Tre måter barnas biologiske kjønn kan påvirke pedagogikken din

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I høyhastighet er vi kommet frem til en ny uke 6. I flere kommuner markeres denne som en såkalt mangfoldsuke.

I fjor oppfordret jeg til at man i barnehagen kanskje burde se på uken som en anledning til å ha en helhetlig refleksjon i personalgruppen. Dette med tanke på arbeidet med mangfold og likestilling hele resten av året.

Tidligere kollegaer har oppfordret meg til å bygge videre på dette, så i år tar jeg tak i tråden igjen ved å bruke kjønn som case, og reflekterer over kjønnets betydning for det barnehagepedagogiske arbeidet.

Normkritikk og genuspedagogikk

Når en jobber med likestilling og prøver å stille seg kritisk til rådende normer og stereotypier i den kulturen man selv er del av, bruker man gjerne et såkalt normkritisk blikk. Normer er sosialt skapte antagelser og forventninger. De påvirker (ofte ubevisst) den måten vi agerer på – i barnehagens sammenheng, måten vi driver pedagogikk på (Madsen, 2022). Man forholder seg normkritisk, når man ser på maktmarkører: Hvordan tildeler og fratar de rådende normer privilegier (Graack, 2022)?

Normkritikk er altså et blikk som kan brukes som en refleksjonsramme i forbindelse med mange av de kategoriseringer samfunnet foretar, også kjønn.

Forskning rundt kjønn har det siste tiåret for alvor begynt å øke i omfang, også i Norden. Selv om man tilbake i 2009 kritiserte svensk forskning for å være for tradisjonell og polariserende (Sandnes, 2009), har det også her skjedd mye innenfor den såkalte genuspedagogikken. I Danmark ble emnet Kjønn, seksualitet og mangfold tilbake i 2014 del av den danske pedagogutdanningen (Graack, 2018). Også norske barndomsforskere peker på viktigheten av å reflektere over hvordan pedagoger jobber med og påvirkes av barnas kjønn i barnehagen (Askland & Rossholt, 2009; Bø, 2014, Emilsen, 2015). Dette gir mening når Rammeplanen fordrer at barnehagen fremmer likestilling og likeverd.

Hvor mange normkritiske perspektiver norske barnehagelærerstudenter får med seg i løpet av studietiden den dagen i dag, varierer nok fra utdanning til utdanning. Selv veileder jeg i år flere bachelorstudenter som ønsker å bruke bacheloroppgaven til å kunne fordype seg enda mer i tematikken enn de har kunnet frem til nå. Flere av fremtidens barnehagelærere viser altså interesse for kjønnstematikken, men området er forholdsvis ungt og i rivende utvikling. En løpende oppdatering og drøfting ute i barnehagene kan derfor være ønskelig.

I det følgende skisserer jeg ut ifra en litteraturstudie ulike måter barnas kjønn har vist seg å påvirke barnehageansatte i samspillet med barna. Litteraturstudien er blitt gjort i forbindelse med utformingen av en artikkel om mangfoldsrepresentasjoner i barnelitteratur, og eksemplene er langt ifra uttømmende. Jeg vil oppfordre fagprofesjonelle til selv å gå på videre oppdagelser i forskningsfeltet.

Trøst og kjeft

I en dansk intervjustudie med barnehagebarn (Børns vilkår, 2019), rapporter dobbelt så mange gutter som jenter at de kjeftes mye på. Dette sies også å ha gjort seg gjeldende i tidligere studier, og ytterligere rapporteres det at gutter får færre klemmer enn jenter.

En annen spørreundersøkelse konkluderer med at de spurte guttene synes å oppleve mindre trøst og generelt dårligere relasjoner til barnehagens voksne enn jenter (Nordahl & Qvortrup, 2012). Også nyere forskning viser til en sammenheng mellom trøst og kjønn (Olsen, 2020).

Derimot viser annen forskning at jenter, som tar plass på samme måte som guttene, hyppigere fikk beskjed om å dempe seg – og på den måten også sanksjoneres for ting gutter ikke sanksjoneres for (Eidevald, 2009).

Kjønn synes altså å påvirke måten de voksne etablerer kontakt, gir omsorg og sanksjonerer på.

Lek

Da Nilsen (2000) gjennomførte sin etnografiske studie av sosialiseringsprosessen i barnehagen, bemerket hun at barnehagens kvinnelige personale synes å prioritere kvinnetypiske leker. Samtidig observerte Eidevald (2009) at en mer voldelig diskurs – om det så gjelder grovere verbalt språk eller mer voldspreget lek – synes å være forbeholdt guttene, siden jenter som prøvde å hevde seg i disse sammenhengene ble sett på som vanskelige.

I 2021 var en av ti barnehageansatte menn (Bufdir, 2022). Det vil si at størstedelen av personalet i barnehagen den dag i dag er kvinner. Både kvinner og menn er selv vokst opp med normer for hva som har vært ønskelig for en å leke, og det kan gjerne påvirke hvordan en møter barnas lek.

Kjønn synes altså å påvirke hvilken form for lek barna oppmuntres til, og hvilken type lek som tolereres.

Ansvarliggjørelse

Videre peker Eidevald (2009) på hvordan gutter i eksempelvis påkledningssituasjoner synes å få mer hjelp enn jenter. Jentene ansvarliggjøres i større grad til selv å kle på seg. Jenter var også de som for eksempel i en samlingsstund måtte vente lengst på «sin tur» i hans observasjoner. I den forbindelse er det interessant hvordan Østrem (2007) påpeker at jenter kan tenkes i større grad å bli vurdert ut ifra en antatt relasjonell kompetanse, og at dette kan motvirke jenters mulighet for subjektskaping i noen situasjoner.

Kjønn kan altså påvirke måten vi gir og fratar barna ansvar for seg selv og andre.

LES OGSÅ:

Mangfoldsuke i barnehagen – hvordan skal det gjøres?

Normkritikk og genuspedagogikk handler ikke om kjønnsnøytralitet

Normkritisk praksis handler om å konstant reflektere over de kulturelle normer vi selv er blitt oppdratt til og fortsatt påvirkes av. Derfor handler normkritikk og genuspedagogikk egentlig ikke om å skape kjønnsnøytralitet, men først og fremst om å bli bevisst på hvordan biologisk kjønn kan medføre (uheldig) forskjellsbehandling, og hvordan denne eventuelt kan forebygges. Forskjellsbehandling er nemlig ikke ønskelig i en samfunnsinstitusjon som skal fremme likestilling og likeverd.

Flere av studiene jeg viser til er eldre, og mange barnehager er gode på dette. Uansett trenges det fortløpende refleksjon siden normer alltid vil være dynamiske og derfor stadig endrer seg – og barnehagens ansatte har en stor definisjonsmakt i forhold til disse (Madsen, 2022).