Knut Storberget har ledet utvalget som har kommet med forslag om framtidens finansieringsmodell for private barnehager.
Foto: Silje Wiken Sandgrind
Storberget: – Private barnehager er ikke et mål i seg selv
Onsdag presenterte Knut Storberget rapporten som kommer med forslag om framtidens finansieringssystem for private barnehager. Flertallets forslag åpner for at kommunene i framtiden kan få stor kontroll over sektoren.
– Grunntanken i flertallets modell er at man skal få betalt for det man faktisk gjør, og det behovet man har. Sånn sett vil det si at det kan bety at noen barnehager får bedre økonomi mens andre får dårligere økonomi.
Det sier Knut Storberget til barnehage.no, på spørsmål om forslaget til flertallet har bevegd seg vekk fra prinsippet om økonomisk likebehandling. Han har akkurat presentert innholdet i rapporten fra det partssammensatte utvalget som har sett nærmere på framtidens finansieringssystem for den private delen av barnehagesektoren. Flertallet i utvalget har bestått av Virke, KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Storberget selv. Mindretallet av PBL.
– Kan forslaget føre til større ulikheter enn man har i dag fra kommune til kommune når det kommer til tilbudet til barna?
– Det tror jeg ikke. Snarere tvert imot. Jeg tror faktisk at ved en større utjevning mellom de private barnehagene, og særlig de små ideelle at de får i større grad ta del av tilskuddene, så vil man få et likere tilbud. Det er jeg overbevist om.
Kvalitet
– Hvordan mener flertallet forslaget kan sikre god kvalitet i alle barnehager?
– Det er to elementer i det. For det første kan det sikre kvalitet i den forstand at alle de private barnehagene henger med – også de små og de som i dag har dårlig driftsmargin. Men det vil også være veldig viktig at de private barnehagene i en lokal samhandlingsmodell har mye større og bredere dialog med kommunen om hvordan barnehagetilbudet utvikles. Det er min overbevisning at det vil gi utslag på kvalitet at man i mye større grad utvikler dette i fellesskap også utover tilskuddssystemet. Jeg tror at man trenger en slik lokal samhandling nettopp for å se barnehagene i samband med andre lokale tjenester, sier Storberget.
– Private ikke et mål i seg selv
Han er ikke bekymret for at flertallsforslaget vil føre til at kommunene ikke vil ivareta dagens etablerte private barnehager.
– Jeg er ikke bekymret for det. Nå er ikke de private barnehagene et mål i seg selv, men at man har et godt tilbud for barnet. Jeg er overbevist om at også landets kommuner ser den store verdien av å ha et solid privat innslag med på laget. Men den vurderingen og de tiltakene som kommer, er kommunene best til å gjøre selv knyttet til hvordan barnehagene faktisk skal være. Jeg har ikke vært borti mange kommuner som sier at man ønsker et tilbud som er dårligere enn i dag, sier han.
Forutsigbarhet
Som i alle demokrati, kan endringer i oppfattelsen av ulike tilbydere endre seg ved hvilke politiske parti som har makta. De siste årene har store ideologiske spørsmål om mulighet til å tjene penger på velferdstjenester som blant annet barnehager preget det nasjonale ordskiftet. På spørsmål om hvordan kommunalt selvstyre vil sikre forutsigbarhet for den private delen av barnehagesektoren ved skiftende politiske flertallskonstellasjoner, svarer Storberget:
– Sånn er det i et demokrati, også lokalt. Det har vi på mange måter ikke noe valg på. Man har også usikkerhet om hvem som styrer sentralt. Jeg er ikke redd for den variasjonen. For vi har hatt så stor politisk konsensus knyttet til barnehagesatsing, og det tror jeg vi kommer til å ha i årene framover. En annen ting, er at når det gjelder forutsigbarheten, så er det slik at det som gir mest uforutsigbarhet er at man har et finansieringssystem som kan skape superprofitt og store forskjeller mellom barnehager. Da mener jeg at for å komme det i forkjøpet så er flertallets modell nettopp svaret. Den store forutsigbarheten ligger i at man faktisk får en politisk oppslutning rundt et system som fungerer, sier han.
Hvis utvalget får viljen sin, vil allerede innføringen om krav om et selvstendig rettsubjekt innføres fra 1.januar 2022.
– Er det realistisk, all den tid det er valgår?
– Ja, vi tror det. Men det er avhengig av politisk vilje. Nå er det regjeringens sin hånd som ligger på dette. Og det er slik at når man har private aktører som motter så mye penger, så må man finne seg i at det blir satt i verk tiltak som gjør at storsamfunnet kan kikke dem i korta, og det skal man være glad for.
