– Jeg er sikker på at selv med bare litt penger kunne vi fått til ganske mye

Bekkestua Kanvas-barnehage har 158 barn og rundt 40 ansatte. 11 prosent av barna har minoritetsspråklig bakgrunn. De har aldri mottatt en krone av midlene i Tilskudd til tiltak for å fremme den norskspråklige utviklingen til minoritetsspråklige barn i barnehage.

– Det handler om hva barna har med seg i sekken når de plutselig står i skolegården. Vi ser at de barna som sliter med språket, også sliter på andre områder, sier daglig leder Kenneth Dirchsen.

Noen kilometer unna, også i Bærum kommune, ligger Piruetten Kanvas-barnehage. Barnehagen har plass til 78 barn, og 42,3 prosent av dem har minoritetsspråklig bakgrunn. I 2019 ble barnehagen tildelt 128.000 kroner av språkmidlene.

– At vi får disse midlene, gir oss mulighet til å legge til rette for å gjøre en ekstra innsats for barna som har behov for det, sier daglig leder Stig Rune Olsen.

Store forskjeller

Den ideelle barnehagestiftelsen Kanvas har 67 barnehager i 11 kommuner i Norge. Like før påske sendte leder i Kanvas kompetanse, Lene Kjeldsaas, ut en henvendelse til samtlige Kanvas-barnehager med spørsmål om språkmidlene.

Hun fikk svar fra 33 barnehager. Der kommer det fram blant annet at:

* Ni av de 33 som svarte fikk støtte i 2019, men det varierte veldig hvor mye. De som fikk minst fikk 4000 kroner.

* På spørsmål om de fikk penger eller støtte i form av ressurser som personell eller andre ting, svarte samtlige at de fikk penger.

* På spørsmål om de opplevde å få god informasjon fra sin kommune eller bydel om ordningen, svarte 20 ja, 13 nei.

* På spørsmål om de da visste godt hva ordningen går ut på, svarer de ulikt – alt fra lite og ingenting til at de opplever å være godt informert.

* Mange av de spurte svarer at de opplever ordningen som rigid og vanskelig å dra nytte av. Flere av kommunene har ulike regler for hvem som har rett til støtte.

– Flere kommuner har for eksempel satt en grense ved de barnehagene som har over 30 prosent minoritetsspråklige barn. Flere barnehager svarer at rundt 25 prosent av barna er minoritetsspråklige – men samtidig har de like stort behov for støtte, sier Kjeldsaas, før hun legger til:

– I en stor barnehage kan det være krevende å legge til rette for god språkopplæring i det allmennpedagogiske uten noe som helst ekstra ressurser.

Strenge kriterier

Akkurat det er en problemstilling de ansatte i Bekkestua Kanvas-barnehage kjenner på.

– Selv om vi jobber godt med språkarbeidet, ser vi at mange av barna krever så mye i hverdagen at de har behov for mer enn vi kan gi dem, sier Dirchsen.

I Bærum kommune må andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn være 30 prosent om barnehagen i det hele tatt skal kunne søke om midler. I 2019 hadde kommunen i alt 4,786,315 kroner å bruke til formålet.

– Ser man det fra kommunens side, så har de tatt et valg om å sette inn mest ressurser i de områdene der det er mest behov. Det er nok også en sammenheng med andre satsinger i kommunen. Men samtidig: Våre barn har jo ikke noe mindre behov enn andre, selv om de er færre. Det oppleves litt urettferdig, eller i alle fall som at vi får ulike muligheter til å gjøre en god jobb med disse barna. Slik er det jo noen ganger med de midlene vi får, men samtidig er det en relevant problemstilling som er verdt å drøfte, sier Dirchsen.

Sammen med miljø og lek er språk et viktig satsingsområde i barnehagen, som ligger i det som beskriver som et høyinntektsområde. Samlet er det 11 prosent barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagen. Men på det ene av i alt ti team er andelen 33 prosent.

Louise Madsen er barnehagelærer og jobber på det teamet med flest minoritetsspråklige barn.

