– Implementering av rammeplanen er et evighetsprosjekt

I forrige uke inviterte Utdanningsdirektoratet (Udir) til konferanse i Bergen for å markere slutten på den femårige evalueringen av implementeringen av rammeplanen.

– Evalueringen viser at rammeplanen er et levende dokument i barnehagene. Den er også viktig for de andre aktørene på barnehagefeltet, sa førsteamanuensis Anne Homme ved Universitetet i Bergen, under åpningen av konferansen.

Den nye rammeplanen trådte i kraft 1. august 2017 og evalueringsprosjektet, som har blitt gjennomført av forskningsinstituttet NORCE under ledelse av nettopp Homme, startet opp året etter.

– Godt fornøyd

Under konferansen delte Udir-direktør Morten Rosenkvist sine refleksjoner rundt implementeringsarbeidet og veien videre.

– Nå har det gått over seks år siden den nye rammeplanen trådte i kraft og det femårige evalueringsprosjektet har resultert i en 400 siders sluttrapport. Vil du si at implementeringen har gått som ventet ut ifra det du kan lese i rapporten?

– Det jeg er kanskje aller mest fornøyd med, er det som kommer frem om at rammeplanen er et levende dokument i barnehagene. Et dokument som blir brukt, sier Rosenkvist til barnehage.no.

– Man må huske på at rammeplanen er en ramme, ikke en instruks. Denne rammen må fortolkes og det må gjøres av de som jobber i barnehagene og i sektoren. Derfor er jeg også veldig glad for at det i evalueringen trekkes frem at dette er noe hele personalet jobber med. Evalueringen viser også at det helt klart er noen forbedringspunkter på hvordan vi skal jobbe videre med rammeplanen, både når det gjelder forståelsen av den og implementeringen av den. Men etter disse årene tenker jeg at vi kan være ganske godt fornøyd med at rammeplanen er et dokument som alle ansatte i barnehagen har et forhold til, sier Udir-direktøren.

Han forteller at direktoratet kontinuerlig jobber med å utvikle støtte- og veiledningsressurser som skal være til hjelp i fortolkningen av rammeplanen.

– I fjor sendte vi blant annet ut en kortstokk til barnehagene med refleksjonsspørsmål om hvordan man jobber med rammeplanen. Tanken var at barnehagen er et hektisk sted, og at det å ha noen litt kjappe refleksjonsspørsmål som man kan diskutere på et personalmøte eller lignende, kan bidra til å holde refleksjonen rundt hvorfor man gjør som man gjør i hevd.

LES OGSÅ:

– Et levende dokument i barnehagene

Var med på utformingen

Rosenkvist har ledet Udir siden januar 2023. Han forteller at han selv har et veldig personlig og varmt forhold til rammeplanen.

– Jeg var ekspedisjonssjef i barnehageavdelingen ved Kunnskapsdepartementet (KD) da gjeldende rammeplan ble laget. Jeg var derfor med på utformingen av den og alle diskusjonene om hvordan man skulle balansere rammeplanens ulike deler, sier han.

Gjennom sin nåværende og tidligere jobb i KD har han vært på mange barnehagebesøk.

– En ting jeg har lagt merke til, er at alle ansatte kan peke ut rammeplanen i hylla. Den er fysisk til stede i barnehagen. Enten man er pedagog, assistent eller styrer kan man si: Her er rammeplanen. Det er veldig bra, for det betyr at den er i bruk, sier Rosenkvist.

– Da vi jobbet med ny rammeplanen ble det gjort et helt bevisst valg om at den fysiske versjonen skulle ha ringpermrygg og lages i litt bestandig materiale. Nettopp fordi vi tenkte at den må tåle å være ute i barnehagemiljøet.

Forskningsbasert grunnlag

I november 2023 var sluttrapporten fra den femårige evalueringen av implementeringen av rammeplanen klar. Kort oppsummert fant forskerne at:

• Fagområdene er godt kjent blant personalet.
• Progresjon forstås på ulike måter i barnehagefeltet.
• Barnehagene prioriterer arbeid med overganger.
• Barnehagene opplever mangel på kunnskap om samisk språk og kultur.
• Barnehageeierne har ulike tilnærminger til barnehagens arbeid med rammeplanen.
• Kommunene opplever rammeplanen som bedre egnet for tilsyn.

– Man kan tenke at det er veldig lenge å vente fem år på en slik rapport, men jeg synes det gir en trygghet at vi har en så grundig evaluering i ryggen som kan si noe om hva vi har fått til og hvilke forbedringspunkter som finnes. Det er viktig at man evaluerer alle store reformer skikkelig, det være seg i barnehagen eller i skolen, slik at man har et forskningsbasert grunnlag for enten å være fornøyd eller for å gjøre justeringer, sier Rosenkvist.

– Det er flere områder hvor vi kan bli bedre. Det er for eksempel fortsatt noen uklarheter rundt eierrollen og ansvarliggjøring, og når det gjelder tilsyn. Udir sin jobb er å ta all denne kunnskapen og se på våre egne virkemidler. Vi har mye støttemateriell og veiledningsressurser: Hvordan kan vi skru dette til, slik at vi tar tak i noen av utfordringene som har kommet opp i evalueringen?

Les rapporten Fra «bør» til «skal» her.

LES OGSÅ:

Evaluering av rammeplanen: – Vi må tåle å stå i det ukjente, og ikke alltid vite

Ønsker mer kunnskap

Et av hovedfunnene i evalueringen er at barnehagene opplever mangel på kunnskap om samisk språk og kultur.

I rammeplanen står det at alle barnehager, uavhengig av om det går samiske barn der eller ikke, skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.

– Et konkret oppfølgingspunkt for oss, er å se på hvordan vi kan videreutvikle støttemateriellet vårt knyttet til det samiske, sier Rosenkvist.

– Evighetsprosjekt

Selv om det har gått over seks år siden den gjeldende rammeplanen trådte i kraft, mener Rosenkvist at man aldri vil komme helt i mål med implementeringen:

– Man kan ikke si «nå hadde vi noen gode år med implementering» og så er vi ferdig. Implementering av rammeplanen er en form for evighetsprosjekt, helt til det eventuelt skulle komme en ny rammeplan. Folk slutter i barnehagene og det kommer nye til. Det er viktig å sørge for at rammeplanen til enhver tid er godt forstått, sier han.