I strategien Barnehagen for en ny tid skriver regjeringen
at de vil «vurdere strengere regulering av kostpenger i barnehagene». De frykter at variasjoner i kostpenger kan bidra til ulike vilkår for kvaliteten
på mattilbudet i barnehagene og for foreldrenes valg av barnehage.
«Regjeringen ønsker ikke at kostpenger skal
være en driver for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller. Regjeringen
vil derfor vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i
barnehager. Dette kan for eksempel være å avgrense hvilke kostnader som kan
dekkes av kostpengene. Som del av dette utredningsarbeidet er det behov for å
øke kunnskapsgrunnlaget om mattilbudet i barnehagene» heter det i strategien.
NHO Geneo, som har 480 private medlemsbarnehager, frykter på sin side at strengere regulering av kostpenger vil gi mindre valgfrihet og
dårligere mat i barnehagene.
Torsdag inviterte de til debatt under Arendalsuka om nettopp barnehagemat.
– Ikke mål å redusere kvaliteten
Panelet besto av Arbeiderpartiets Øystein Mathisen og Fremskrittspartiets
Himanshu Gulati, som begge er medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, samt Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i
Norlandia Barnehagene.
Aller først ble Aps representant bedt om å utdype hva
regjeringen legger i formuleringen om at kostpenger ikke skal være «en driver
for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller».
– Mat er kjempeviktig i barnehagen, og jeg synes også det
er helt rett at man skal ha en holdning rundt dette når man lager en barnehagestrategi.
Og så har regjeringen sagt i strategien at man må hente inn noe mer informasjon om
mattilbudet i barnehagene – altså styrke kunnskapen på dette området – før man
eventuelt gjør noe.
– Men det er ikke et mål om at man skal sette et tak
som vil begrense muligheten for å tilby god mat i barnehagene, sa Mathisen.
Han pekte på at barnehager i snitt tar i overkant av 300
kroner i kostpenger i måneden, og at de aller fleste som tar mer ligger under 600 kroner.
– Så er det noen få barnehager som ligger høyt over det
igjen. Nå
har vi satt ned maksprisen for en barnehageplass til 2000 kroner i måneden, og når de som tar mest i kostpenger,
tar rundt 1000 kroner, så tilsvarer det altså halvparten av maksprisen for en
barnehageplass. Så å innhente mer kunnskap og se på dette, synes jeg er greit.
Ap-politikeren gjorde det også klinkende klart at han ønsker seg skolemat
på alle skoler.
– Jeg synes at denne debatten også bør handle om hvordan
vi skal få skolemat, slik at man kan ta de gode matvanene man har i barnehagen med
inn i skoleløpet, sa han.
Skille seg ut
– Tilbake til det som står i strategien om at
kostpenger ikke skal være en driver for sosiale forskjeller. Vet dere at dette
er tilfellet? spurte debattleder Lena Verås Eriksen som er kommunikasjonsdirektør
i NHO Geneo.
– Jeg vil si at det er veldig uheldig hvis nærbarnehagen
ikke blir aktuell for noen fordi den har mye høyere kostpris enn en barnehage
som ligger lenger unna, svarte Mathisen.
– Men vet dere at dette er tilfellet?
– Det må vi som sagt innhente mer kunnskap om, slik at
man kan ta gode avgjørelser på dette feltet. Ingen konklusjoner er trukket. Målet
må være at kostprisen ikke skal bli avgjørende for hvilken barnehage noen kan velge,
men at man skal ha god mat i alle barnehager.
Før debatten hadde kokk Frode Selvaag, konseptutvikler
for «Et godt måltid» hos Læringsverkstedet, holdt innlegg om hvordan de jobber
med mat og måltider i deres barnehager og betydningen av å etablere gode vaner
tidlig.
– Det er mange gode argumenter for hvorfor et godt mat-
og måltidstilbud i barnehagen er viktig, enten det gjelder sosial utvikling
eller å hjelpe småbarnsforeldre litt i tidsklemma, sa FrPs Himanshu Gulati da
han fikk ordet.
– Vi i FrP er ikke like bekymret som Ap for negative effekter
av at barnehager kan prøve ut ulike modeller og også strekke seg litt for å skille
seg ut og gi et godt mattilbud. Vi tror det er bra å ha den åpningen og at lokale
tilpasninger er lov, sa han.
3000 måltider
Norlandias Kristin Voldsnes pekte på at barn spiser om
lag 3000 måltider i barnehagen i løpet av barnehageårene, og at barnehagene gjennom
å tilby god og næringsrik mat kan spille en viktig rolle når det kommer til å
utjevne sosiale forskjeller.
– Vi vet at det skapes sosiale forskjeller rundt matpakker,
sa Voldsnes og pekte på at det ofte er stor variasjon med tanke på innholdet i matpakkene
barna har med hjemmefra.
– Det er et paradoks at Arbeiderpartiet ønsker et skolemåltid,
mens i barnehagene ønsker dere en makspris og at den skal være så lav at vi må innføre
matpakker igjen, la hun til.
I Norlandias barnehager får barna servert flere måltider om dagen. I sine svenske barnehager opplever de at barna er mer sultne på
mandager enn på fredager, fortalte Voldsnes.
– Kanskje fordi de ikke får i seg den maten de bør hjemme?
Dette bør vi snakke om, sa hun.
