Nå skal det serveres mat og ansettes kjøkkenpersonell i de kommunale barnehagene i Arendal.Illustrasjonsfoto: Gettyimages
Snuoperasjon: Vil servere mat og ansette kjøkkenpersonell
Administrasjonen ønsket seg tilbake til matpakka, men bystyret i Arendal ville det annerledes. Samtidig vedtok politikerne å jobbe for å kunne forskjellsbehandle kommunale og private barnehager.
Under sist bystyremøte vedtok bystyret i Arendal, med Ap, Krf, Sp og Venstre i spissen, at matserveringen skal fortsette i de kommunale barnehagene. Kostpengene på 350 kroner opprettholdes, og politikerne skal finne ressurser til rundt 40 prosent stilling for å ivareta oppgavene knyttet til matserveringen.
Det kommer fram i saksprotokollen fra bystyremøtet, og saken er også omtalt i Arendals Tidende.
Vil favorisere de kommunale
Det ble også gjort et vedtak - mot stemmene fra Høyre, Frp, Krf, Venstre, Pensjonistpartiet og Demokratene - om å «...arbeide inn mot sentrale myndigheter for å endre finansieringsmodellen for private barnehager slik at kommunen kan sørge for god drift i egne barnehager uten å automatisk få større utgifter til private.»
Det får Hanne Mette Huseby, styrer i Læringsverkstedet Furukollen idrettsbarnehage, til å reagere.
– Alle barna er kommunens barn. Barnehagene har en helt sentral rolle når det handler om å utjevne sosiale forskjeller, og det er en kjent sak at Arendal har store levekårsutfordringer og mange fattige barn. Da blir mat i barnehagene et kjempeviktig virkemiddel, sier hun.
Det er ikke første gang Arendal kommune tar i bruk økonomiske virkemidler til fordel for sine egne barnehager: I 2021 var foreldrebetalingen 500 kroner rimeligere i de kommunale barnehagene. Noe som i ettertid viste seg å være i strid med lovverket, og kommunen må nå etterbetale drøyt 7,8 millioner kroner i tilskudd til de private barnehagene.
– Kommunen har jo forsøkt å forskjellsbehandle barnehagene tidligere, uten å få medhold. Og nå må de betale tilbake. Jeg synes det er trist, det strider mot hele likebehandlingsprinsippet, sier Huseby, og fortsetter:
– Det er også litt spesielt med tanke på at det er en overrepresentasjon av private barnehager i kommunen. Vi står for en stor del av tilbudet, og jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med kommunen. Derfor synes jeg det er rart at de prøver et slikt stunt. Jeg kan ikke forstå at de ikke ønsker at alle barna skal behandles likt.
– Positivt
Annonse
Sammen med kollega Eli Ann Tønnesen i Læringsverkstedet Eydehavn Naturbarnehage har hun engasjert seg i debatten rundt matserveringen i barnehagene, og publiserte nylig et leserinnlegg om temaet i Agderposten (krever innlogging). Der står det blant annet:
Bystyrets vedtak
1. Dagens ordning videreføres til ny ordning er på plass, basert på gode tilbakemeldinger fra foreldre. Mat i barnehagen er viktig for læring og gode oppvekstkår. Helsedirektoratets anbefalinger for mat og måltider i barnehagen er gode og viktige, og skal følges for å oppfylle intensjonen med å ha mat i barnehagene.
2. I første tertial og i HØP vil bystyret drøfte forbedringer av modellen. Det er ønskelig å legge inn en ressurs på rundt 40 prosent i de kommunale barnehagene for å ivareta oppgaver rundt matservering. Kommunedirektøren skal utforme en stillingsbeskrivelse, der det bør framgå at den økte ressursen må kunne brukes fleksibelt i den enkelte barnehage.
3. Dagens kostpris på 350 kr i måneden opprettholdes og skal gå i sin helhet til innkjøp av matvarer til tre måltider.
4. Arendal kommune vil arbeide inn mot sentrale myndigheter for å endre finansieringsmodellen for private barnehager slik at kommunen kan sørge for god drift i egne barnehager uten å automatisk få større utgifter til private.
«Selv har vi gode erfaringer fra matservering i barnehagen, og det gjennom mange år. Det krever ressurser, men det gir også god mulighet for pedagogiske opplegg på barnas premisser. Dette er opplegg og praksis som fortsetter hos oss. Vi mener å ha funnet gode løsninger for å balansere barnas behov for voksentetthet, og behovet for å ivareta rammeplanens krav til mat og måltider. Vi har også gode løsninger for næringsrik og balansert mat gjennom ukesmenyer. Disse ivaretar ernæringsmessige behov og kostnader. Menyene er utarbeidet i tråd med føringer fra kokker og ernæringsfysiologer som matansvarlig på huset samarbeider med gjennom året.»