– Vi prøver å ha små grupper så ofte som mulig, der vi jobber spesielt med språket. Noen ganger med alle de minoritetsspråklige barna samlet, andre ganger fordelt på de andre gruppene. I tillegg jobber vi mye med språk i hverdagssituasjoner. Det blir mye øving. Men i en hektisk hverdag blir det slik at vi får det til noen dager, andre ikke. Hadde vi hatt litt ekstra ressurser kunne vi frigjort tid til for eksempel å utnytte hverdagssituasjonene i enda større grad, sier hun.

– Når vi snakker språkarbeid og hvilke behov man har, kan man få til mye med lite midler. Jeg er sikker på at selv med bare litt penger kunne vi fått til ganske mye, hatt litt mer språkgrupper og organisert oss litt annerledes, sier Dirchsen.

Får mest av Kanvas-barnehagene

Piruetten Kanvas-barnehage ble bygget som en del av infrastrukturen på Rud, og ligger midt i et område tett bevokst med boligblokker.

– Demografien her er veldig variert, og kanskje ikke helt slik man forbinder med Bærum. Men vi har flere områder i kommunen der en stor del av befolkningen er minoritetsspråklig. Det er mangfoldig.

Stig Rune Olsen har vært bevisst ordningen med språkmidler og skrevet gode søknader til kommunen hvert år. Det har også utøst midler: Av samtlige Kanvas-barnehager som svarte på spørsmålene om språkmidler, har Piruetten fått klart mest penger, og over flere år.

– Jeg bruker midlene utelukket til å styrke bemanningen. Vi har hatt god systematikk i språkarbeidet over mange år, og disse midlene hjelper til slik at vi kan legge bedre til rette for de barna som har størst behov for det. Det betyr at vi ikke bare bruker midlene til definerte språkgrupper, men til å jobbe med språket i alle aktiviteter vi gjør i barnehagen.

Olsen er samtidig klar på at selv om pengene brukes til å styrke bemanningen, går de ikke inn i den ordinære vikarpotten. Pengene skal gå til de barna som har ekstra behov for å styrke språkutviklingen. Penger til språkmateriell prioriterer barnehagen fra egne budsjettposter.

– Språkmidlene er jo en ordning under eget ansvar. Det er klart, er man kynisk kan man putte pengene rett i vikarpotten. Men for vår del har vi en plan og et mål. Dessuten: I søknaden til kommunen må jeg legge ved dokumentasjon på hvem som ansettes og hvordan midlene benyttes.

Ingen krav om dokumentasjon

I Bærum er det strenge krav til dokumentasjon, men slik er det ikke i alle kommuner. Tvert imot: I svarene fra Kanvas-barnehagene kommer det fram at av de ni barnehagene som fikk midler i 2019, var det bare fem av dem som hadde krav på seg om å rapportere hva de brukte pengene til.

Det får Lene Kjeldsaas til å reagere.

– Jeg søker ofte om midler på vegne av Kanvas-barnehagene, og som regel er det veldig strenge krav til rapportering. Det er også helt rimelig. Det handler om å synliggjøre at vi har evnen til å jobbe systematisk og godt. Da blir man også litt betenkt over at nesten halvparten av de som har fått språkmidler ikke trenger å gi noen form for tilbakemelding om hva de bruker pengene til.

– I en tid der mange barnehager har trang økonomi: Tror du enkelte kan fristes til å bruke pengene på andre ting enn språkutvikling?

– De fleste vil nok bruke det til noe de tenker kan øke kvaliteten på arbeidet med språk. Hva de gjør og hvilken effekt det har, er jo interessant.

I Kanvas er det felles mål for læringsarbeidet, blant annet for språk.

– Vi har har utarbeidet mål-kriterier for hvordan voksne skal bruke språket i møte med barn, og noen kjennetegn vi ønsker å se når barna nærmer seg skolestart. Vi har en helhetlig tilnærming, språk er nært koblet til for eksempel sosiale ferdigheter og emosjonell utvikling, sier Kjeldsaas.

Samtidig:

– Vi vet at barnehagene jobber godt med språkutviklingen, og at mange er veldig aktive på akkurat dette fagområdet. Mange bruker ressursene på Udir sine nettsider, andre for eksempel språkløyper. Vi har gode tradisjoner på å dele kompetanse, men når det gjelder valg av metode står barnehagene fritt.

