehageenighet