Økte bemanningen: – Mer fleksibilitet i samspillet og tid til enkeltbarnet
Forskere ved USN har undersøkt hvordan økt bemanning påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet.
Publisert
Sist oppdatert
Høsten 2021 startet Tønsberg kommune opp et pilotprosjekt med økt grunnbemanning i tre kommunale barnehager i levekårsutsatte områder.
Hver barnehage fikk én ekstra barnehagelærer eller fagarbeider på to av sine avdelinger.
Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble invitert til å gjøre følgeforskning på prosjektet. Nylig var flere av forskerne i Bergen – på Norsk barnehageforskningskonferanse – for å dele foreløpige funn.
– Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan barn, foreldre, styrere, pedagogiske ledere og øvrige ansatte erfarer at den økte bemanningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, fortalte Karin Hognestad.
Hun er professor i pedagogikk ved USN og leder for SEBUTI.
– Ingen automatikk
Forskerne har blant annet undersøkt hvordan økt grunnbemanning kan skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering, og styrernes betydning for å oppnå bedre pedagogisk kvalitet når det blir flere ansatte på avdelingen.
– Det er en forventning om at økt grunnbemanning fører til økt kvalitet. Samtidig finnes det studier som sier at det ikke er noen automatikk i at flere ansatte gir bedre kvalitet. Derfor var det veldig spennende å ta fatt på dette arbeidet, sier Hognestad.
Tidligere forskning finner at det er viktig å være bevisst på hvordan økte pedagogressurser kan tilføre faglighet og kvalitet, samt at styreren er viktig for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, påpeker hun.
– Vi vet også at ulike forhold i barnehagene gir ulike forutsetninger for å utnytte en økning i pedagogressursen. Det var denne bakgrunnen vi gikk inn i prosjektet med.
Bemanning gjennom dagen
For å få mer kunnskap om hva som skjer med bemanningstettheten når avdelingen får en ekstra personalressurs, har forskerne også sett på hvor mange ansatte som er sammen med barna til enhver tid.
– Vi kontaktet barnehager både med og uten økt grunnbemanning. Disse fikk et skjema hvor de skulle registrere hvor mange ansatte som var til stede på avdelingen gjennom dagen, forteller Hognestad.
Barnehagene gjorde slike registreringer én uke på høsten og én uke på vinteren, på både små- og storbarnsavdeling.
– Vi har delt antall ansatte på antall barn i barnegruppa. Da finner vi at man i barnehager uten økt grunnbemanning aldri oppfyller den formelle bemanningsnormen inne på avdelingen i arbeid med barna i løpet av dagen, sier Hognestad.
– Når det gjelder barnehager med økt grunnbemanning, er det faktisk bare avdelinger med barn over tre år som oppfyller eller er i nærheten av å oppfylle bemanningsnormen inne på avdelingen i større deler av dagen. Men vi ser likevel at det er en økning i bemanningstetthet gjennom hele dagen hos alle avdelingene som har økt grunnbemanning, legger forskeren til.
Medvirkning og inkludering
Bemanningssatsingen startet opp i august 2021 og er senere utvidet til å omfatte 21 årsverk fordelt på ti barnehager i Tønsberg.
Følgeforskningen er støttet av USN, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager, og består av fem delstudier. Tre av disse ble lagt frem på konferansen.
Kathrine Brekke og Liv Torunn Eik var først ut. Sammen med Kristin Ingolfsrud Olsen og June Berger Storli, har de undersøkt hvordan økt grunnbemanning kan skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering i barnefellesskapet.
Studien bygger på en undersøkelse i tre barnehager hvor totalt seks avdelinger hadde økt bemanning. Forskerne gjennomførte to runder med fem timers observasjon på hver avdeling.
– I etterkant av disse observasjonene hadde vi et fokusgruppeintervju med fem barnehagelærere. Dette ble et viktig supplement til observasjonene fordi pedagogene kunne sammenligne arbeidssituasjonen sin før og etter økt grunnbemanning. Dette kunne ikke våre observasjoner fange opp, forteller førstelektor Kathrine Brekke.
Større handlingsrom
Avdelingene hadde hatt økt grunnbemanning i ett år da dataene ble samlet inn.
Observasjonene viste at samspillet mellom barn og ansatte i hovedsak var preget av fleksibilitet, lekenhet og respektfull kommunikasjon. Personalet var nærværende og aktive i samspillet med barna. De delte barna inn i mindre grupper for å tilrettelegge innhold og aktiviteter ut ifra deres interesser, opplyser forskerne.
– Det kan se ut som at økt grunnbemanning gir rom for fleksibilitet og romslige samspillsmønstre. De ansatte får mulighet til å forholde seg til mindre grupper med barn over en lengre periode og de får mer tid til enkeltbarnet. Barnehagelærerne forteller også at de har mer kapasitet til enkeltbarn, og at dette gir mulighet til å ta mer hensyn til barnas innspill og følge opp barns intensjoner, sier Brekke.
