Gir fire gode råd om småbarn og skjermbruk

Medietilsynets tall fra 2016 viser at 96 prosent av norske barn mellom ett og åtte år har tilgang på tv, og at 84 prosent av dem har tilgang på et nettbrett.

Tallene fra foregående undersøkelser viser at tilgangen også for de minste barna har økt de siste årene. 

Førsteamanuensis: Kjenner bare tristhet

I forrige uke skrev tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Per Bjørn Foros, følgende i en kronikk om den digitale barndommen:

«Jeg slår meg ikke til ro med at den digitale verden skaper undring, læring og samspill som ikke kan ivaretas like godt på andre vis. Når ettåringen overlates til skjermer og tastaturer, kjenner jeg bare tristhet, og det kribler i meg etter alternativer.»

• Les også: Selve livet?

Kronikken skapte debatt på facebooksiden til barnehage.no.

«Poenget her er vel hvor tidlig behøver man å introdusere nettbrett m.m for små barn. Vi vet faktisk ganske mye om hvordan hjernen reagerer på dette. Blant annet stimuleres hjernens belønningssenter med mye dopamin og vi vet også at hjernen aktiveres på en dårligere måte ved læring igjennom nettbrett m.m. enn for eksempel penn og papir,» skrev en av leserne.

Vil ikke gi dårlig samvittighet

Hos Barnevakten, en ideell organisasjon som jobber for at «barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte», er konsulent Hege Kaspersen tydelig på at man ikke ønsker å skremme foreldre eller gi dem dårlig samvittighet fordi de slipper de minste barna til med tv, mobil eller nettbrett.

– Vi prøver å balansere utfordringene med nett og tv med at det også er mye positivt ved det. Det ligger masse ressurser på nett, og det er en kilde til masse lek og moro. Det er også en viktig kilde til å få ny kunnskap, sier Hege Kaspersen og legger til:

– Jeg er selv utdannet førskolelærer og har jobbet som pedagogisk leder og styrer i barnehage, og jeg har sett hvordan for eksempel Google kan brukes som et fantastisk verktøy. Utfordringene rundt barns skjermbruk er veldig mye knyttet til tidsbruken og det å finne passende innhold.

• Les også: – Digital danning – før digital utdanning
• Les også: – En god rammeplan for bruk av digitale verktøy
• Les også: Dobling av nettbrett i barnehagene

Vanskelig å sette grenser

Kaspersen understreker at det er ulike meninger blant fagfolk om hvor mye som er passe skjermtid for de yngste. 

– Samtidig er tidsbruken noe av det vi foreldre synes det er vanskeligst å sette grenser for. Medietilsynets tall viser også at det er mye diskusjon og krangling i hjemmene knyttet til dette med barn og unges skjermtid.

Her er budskapet at foreldre så tidlig som mulig må reflektere over hvilke rammer man vil ha hjemme, både for store og for små, og våge å være tydelig i grensesettingen.

– Barn under skolealder, og spesielt barn 0-3 år, har ikke mye tid til skjerm i hverdagen. Det er så masse viktig som skjer i barns utvikling de første leveårene, så bare av den grunn så er det ikke mye tid igjen til skjermbruk. Tid til samspill med andre, å være i fysisk aktivitet, trene motorikken, nok tid til måltider, tid til bearbeiding av inntrykk og opplevelser, tid med foreldre og søsken og nok tid til søvn er avgjørende for en sunn utvikling, sier Kaspersen.

For foreldre kan tidlig grensesetting være en god investering, på flere måter. 

– Hvis voksne tør å sette grenser mens barna er små, legger de et godt grunnlag. Da blir det lettere å sette grenser senere også, sier Hege Kaspersen, som samtidig minner voksne på å være gode forbilder.

Kan styre innholdet

Hun sier at foreldre ikke alltid er bevisste på at de minste barna er på nett når de ser filmer på nettbrettet. Det øker risikoen for at barna blir eksponert for materiale som ikke er egnet for små barn.

I aldersgruppa 1-8 år er Youtube den kanalen som er mest brukt, fulgt av NRK Super og Netflix. Selv om ettåringen begynner med å se noe helt uskyldig på Youtube, kan innhold beregnet for helt andre aldersgrupper ligge bare et par klikk unna. Det er heller ikke helt uvanlig at innhold beregnet for små barn blir manipulert. For eksempel finnes det på Youtube Postmann Pat-episoder med lydspor som med et røft språk forteller historier om Postmann Pat som rusavhengig.

