Styrere i Drammen frykter for fremtiden til barnehagene sine

– Vi hadde store forventninger til Storberget-utvalgets arbeid, og hadde håpet at det ville føre til mer forutsigbarhet for eksempel knyttet til tilskudd. Da rapporten kom fikk vi sjokk. Vi ble veldig skuffet over flertallsforslaget, sier Renate Brun, daglig leder i foreldreeide Skattekisten barnehage i Drammen.

Det var i juni at utvalgsleder Knut Storberget la frem rapporten «Du er henta» som presenterer to forslag til hvordan private barnehager skal finansieres i fremtiden.

Flertallet bestående av KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke og Storberget stiller seg bak «Lokal samhandlingsmodell», som de mener vil bidra til økt demokratisk styring og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. PBL har kommet med et eget forslag til finansieringsordning kalt «Kvalitets- og mangfoldsmodellen», som de mener vil føre til høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna og bidra til å sikre mangfoldet.

– Mindre forutsigbarhet

Renate Brun sitter i styret til PBL lokallag Drammen sammen med Anette Wilhelmsen i Ekornheia barnehage, Lise Holm i Stenseth barnehage og Venke Sørlie i Norlandia Skyttelveien. De fire styrerne frykter at mange private barnehager må legge ned dersom flertallsforslaget blir en realitet.

– Noe av det som står i rapporten er bra, men det vi først og fremst leser ut av den er at nå kan kommunene med loven i hånd forskjellsbehandle private og kommunale barnehager, både når det gjelder tilskudd og inntak av barn, sier Brun.

– Kommunene skal få myndighet og mulighet til å avgjøre hvilke private barnehager som skal få tilskudd, hvor lenge de skal få tilskudd og hvilket nivå tilskuddene skal ligge på. Hvis flertallsforslaget blir vedtatt vil vi kunne få problemer med å beholde personalet vårt fordi jobbene deres blir så lite trygge, legger hun til.

Koordinert opptak

Flertallsmodellen åpner blant annet for å gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokal forskrift for tildeling av tilskudd. «Kommunene vil slik stå fritt til å velge mellom den nasjonale forskriften, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter», heter det i rapporten.

Kommunene skal gis adgang til å differensiere tilskudd. Kommunene skal også ha adgang til å stille vilkår for tildeling av tilskudd, blant annet krav til deltakelse i kommunale satsinger og om å følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav.

Det foreslås å innføre et krav om at alle barnehager skal være organisert som et eget rettssubjekt og at kommunen skal ha forkjøpsrett dersom en barnehage legges ned eller selges. Det foreslås i tillegg å gi kommunen ansvar for et koordinert opptak for alle barnehager i kommunen, med mulighet til å redusere antall plasser også i private barnehager.

– Vi har felles opptak i dag, men nå er det foreldrenes ønske som er avgjørende for hvor barnet får plass. Flertallsforslaget åpner for at kommunen kan overstyre dette, selv om rådmannen i sitt forlag til høringssvar for Drammen kommune skriver at man bør følge foreldrenes ønsker. Ord som bør, gjør oss veldig utrygge. Kommunen har tidligere vist at det betyr at da gjør de som de vil, sier Brun som frykter at kommunen vil prioritere å fylle opp sine egne barnehager først.

– Vi opplever at mange i kommunal sektor fremstiller det som om nedskaleringer som følge av at det blir færre barn som trenger barnehageplass kun går ut over kommunale barnehager. Dette har tidligere og vil også i tiden fremover gå ut over private barnehager. Vi er avhengige av søkere for å få tilskudd. Om vi går med færre barn får vi redusert tilskudd fra påfølgende måned, mens en kommunal barnehage først får denne reduksjonen påfølgende budsjettår, legger hun til.

Utjevne forskjeller

I rapporten til Storberget-utvalget pekes det på at dagens finansieringssystem er tilpasset en sektor i utbyggingsfasen, utvalget ser derfor behov for endring nå som barnehagesektoren i stor grad er ferdig utbygd.

– Er det noe i flertallsforslaget som dere mener vil være bra for sektoren?

– Vi synes det er bra at de ønsker å ivareta de små enkeltstående og ideelle barnehagene. I forslaget legges det opp til at kommunene kan velge å støtte mer opp om disse barnehagene. Det er bra, for både konsernene og kommunene har stordriftsfordeler som små enkeltstående barnehager ikke har, sier Renate Brun i Skattekisten barnehage.

– Vi er enige i at man bør se på muligheter for å utjevne disse forskjellene. Problemet er at man snakker om at kommunene kan velge å gjøre det. Det gjør at vi ikke er trygge på at det faktisk kommer til å skje, legger hun til.

Solgte barnehagen

Venke Sørlie er daglig leder i Norlandia Skyttelveien barnehage. Hun forteller at hun har følt på hvor utfordrende det kan være å drive en enkeltstående barnehage.

