Teller på krona: Vil bruke 23,5 millioner på kjøkkenpersonell i alle barnehagene

– Mat i barnehagen er så viktig, av mange ulike grunner, og det er stor politisk vilje for å få dette til. Samtidig er det snakk om store kostnader, derfor må vi begynne i en ende.

Det sier Åse Birgit Løvdal (Ap), leder i oppvekstutvalget i Kristiansand kommune.

Matservering i barnehagene er et aktuelt tema blant politikerne, og ble nylig diskutert i oppvekstutvalget i kommunen. I dag blir det servert ett måltid om dagen i de kommunale barnehagene, mens barna har med seg én matpakke. De praktiske oppgavene knyttet til innkjøp og servering av mat er det personalet i barnehagen som tar seg av.

Innstillingen fra oppvekstutvalget endte til slutt på å redusere matserveringen fra fem til to dager i uka, og ansette en egen kjøkkenressurs til å ivareta serveringen disse dagene.

Det synes Ronny Myrene i FUB Kristiansand er for defensivt. Utvalget har vært med på å utforme forslagene politikerne nå diskuterer.

– Vi mener det bør ansettes kjøkkenpersonell i alle barnehagene, og serveres mat daglig - uten at foreldrene skal betale mer i kostpenger. Eventuelt en løsning der det legges på noe i kostpenger, men kommunen ivaretar de som ikke har råd, sier han.

Får FUB det som de vil, vil det koste kommunen 23,5 millioner. Saken skal behandles i formannskapet, deretter bystyret, i løpet av mai.

– Enorm effekt

Utgangspunktet er det Myrene omtaler som «Søgne-modellen»: Alle kommunale barnehager i tidligere Søgne kommune fikk tildelt midler til fagansvarlig mat, tilpasset barnehagens størrelse. Blant dem Torvmoen barnehage, som i 2018 fikk en egen kjøkkenansatt i 40 prosent stilling. Barnehagen og arbeidet der er omtalt i Fædrelandsvennen (krever innlogging).

Prosjektet handlet om at det ble ansatt en person som har ansvar for matlaging, innkjøp, og pedagogisk tilrettelegging knyttet til ernæring. Det ble begrunnet i fokus på tidlig innsats og at mye viktig arbeid skjer i barnehagen. I prosjektet ble det ansatt personer som har kunnskap og interesse for matlaging og ernæring. Dette gir mulighet for å bruke matlaging som pedagogisk opplegg og i større grad planlegge menyen. I tillegg frigjør det tid for andre ansatte til å være med barna, står det blant annet i saksframlegget.

LES OGSÅ:

Kommune mot strømmen: Ansetter kjøkkenpersonell i alle barnehagene

Styrer Siw Granroth i Torvmoen barnehage har bare gode erfaringer fra prøveperioden:

– Vi opplevde virkelig en enorm effekt, og at vi fikk til veldig mye med den ekstra ressursen. Dette hadde ikke vært mulig for oss om vi skulle brukt grunnbemanningen til den samme jobben, sier Granroth.

Hun forteller at de blant annet gjorde en avtale med lokal bonde om å høste overskudd av grønnsaker fra åker og nedfallsfrukt fra frukttrær, som så ble brukt i matlaging i barnehagen. Rester ble brukt til nye retter for å redusere matsvinn. En dag i uka hadde de fokus på ulike mattradisjoner med bakgrunn i ulike nasjonaliteter og allergitilpasninger.

– Jeg opplevde at vi jobbet veldig godt, og utnyttet ressursen godt. Matservering handler om mye mer enn kost og ernæring, med prosesser som ga barna et helt annet kunnskapsgrunnlag.

3000 fattige barn

Det går over 6000 barn i barnehage i Kristiansand kommune. Ifølge barnehagefakta.no er det 36 kommunale og 50 private ordinære barnehager i kommunen.

Foreldreutvalget for barnehager i Kristiansand (FUB) har vært en sterk pådriver for å få barnehagematen på det politiske sakskartet. Den skulle egentlig behandles allerede høsten 2020, men ble utsatt.

– Vil vil unngå at dette blir et prøveprosjekt; ordningen er allerede testet ut i tidligere Søgne kommune, og derfor går vi rett på sak, sier Ronny Myrene.

– Dere har jobbet mye med denne saken: Hva er det viktigste fra foreldrenes perspektiv?

– Det handler mye om å utjevne de sosiale forskjellene. Vi har blitt kontaktet av flere foreldre som har barn i kommunal barnehage, men som ønsker å bytte til privat barnehage på grunn av mattilbudet. Barn burde få like god mat uavhengig av hva slags barnehage de går i, sier Myrene, og legger til at Kristiansand kommune har over 3000 barn som vokser opp under fattigdomsgrensa.

Kostpengene i de private barnehagene varierer ifølge tall fra Udir mellom 125 og 550 kroner. I de kommunale barnehagene koster det 210 kroner måneden.

– Mange av de private er fullkostbarnehager. Slik det fungerer i dag, skaper det sosiale forskjeller. Slik vil vi ikke ha det.

LES OGSÅ:

– Vi trenger et kompetanseløft om mat og måltider i barnehagen

I saksframlegget peker FUB på at de ønsker å sikre at barna får et sunt og næringsrikt måltid om dagen. Videre at matboksene kan bli veldig ulike, ikke alle har økonomi, tid eller kunnskap til å lage sunne og varierte matpakker. Når maten tilberedes av ansatte i barnehagene er det forholdsvis enkelt å kunne tilby samme mat til barna uavhengig av familiens ressurser. De er opptatt av sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse, og hvordan et sunt kosthold legger et godt fundament for god helse videre i livet.