– Vi mente det var synd at kommunen ville skrote ordningen etter bare en kort periode. At politikerne nå snur og velger å satse, er veldig positivt. Samtidig ser vi behovet for en ekstra ressurs for å jobbe med dette. Man skal jobbe lenge og målrettet for å klare å implementere mat og måltider i det pedagogiske arbeidet på en god måte, sier hun.
Huseby forteller at de har servert mat i Læringsverkstedet Furukollen idrettsbarnehage siden åpningen i 2010, og vært en fullkostbarnehage siden 2013.
– Mat og måltider hos oss tar utgangspunkt i matglede, mestring og barnas deltagelse. Å få til det er ikke gjort på noen måneder.
Samtidig sier hun at hun forstår at dette debatteres.
– Det er jo en betent sak. Alle er enige om at mat er viktig, samtidig som man tenker at det tar tid bort fra barna. Derfor er det veldig positivt at de ønsker å legge inn midler til kjøkkenpersonell. Jeg håper de får gjennomslag for det.
Ville øke kostpengene
Bystyrets vedtak gikk imot innstillingen fra administrasjonen, som ønsket å avslutte det pågående forsøket med matservering. I innstillingen ble det påpekt særlig to ting som stakk seg ut etter evalueringen, ifølge kommunedirektøren: Et tydelig behov for økt stillingsprosent til kjøkkenmedarbeider, samt bekymring over hvor ernæringsrikt og variert kostholdstilbudet egentlig er.
I behandlingen i bystyret gikk både Høyre og Frp inn for å øke kostprisen til 500 kroner. Men mens Frp ville at matserveringen skal inngå som en del av det pedagogiske arbeidet som allerede gjøres i barnehagene, fremmet Høyre et forslag om å ansette kjøkkenmedarbeider i inntil 35 prosent i alle kommunale barnehager.
Matservering en fanesak
Leder av oppvekstkomiteen i Arendal, Ingjerd Livollen (Sp), har hatt matservering i kommunale barnehager som en av sine fanesaker siden bystyret satte ned et eget barnehageutvalg.
– Først og fremst er jeg småbarnsmor, og utgangspunktet var at jeg ønsket matservering i min kommunale barnehage. Jeg jobbet for dette i fem år, men opplevde å bli møtt med motstand. Temaet ble heller aldri tatt opp politisk. Dermed tok jeg med meg saken inn i mitt politiske virke da jeg ble valgt inn i kommunestyret i 2019. Etter hvert kom det jo også flere stemmer inn i debatten, sier hun.
Ifølge vedtaket skal dagens ordning med matservering i barnehagene, der barnehagens grunnbemanning står for arbeidet, videreføres fram til 1. august. Da skal det ansettes kjøkkenpersonell i alle de kommunale barnehagene.
I saksframlegget til bystyret kommer det fram at å ansette kjøkkenmedarbeider i alle barnehagene tilsvarende rundt 40 - 50 prosent stilling vil for høsten 2022 bety en økning i budsjettet på rundt 1,1 millioner kroner. I 2023 vil det bety en helårsvirkning på budsjettene på rundt 2,5 millioner.
For posisjonspartiene har det vært viktig å holde kostpengene nede på 350 kroner per barn i måneden.
– Der har vi to ulike ønsker, vi og opposisjonen. Posisjonen ønsker et vedtak som står seg over tid, mens de borgerlige vil ha indeksregulering av kostpengene. Det synes vi blir for uoversiktlig, og ikke i tråd med det økonomiske verdensbildet akkurat nå. Vi må gi forutsigbarhet til foreldrene. Dessuten, har du flere barn er 500 kroner ganske mye. Da har du ikke mye å gå på.
Økning i tilskudd til private
Økningen i barnehagebudsjettene vil også øke tilskuddene til de private barnehagene. Ifølge barnehagefakta.no er det 40 private og 11 kommunale ordinære barnehager i Arendal. I 2024 betyr det økte utbetalinger til private barnehager med ca. 3,3 millioner (5 måneders effekt) og i 2025 ca 7,5 millioner (helårseffekt). Gitt at fordelingen barn mellom kommunale og private barnehager er slik den er lagt til grunn for tilskuddsåret 2022, ifølge saksframlegget.
– Dere vedtok også å jobbe for å endre finansieringsmodellen slik at kommunen kan sørge for god drift i egne barnehager uten å automatisk få større utgifter til private. Går ikke det mot prinsippet om likebehandling?
– For min del hadde jeg heller ønsket et vedtak om å endre inntektssystemet for kommunene. Vi har høy dekningsgrad i barnehagene våre, noe som slår uheldig ut økonomisk, sier Livollen, og fortsetter:
– Men det er klart vi ønsker like vilkår for barna våre. De private barnehagene har ligget lenger framme når det kommer til matservering i lang tid. Nå er det på tide at vi bidrar med penger for å styrke mattilbudet i de kommunale barnehagene, nettopp for å utjevne de sosiale forskjellene.