– En av barnehagelærerne sier at handlingsrommet blir større når det er flere folk på jobb, og at dette gir særlig de minste barna større muligheter for medvirkning. Og alt dette skjer rolig og uten stress når man har nok personale, forteller førsteamanuensis Liv Torunn Eik.
Forskerne observerte også situasjoner der det var mange barn og få ansatte til stede.
– Da ser vi med en gang at samspillsmønstrene blir trangere og at det blir mindre fleksibilitet i samspillet.
Kontinuerlig prosess
– Ut ifra våre funn kan økt bemanning se ut til å ha stor betydning for å skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering. Det muliggjør en større grad av tilstedeværelse og fleksibilitet hvor personalet kan støtte og videreføre barns lek gjennom økt fleksibilitet, tilstedeværelse og mer tid. Barnehagelærerne forteller også at de i større grad får brukt kompetansen sin til å videreutvikle det pedagogiske arbeidet, sier Kathrine Brekke.
Forskerne understreker samtidig at økt grunnbemanning ikke i seg selv er nok. De finner at også kompetanse, organisering og samarbeid er viktige forutsetninger for å skape mulighetsrom for medvirkning og inkludering.
– Fellesskapelse er en kontinuerlig prosess som krever at ansatte er aktivt til stede og viser fleksibilitet i samspillet med barna. Dette krever både faglig kompetanse, samarbeid og en felles pedagogisk forankring, sier Brekke.
Foreldrenes erfaringer
Førsteamanuensis Janne Solberg har undersøkt hvordan foreldre erfarer den daglige kontakten med barnehagen, og om de opplever at kontakten har endret seg etter at økt grunnbemanning ble innført.
Høsten 2023 intervjuet hun 15 foreldre fra syv barnehager.
Foreldrene fortalte om god relasjonsbygging under tilvenning, og god tid og kommunikasjon under henting og levering. De fortalte også at personalet tilrettela gjennom bruk av mindre grupper i lek.
Enkelte foreldre beskrev barnets trivsel i barnehagen i tiden før og etter økt grunnbemanning – hvor de mente at økt grunnbemanning forklarte en bedring.
Én mor fortalte at barnet hennes tidligere hadde hatt problemer med å komme inn i lek og samspill med andre barn. Etter at bemanningen på avdelingen økte fikk barnet mer støtte til å komme inn i lek og var i mye bedre humør på ettermiddagen, ifølge moren.
Fortere trygg
Det var også foreldre som ikke merket noen endring etter at avdelingen fikk en ekstra ansatt.
– Om lag en tredel synes de har opplevd en forskjell. Nesten like mange foreldre sier at de ikke har opplevd noen forskjell, men mange av disse sier også at de har vært fornøyde med barnehagen hele veien, forteller Solberg og legger til:
– Den siste og største gruppa er de som tror at økt bemanning har utgjort en forskjell.
Flere av foreldrene hadde ikke egne erfaring med tiden før bemanningen ble økt ettersom barnet deres startet på avdelingen samtidig eller etter at avdelingen fikk en ekstra ansatt.
Denne foreldregruppa ga likevel uttrykk for at de trodde at økt bemanning hadde bedret kvaliteten. Dette ble underbygget med kontrastfortellinger om hvordan barnet hadde hatt det tidligere, i andre barnehager eller avdelinger uten økt grunnbemanning, forteller Solberg.
Én forelder fortalte at de hadde hatt tilvenning i en barnehage uten økt bemanning, og deretter tilvenning i en barnehage med da barnet var to år. Forelderen opplevde at barnet ble mye fortere trygg i barnehagen hvor det var flere ansatte til stede, og at de ansatte her kunne ta seg ekstra god tid til tilvenningen.
Styrernes betydning
Karin Hognestad og Marit Bøe står bak den tredje delstudien som ble presentert på konferansen. De har sett nærmere på hva styrerne gjør i sin daglige ledelse for å utnytte de ekstra personalressursene til å oppnå bedre pedagogisk kvalitet.
– Ledelse er viktig for utvikling av kvalitet, men hva er det egentlig lederne gjør som er viktig for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Vi har snakket med styrerne om dette og hvordan de har tenkt rundt det de har gjort, sier professor Marit Bøe.
Forskerne intervjuet fire barnehagestyrere fra tre ulike barnehager i perioden 2021 til 2023. Det ble gjennomført tre intervjuer med hver av informantene.
I første intervjurunde ble styrerne spurt om hvilke forventninger de hadde til økt grunnbemanning.