–  Vi anbefaler  at foreldre via innstillinger setter på «begrenset innhold-modus»  slik at man får gjort YouTube litt mer barnevennlig. For barnehagebarn kan man som foreldre også styre helt hvilke YouTube filmer barna skal ha tilgang til for eksempel gjennom appen Huvi.

Bør være i nærheten

Men foreldre bør uansett være i nærheten og ha kontroll med hva som foregår på nettbrettet, og snakke med barna om det de opplever gjennom film og spill, sier Kaspersen.

Barnevakten mener det er avgjørende for barns skjermopplevelse at foreldre tar seg tid til – og tilrettelegger for – godt innhold, og at man tilrettelegger innhold ut fra barns modenhet. 

– Vi anbefaler å følge aldersgrenser og i tillegg sette seg inn i innholdet i apper, spill og filmer før man tar stilling til hva barna skal få bruke tid på. På barnevakten.no finner foreldre anmeldelser på både apper, spill og filmer til barn fra 0 til 16 år, sier Hege Kaspersen.

Skjermavhengige voksne

Et annet område som kan oppleves som utfordrende er de voksnes egne bruk av skjerm når de er sammen med barna.

Det kan være foreldre som «bare skal svare på en mail» mens de spiser middag. Eller som sitter og fikler med mobilen mens de er med barna på lekeplassen.

– Det handler om at vi som rollemodeller er litt avhengig av skjermer. Vi har ikke supergode tall på hvor stort problemet er, men i Medietilsynets undersøkelse i 2016 er det en god del barn mellom 9 og 16 år som klager på at vi voksne er for mye på mobil og internett.  Jeg er selv mamma til tre barn mellom to og åtte år, og kjenner litt på det. Jeg har også mange venner som snakker om at dette er utfordrende. Så hører vi også at jordmødre og sykepleiere kan synes det er en utfordring å få enkelte nybakte foreldre til å ha fokus på å bli kjent med barnet sitt, og ikke bare fortelle omverden om det, sier Hege Kaspersen.

Når det gjelder å være gode forbilder, er nettmobbing et annet tema som Barnevakten oppfordrer voksne til å ha et bevisst forhold til.

– Det er lett å le av noen eller kommentere noe dumt som noen gjør på tv eller i en film på nett. Vi er viktige rollemodeller, og barna tar ofte etter foreldrene sine, sier hun.

Fire råd

Barnevakten har utarbeidet fire råd for småbarn og skjermbruk:

1. Vær sammen med barnet om medieopplevelsene. Bruk tid sammen med barnet og bruk tid på å snakke med barnet om opplevelsene.

2. Skap tydelige rammer! Hvor er det greit med skjerm, når er det greit med skjerm, og hvilke tjenester er greit å bruke?

3. Sett deg inn i tjenester, teknologi, innhold og aldersgrenser.

4. Vær et positivt forbilde.

Ikke bekymret

– Er det sånn at småbarn og skjermbruk er noe som bekymrer dere?

– Nei, vi er ikke så fryktelig bekymret. Lar vi stemmene på nettet snakke mer enn oss selv, er det ikke bra. Men har du foreldre som tar ansvar og som passer på at man får rikelig tid til andre viktige ting i livet, tror vi ikke at det er noe skummelt. Jobbene i framtida er mer digitale enn de er nå. Vi er tilhengere av både internett og skjermer. Men skal det brukes på en trygg og bevisst måte, må de voksne fra starten ta gode og smarte valg og lære barna å gjøre det samme, sier Hege Kaspersen i Barnevakten.

• Barnevakten møter gjerne foreldre og barnehageansatte i barnehagen. Der kan de holde foredrag og på annen måte spre informasjon og fakta om barn og skjermbruk. – I en slik sammenheng er det også verdifullt at voksne får snakke om felles utfordringer. Ofte føler man seg ganske alene med disse spørsmålene, og vi erfarer på våre temakvelder at småbarnsforeldre har stort behov for å snakke sammen om dette temaet, sier Hege Kaspersen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.