Sørlie overtok som eier av Skyttelveien barnehage i 2008, men besluttet i januar i år å selge barnehagen til Norlandia på grunn av en usikker økonomisk fremtid.

– Det var tungt å selge det kjæreste jeg har, men jeg turte rett og slett ikke å stå i det lenger. Det ble for uforutsigbart. Vi vil mest sannsynlig få mindre tilskudd i nye Drammen kommune, da de ikke har lovet at det vil bli gamle Nedre Eiker sine tilskuddssatser som vil være gjeldene i fremtiden, sier hun.

LES OGSÅ:

Flere Drammen-barnehager solgt til konsern: – Det ansvarlige valget

Støtter flertallsforslaget

Forslagene i Storberget-rapporten er nå ute på høring, med frist 1. oktober.

Tidligere denne måneden behandlet hovedutvalget for oppvekst og utdanning i Drammen kommune rådmannens forslag til høringssvar. Her gis det støtte til flertallsmodellen. Med unntak av Fremskrittspartiet og NTB (Nei til bomring) gikk alle partier (Ap, MDG, SV, KrF, Sp, V, H) inn for rådmannens forslag.

I vedtaket heter det at:

• Drammen kommune støtter intensjonene i forslaget om et legitimt system som står seg over tid, og mener en sektor som er tilnærmet fullt utbygd trenger andre virkemidler enn dagens.
• Drammen kommune mener at flertallsmodellen gir muligheter for økt kommunal styring og utøvelse av et kommunalt skjønn i tildeling av midler til de private barnehagene. Forslaget vil styrke kommunens rolle og handlingsrom i finansieringen, samtidig vil det skape forutsigbarhet for de private barnehagene og gi kommunen mulighet til å prioritere de ideelle og små barnehagene for å sikre mangfold i sektoren.
• Drammen kommune støtter forslaget som pålegger kommunen å øke tilskuddene til private barnehager ved nye lokale satsninger fra dag en, ikke slik som i dag med to års forsinkelse.
• Drammen kommune støtter forslaget om et koordinert opptak, som vil gi kommunen mulighet til å ikke gi tilskudd til barn uten rett til barnehageplass.
• Drammen kommune forutsetter at kommunen kompenseres for økte administrative kostnader ved iverksetting av forslagene.

– Ny situasjon

Cathrin Janøy (MDG) er leder for Hovedutvalg for oppvekst og utdanning i Drammen kommune. Hun mener det er behov for å gjøre en del endringer i finansieringssystemet for private barnehager nå som utbyggingsfasen er over.

– Nå er barnehagesektoren i en ny situasjon der man har synkende barnetall samtidig som mange mener det er uheldig at man ikke får full oversikt over økonomien, særlig i kommersielle barnehager. Jeg opplever at flertallsforslaget til Storberget-utvalget er med på å belyse de utfordringene som barnehagesektoren står overfor og hvordan vi kan løse dem sammen med de private barnehagene, sier hun.

– Vi ønsker på ingen måte å ta strupetak på privat sektor. Vi er helt avhengige av mangfoldet. Men vi som sitter i posisjonen mener også at man skal kunne skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Vi mener at de ideelle og de små barnehagene blir ivaretatt i flertallsforslaget og at økonomien til de kommersielle kjedene blir mer gjennomsiktig ved å innføre et krav om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, sier Janøy.

– Håper å unngå å legge ned hele barnehager

– Flere styrere av private barnehager i Drammen frykter at forslaget om et koordinert opptak vil føre til at kommunen overstyrer foreldres barnehageønske og plasserer barn i kommunale barnehager for å fylle dem opp, selv om foreldrene har søkt plass i en privat barnehage. Hva tenker du om det?

– Jeg har snakket med administrasjonen i kommunen og politikerkolleger om dette, og det er helt uaktuelt at man skal gå inn og overstyre slik at de kommunale barnehagene fylles opp før de private. Valgfriheten skal fortsatt gjelde. Foreldre skal selv kunne velge hvilken barnehage barna deres skal gå i, men håpet er at man med denne modellen skal slippe å legge ned hele barnehager, sier Janøy.

– Både kommunale og private barnehager i Drammen står i en krevende situasjon med nedgang i barnetall. Jeg mener at alle må ta ansvar for den nye situasjonen sektoren står i. Derfor er det viktig at man samarbeider når det blir behov for å nedskalere antall barnehageplasser i kommunen, fortsetter hun.

LES OGSÅ:

La fram forslaget til framtidens finansiering av barnehagesektoren

Janøy forteller at hun har snakket med flere styrere av private barnehager som er skuffet over kommunens beslutning om å stille seg bak flertallsmodellen i Storberget-rapporten.

– Jeg setter veldig pris på innspillene vi får fra de private barnehagene. Akkurat i denne saken er vi uenige, men jeg kommer til å legge opp til at vi skal ha et godt samarbeid både med private og kommunale barnehager fremover, sier hun.