– De hadde tydelige forventninger om at det var noen handlingsrom som ville åpne seg med økt bemanning. Særlig at de ville få bedre muligheter til å drive faglig arbeid; få til flere faglige møter og jobbe mer faglig med personalet, forteller Hognestad.
Hva gjorde så styrerne for å utnytte at de hadde en ekstra personalressurs?
– Vi finner at de daglige lederhandlingene er viktige her, særlig handlinger som går ut på å organisere og koordinere det daglige arbeidet – også i dialog med personalet. Å skape strukturer og arenaer for kunnskapsutvikling og refleksjonsarbeid, da med sikte på forbedring av det pedagogiske arbeidet, har også vært viktig, forteller Bøe.
Endret møtepraksis
I intervjuene fortalte styrerne blant annet om hvordan de måtte gripe inn i oppsettet av vaktplaner.
– Det var litt motstridende ønsker fra personalet når det gjaldt hvordan man skulle utnytte den økte grunnbemanningen. Styrerne fortalte at de måtte stå i slike diskusjoner, og at dette var én struktur det måtte jobbes kontinuerlig med. Her var det viktig å være i dialog med hele personalet, forteller Karin Hognestad.
Styrerne snakket også om viktigheten av å gå i dialog med personalet og ta noen beslutninger rundt barnehagens møtepraksis.
– De endret på møtepraksisen. De så at nå kunne alle ansatte på disse avdelingene i større grad delta på møter. Det ble opprettet faggrupper som hadde jevnlige møter der man diskuterte faglige spørsmål og pedagogisk kvalitet. Styrerne ledet disse strukturene inne på avdelingene slik at man skulle få dette til. De var for eksempel opptatt av at når fagarbeiderne skulle på møter, så måtte også de få tid til å forberede seg, sier Hognestad.
– Det fremsto som at styrerne hadde veldig bevisste tanker om hvordan de måtte endre noen av strukturene for å utnytte at de var flere, legger Marit Bøe til.
Felles forståelse
Med flere ansatte ble det enda viktigere å bygge opp en felles forståelse av hva økt bemanning betyr for pedagogisk kvalitet, uttrykte styrerne videre.
– De brukte mye tid på å oppmuntre personalet til å dele sine perspektiver på pedagogisk kvalitet. De hadde også ganske høye forventninger til at de ansatte skulle delta i utforskende dialoger for å forbedre sin praksis. Her bidro styrerne med sin kompetanse – til å utfordre eksisterende praksis, sier Bøe.
I takt med økte forventinger til kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, ble det også økt behov for veiledning av personalet.
God opplæring av vikarer ble også viktig, opplyser forskerne.
Når personalet utvikler en felles «beste praksis», kan det skape utfordringer når ansatte må erstattes av vikar ved sykefravær fordi vikarene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre kvalitetsarbeid som har blitt del av den daglige praksisen, påpeker de.
– Dette krever mer opplæring og veiledning fra styrerne ettersom de har ansvar for å inkludere alle ansatte i kvalitetsutviklingsarbeid, sier Bøe.
Felles ansvar
Å utnytte personalressurser for å oppnå økt pedagogisk kvalitet, krever en lederpraksis der hele personalet bidrar i ulike dialoger som kan forbedre kvaliteten, oppsummerer forskerne. Og det kreves støtte fra styrer for å kunne ta et felles ansvar for de endringene som trengs.
– Ledelse er ikke ubetydelig, det spiller en rolle at arbeidet er forankret hos styrer. Det er også viktig at de øvrige ansatte involveres og at man skaper en felles forståelse av hva økt bemanning kan bety for pedagogisk kvalitet, sier Bøe.
Nye mulighetsrom
– Hva skjer videre i følgeforskningsprosjektet?
– Vi har tre artikler i prosess i ulike tidsskrift. Vi håper disse vil bli publisert om ikke så lenge. Vi jobber også med flere publikasjoner fra prosjektet, forteller prosjektleder Karin Hognestad.
– Hvilke tanker gjør du deg når du ser dataene fra prosjektet samlet?
– Det er bekymringsfullt at avdelinger med tradisjonell grunnbemanning er så langt fra å realisere bemanningsnormen inne på avdelingen i direkte arbeid med barna. Selv om det er mye viktig arbeid som personalet i barnehagen må ivareta også utenfor avdelingen, er det i det daglige arbeidet med barna at kvaliteten bygges.
– Vi ser i prosjektet at den økte grunnbemanningen gir nye og forbedrede mulighetsrom for å være i lengre samspillsprosesser med barn uten forstyrrelser, for å inkludere alle barn i lek og for å utvide forståelse og språk gjennom gode hverdagssamtaler. Da må også kontinuerlig faglig utvikling hos personalet, der alle er med, prioriteres. Dette er en viktig jobb for styrere og pedagogiske ledere, sier Hognestad.