Det gjenspeiler også svarene fra barnehagene på spørsmål om hva de som mottar midler bruker pengene på: Der går det i alt fra språkmateriell og bøker, til språkgrupper og ekstra ressurser.

– Hva slags inntrykk har du av den generelle språkkunnskapen hos barnehagebarna i Kanvas når de begynner på skolen?

– Mitt inntrykk er at de barna som begynner sent i barnehagen ofte ikke er der de skal være når de begynner på skolen. Det er rimelig og forståelig, og i tråd med forskningen. Det gapet som oppstår i løpet av de første årene, blir vanskelig å tette. Hadde de barna begynt i barnehage som ettåringer, hadde vi kanskje fått dem dit de burde være i den språklige utviklingen, selv uten ekstra midler. Det første året i barnehagen betyr så mye. Fremover vil det være nyttig å dele erfaringer og utforske hvilke tiltak som gir best effekt for språkutviklingen.

Kritiserer ikke kommunen

Også Stig Rune Olsen er klar på at språkarbeidet i barnehagene ikke nødvendigvis er en gladhistorie:

– Ikke alle barna har den kunnskapen de trenger når de begynner på skolen.

Samtidig er både han og kollegaen på Bekkestua klare på at de ikke ønsker å rette kritikk mot Bærum kommune.

– Kommunen legger til rette for at vi skal lykkes i dette arbeidet. Vi har blant annet en språkansvarlig på huset, noe som kommunen har initiert i ordningen og som muliggjøres gjennom språkmidlene. Kommunen har også et eget språk- og veiledningssenter, som er et gratis tiltak barnehagene kan benytte seg av, og de har tilbudt gode kurs. De dekker også tolketjenester for oss når vi har behov for det. Samtidig kan nesten språkarbeidet aldri bli så bra som man ønsker seg, sier Olsen.

– Hva legger du i det?

– Forskning og annen dokumentasjon tilsier at de minoritetsspråklige barna mangler noe av det akademiske språket når de begynner på skolen. Selv om vi både gjør et godt språkarbeid og har språkmidler, så blir det ikke godt nok. Vi vil og ønsker jo så mye mer for dem det gjelder. Det å være flerspråklig er en utfordring når man møter et system der veldig mange kanskje ikke har fått nok.

Han peker blant annet på at en del av de minoritetsspråklige barna begynner for sent i barnehagen. Andre har for store avbrekk. Andre barn igjen forholder seg til norsk i barnehagen og kanskje to ulike morsmål hjemme – i tillegg til at de lærer engelsk gjennom iPad-bruk.

– Å drive et godt språkarbeid handler om så mange fasetter og nyanser: Helt fra hvem man ansetter, til samarbeidet med foreldrene. Men det koker også litt ned til at man må ha ressurser og midler til å jobbe med det.

Vil følge opp videre

Lene Kjeldsaas i Kanvas kompetanse er klar på at hun kommer til å følge opp ordningen i barnehagene framover.

– Når kriteriene blir så ulike, og det er så tilfeldig hvem som får midler og ikke, vet jeg ikke om jeg synes det er helt rett.

– I en ideell verden, hvordan mener du ordningen burde fungert?

– Det er fordeler og ulemper med de ulike måtene kommunene har løst oppgaven. Selvsagt er det større mulighet til å få gjort et godt stykke arbeid hvis du får en større pott med penger. Mens de som får mindre penger, opplever at de får mulighet til å gjøre mindre. Så jeg tenker at det er nok en nedre grense for hvor lite penger det nytter å bevilge, sier Kjeldsaas, og fortsetter:

– Egentlig har jeg veldig tro på å få inn en fagressurs. En ressurs man ikke bare har nytte av der og da, men som også kan bidra med å veilede personalgruppa, gi kunnskap og dele erfaringer. En fagressurs vil jeg anta har erfaringer med hvilke tiltak som gir effekt. Det er noe med den mesterlæreeffekten og det lærende fellesskapet. Det har jeg veldig tro på.