De to alternativene FUB mener er de beste, vil koste henholdsvis 23,5 eller 18,4 millioner kroner. Det andre alternativet innebærer å øke kostpengene til 280 kroner.

– Vi ber om 23 millioner kroner. Det høres mye ut, men jeg ønsker at politikerne ser på dette på innbyggernivå - det vil si 3900 kroner per barn. Det er et viktig bidrag til de aller minste i kommunen vår, uttaler han til Fædrelandsvennen.

Myrene påpeker også at kostpenger på 280 kroner ikke er en veldig høy pris.

– Vi ser i dag at det å lage en sunn og variert matpakke med både yoghurt og frukt til under den prisen, er vanskelig.

Bemanning

Et annet viktig poeng flere trekker fram, er hensynet til bemanning.

Utdanningsforbundet påpeker blant annet at: Det oppfattes som temmelig unisont fra de ansatte på gulvet i barnehagesektoren at grunnbemanningen ikke er god nok til at pedagogisk personale skal tilberede mat, vaske og rydde opp etter måltider og i tillegg stå for all praktisk forberedelse rundt måltidene. Knappe ressurser bør brukes på den pedagogiske virksomheten.

– Økt grunnbemanning er noe også vi i FUB jobber med hele tiden. Vi ser også det å ansette kjøkkenpersonell i sammenheng med sykefraværet i sektoren. Dette handler også om sysselsetting i kommunen, så det er mange aspekter som må tas med i beregningen, sier Myrene.

– Dere mener kommunen bør bruke 23,5 millioner på et bedre mattilbud i barnehagene. Er det realistisk?

– Vi håper det. Flere av partiene har meldt om et stort engasjement om saken.

– Hva tenker du om innstillingen fra oppvekstkomiteen?

– Det er for defensivt. Da vi hadde møte i forkant av behandlingen var ikke dette et alternativ. Vi har forståelse for at de har økonomiske rammer å forholde seg til, men dette er for dårlig.

LES OGSÅ:

Overrasket over dårlig kunnskap om mat og måltider

Politisk vilje

Blant politikerne er det stor enighet om at man ønsker matservering med kjøkkenressurs alle dager, men dette er det ikke økonomiske rammer til i dag. Derfor må saken vurderes i forbindelse med kommunebudsjettet som skal behandles i mai, skriver Fædrelandsvennen.

Leder av oppvekstutvalget, Åse Birgit Løvdal (Ap), sier dette om innstillingen:

– Det er bred, politisk enighet om å få dette til - men avgjørelsen må tas i sammenheng med budsjettprosessen. I utvalget var det bred enighet om at dette er viktig - og at matservering ikke er blant kjerneoppgavene til grunnbemanningen. Men vi må begynne i en ende. Dette blir en start.

Løvdal er selv utdannet barnehagelærer, og jobbet i barnehage på 70-tallet.

– Da hadde vi kokk. Så forsvant det mer og mer, før vi nå har begynt å diskutere å ta den tilbake igjen. Det er positivt.

LES OGSÅ:

Serverte mat i tre måneder - nå vil de skrote ordningen

Løvdal tror ikke det vil være store uenigheter om intensjonen i den videre politiske behandlingen. Men det koker ned til et spørsmål om penger.

– Akkurat nå er det politisk vilje til å få til dette. Om det fremdeles er det til høsten, gjenstår å se.

– FUB-lederen forteller om foreldre som vil bytte barnehage på grunn av mattilbudet. Er det en heldig utvikling?

– Som Ap-politiker skulle jeg selvsagt ønske kommunen hadde flere kommunale barnehager enn vi har i dag. Samtidig har vi mange gode private barnehager. Men vi kan ikke bruke kommunens ressurser til å betale for kjøkkenpersonell i de private barnehagene.

Hun peker på at kostprisen jevnt over er høyere i de private barnehagene enn i de kommunale. Gjennomsnittet blant de private barnehagene er 286 kroner - 86 kroner mer enn i de kommunale.

– Vi kunne satt opp kostpengene, men det ville ikke vært alle som har råd til det. Det er viktig for oss å holde på 210 kroner. Samtidig har vi en klar målsetting om at dette skal komme på plass.

LES OGSÅ:

Kostpenger: – Vi serverer ikke makaroni med ketsjup

– En god start

I dag serverer Torvmoen barnehage, i likhet med de andre barnehagene i kommunen, et måltid om dagen. Det er det de barnehageansatte som tar seg av. I tillegg har barna med seg en matpakke.

– Vi kan jo fremdeles gå i åkeren, men vi har ikke mulighet til å følge opp på samme måte. De ansatte må effektivisere tiden de bruker på kjøkkenet. Vi får ikke til å inkludere barna i mat og måltider på den samme måten.

– Oppvekstutvalget går for en forsiktig start, med å ansette kjøkkenpersonell - men redusere matserveringen fra fem til to dager. Er det nok?

– Jeg tenker at det er en god start. Vi hadde en 40 prosent ressurs, og hadde veldig stort utbytte av det. Kontrasten blir større de øvrige tre dagene med en slik løsning, sier styreren, og fortsetter:

– De ansatte vil få mer tid til å jobbe pedagogisk med barna, og det er veldig bra! Samtidig vil vi miste en del av det vi også ser som veldig viktig: Å utjevne den sosiale forskjellen. Vi ser at matpakkene til barna er forskjellige. Samtidig skjønner jo også vi at det er et spørsmål om økonomi.