– Ikke lavest mulig
– Det er ikke et mål å ha lavest mulig kostpenger eller
at kvaliteten skal reduseres. Vi ønsker god mat i barnehagene. Vi ønsker også
god mat i skolen, og jeg er litt irritert på egen regjering for at de ikke har klart å
få til det enda, kontret Mathisen.
– Men det vi også må være oppmerksomme på er når mat blir
kostnadsdrivende, som gjør at noen kanskje ikke kan ta del i den gode kvaliteten.
Og hvis man fra regjeringens side mener dette er viktig, må man kanskje også se på
hvordan vi finansierer god barnehage- og skolemat. I skolen har vi sagt at man
ikke skal ha en pris for foreldene fordi det kan være ekskluderende for de
som ikke har råd. Det perspektivet må vi også ta inn når vi snakker om barnehagemat,
sa han.
Ifølge Utdanningsdirektoratet betalte foreldre i gjennomsnitt
332 kroner i kostpenger i kommunale barnehager og 395 kroner i private
barnehager i 2023.
– Jeg tror egentlig ikke at problemet er så stort. For
når du ser oversikten over hvor mye barnehagene tar i snitt, og at
majoriteten som ligger over snittet ikke er så mye over, så er det ganske likt
hvor mye som tas i kostpenger, sa Ap-politikeren.
– En ting man kan se på er moderasjonsordninger. Vi har moderasjonsordninger for prisen på en barnehageplass. Noen kommuner tilbyr også moderasjon på
kostpenger, det er kjempebra og burde vært et tilbud til alle, sa Mathisen.
Mattilbud og
kostpenger blir en liten del av det store puslespillet av et barnehageforlik som Ap og resten av stortingspartiene skal forsøke å lande til høsten, opplyste han. Like før sommerferien ble nemlig alle partiene enige om føringer for det videre arbeidet med ny barnehagelov. I
slutten av august skal de møtes igjen for å fortsette samtalene om et eventuelt
nytt forlik.
– Jeg kommer i hvert fall til å argumentere for at
vi både i barnehage og skole skal ha god kvalitet på maten, sa Mathisen.
Kristin Voldsnes mente dette var gode signaler fra
Ap-politikeren.
– Men; det at vi står her nå handler også om en mistanke
blant politikere på venstresiden om at kommersielle aktører har tjent penger på
mattilbudet, altså en mistanke om at ikke alle penger til mat har gått til dette, men at vi har
tatt ut noe der. Det er feil. Det er også slik at i de aller fleste barnehager er
det foreldrene som bestemmer hva matprisen skal være, det er demokrati, sa hun.
– Jeg vil trekke frem at mange private har investert i
kjøkken, i kompetanse og også har fått inn tverrfaglighet i barnehagene.
Barnehagelærere klarer ikke alt, derfor er det viktig å få inn kokker og andre som
har en annen spisskompetanse.
Lave skuldre
Mathisen opplyste avslutningsvis at det aller viktigste for hans parti
når man skal forsøke å få til et bredt barnehageforlik, er å lande et styrings-
og finansieringssystem som sikrer ro og forutsigbarhet i sektoren.
– Vi har lave skuldre på alle ting som skal diskuteres, sa Ap-politikeren,
og påpekte at de ikke kommer til å legge ned noe veto når det gjelder kostpenger.
– Men jeg tror det er viktig å innhente mer kunnskap om mattilbudet
i barnehagene. For jeg tror det er et potensial for å satse
mer på mat i barnehage. Når vi snakker om de store utfordringene vi har med
sosial ulikhet og folkehelse, er dette en del av løsningen.
Ønsker økt tverrfaglighet
FrP har uttrykt sterk misnøye med regjeringens forlag til
nytt styrings- og finansieringssystem som ble lagt frem i fjor høst. Derfor
er Himanshu Gulati glad for at det nå blir samtaler om et mulig nytt barnehageforlik.
– Så gjenstår det å se om vi klarer å bli enige. Det som
er viktig for oss er at foreldres valgfrihet består. I det perspektivet er også
mattilbudet viktig fordi det er med på å gi foreldrene et grunnlag når de skal
velge barnehage for barna sine, sa han.
– Vi er også veldig opptatt av å opprettholde en reell økonomisk
likebehandling av private og offentlige barnehager. Det var det som gjorde forrige
barnehageforlik så vellykket – og at vi fikk en storstilt utbygging som gjør at
vi har barnehager over hele landet av god kvalitet. Vi mener at de kuttene og innstrammingene
som har blitt pålagt private barnehager under Ap- og Sp-regjeringen har vært
med på å skape en uro som vi nå ser i sektoren. Forhåpentligvis kan vi med
disse samtalene og en eventuell enighet legge denne uroen bort og bli enige om
noen prinsipper som kan stå seg over lang tid, la han til.
Kristin Voldsnes pekte på at debatten omring private barnehager har vært svært polarisert de siste årene.
– Det er godt å høre at det er mer innestemme i debatten nå,
og at man kanskje kan dreie diskusjonen over på hva barnehage faktisk skal være
fremover.
– Private barnehager, enten vi er kommersielle eller har
en annen eierform, er svært opptatt av at barnehagene skal være mer enn et
samfunnsmandat, men å romme samfunnsoppdraget. Da må vi gjøre noe med utdanningen,
vi må gjøre noe med rekrutteringen og også få en tverrfaglighet inn i
barnehagene, slik at vi kan møte de utfordringene barnehagene står overfor i
årene fremover, la hun til.
